torsdag 24. juli 2008

Dette er faktisk ikke bloggpåfyll...

... det er bare et helt nydelig kort jeg fant på Postsecret, og som det er dumt om noen skulle gå glipp av:


Etter hele fire dager uten internett har jeg savnet bloggverden stort. Det var derfor en glede å finne dette postkortet på en av de mange uleste blogginnleggene som ventet.

Det er nemlig akkurat slik jeg ønsker at min kommende husbond skal være. En som liker alle mine feil og mangler, både på innsiden og utsiden. Og som skriver det på et postkort.

Han kan forøvrig slenge på at han elsker at jeg røyker som en svamp, at jeg har arr på huden og at jeg aldri blir helt gyldenbrun.

søndag 20. juli 2008

Å ikke ville sove

Akkurat nå vil jeg heller drømme i våken tilstand.

Det er en blanding av hva som har skjedd, og hva som kan skje. Hendene og kyssene er slik de var, tryggheten og selvsikkerheten er slik jeg ønsker.

Han holder rundt meg, akkurat sånn jeg liker det. Jeg er beskyttet mot alt i disse armene. Kyssene er følelser. Vi snakker lett, han forteller meg små ting jeg ikke vet, jeg snakker om de store tingene jeg føler. Han synes ikke jeg er kjedelig, jeg synes ikke han er skremmende.

Noen ganger sitter vi bare stille sammen, kanskje han stryker håret mitt bak øret eller han holder meg på halsen.

Og han er en jeg kan se rett i øynene, en som tåler å se hele meg. Jeg kan stå der naken, og han vil fortsatt elske meg.

Vi flettes sammen, denne drømmemannen og meg. Vi blir til ett, og jeg trenger aldri være redd for at vi skal miste hverandre. Jeg blir trygg på at det er riktig, på at vi vil vare. Og jeg glemmer tanker om at jeg ikke er skapt for monogami eller forhold. Jeg glemmer redselen for å bli såret, eller redselen for at han skal bli lei av meg.

Og han trenger aldri å dra. Og jeg trenger aldri å ligge alene i sengen min igjen.

lørdag 19. juli 2008

Feriemodus

Endelig kom ferien til meg også! Jeg kommer ikke til å kutte ut å skrive her, men i tilfelle det går noe lang tid mellom innleggene gir jeg dere følgende gave:

Sia - Breathe me.



Det er verdens nydeligste sang. Jeg har den på repeat og den surrer rundt i hodet mitt selv når jeg ikke har mulighet til å virkelig høre den. De av dere som har sett Six Feet Under vet at man automatisk får tårer i øynene også.

Vel. De som lurer på ferieplanene skal få vite at jeg reiser til Lillehammer i dag, Nordfjordeid (huhei) på søndag, også venter enda litt tid i Lillehammer og Fredrikstad etterpå. Tre uker kommer til å gå fort, så jeg har tenkt å nyte dagene time for time.

Jeg skulle forresten gjerne hatt noen gode idèer på hva en familie kan gjøre i Nordfjordeid, men jeg har en følelse av at det er litt vanskeligere enn tips om Trondheim?

Hasta la vista, baby! (eller hva man sier)

fredag 18. juli 2008

Et meme

Esquil har tagget meg, og jeg er en veloppdragen pike som ikke vet å si nei (selv om jeg frykter dette vil ta lang tid).

Så. Here goes.

Hvilken post i bloggen din er bloggens mest kommenterte, og hvorfor?
En gang i skuddåret får jeg rett oppunder 30 kommentarer. En gang har jeg fått akkurat 30, og det er, ikke uventet, innlegget hvor jeg ønsker en date. Jeg regner med det er nysgjerrighet, en litt blogghoreoverskrift og det faktum at jeg er en drømmedate som gjør kommentarene.

Hvilken post i bloggen var den første som ble så mye kommentert at du ble overrasket?
Jeg ble egentlig overrasket den første gangen noen utenom de jeg kjente kommenterte. Hadde aldri trodd jeg skulle få kommentarer fra "fremmede". Min første ukjente kommentator var LordX, noe jeg følte var ganske greit.

Hvilken post i bloggen ville du helst at statsministeren (eller en annen med makt) skulle lest?
Dette forutsetter at man faktisk skriver noe som statsministeren burde lese. Noe han kunne gjøre noe med, på en måte. Og dere vet at dette ikke er en slik blogg. Jeg har da vel aldri skrevet noe politisk i mitt liv. Men om han skulle lese noe måtte det blitt denne eller denne. Da kunne han kanskje gitt noe mer ressurser til rusomsorgen, evntuelt ikke kuttet ut noe.

Hvilken post i bloggen ville du helst at drømmedama/mannen skulle lest?
Hvis han vil ha en oppskrift for å sjarmere meg kan han jo ta en titt her. Det er en gammel liste, men enkelte av punktene består fortsatt. Vil han lære om meg (på godt og vondt) kan han kikke her, eller han kan kikke på smaken min her.

Hvilken post i bloggen har best bilder av deg selv?
Jeg liker at folk kan se de nyeste bildene av meg, fordi det er de jeg føler er mest ekte. Dere finner det nyeste i posten om Trondheim.

Hvilken post i bloggen har de beste kommentarene?
Jeg elsker alle kommentarene mine! De som brenner seg mest fast er de som skriver at de blir berørte av det jeg skriver.

Hvilken post i bloggen har kommentar fra den mest kjente personen?
Ingen kjendis har skrevet kommentar her, gitt.

Hvilken post i bloggen ligger på toppunktet i leseutviklingen?
Jeg fikset meg statcounter for ikke så lenge siden, så jeg er ikke helt kjent med dette... men det ser ut til at Trondheim-posten ligger øverst nå. Regner med det er fordi det er bilder av tre superhotte damer der.

Hvilken post i bloggen blir oftest funnet av søkemotorene, og hva søker folk på?
Det er mistenkelig mange som søker på mirakel+blog. Det gjør meg litt redd for at jeg er enda mindre anonym enn jeg tror (joda, jeg prøver ikke å være anonym, men helt greit at kommende svigerforeldre ikke leser her).

Ellers er flere interesserte i intimpiercing, Derren Brown, edderkopper, jobbintervjuer og kløfter.

Hvilken post i bloggen er mest undervurdert?
Øh. Jeg er en av disse som føler meg vurdert til akkurat den jeg er. Hverken over eller under.

Hvem tagger du?
Sorgenfri og Confiteor.

onsdag 16. juli 2008

Hvordan Trondheim setter seg i hjertet ditt

Du reiser med gode venner...


(fra venstre: Confiteor, meg og Marit)




Du gjør uvante ting...





Du unner deg litt luksus...




Du ser steder du ikke har sett før...









Du møter mennesker du ikke har møtt før...


Og du nyter friheten...






Nidarosdommen var like storslagent som jeg hadde trodd, byen var enda bedre. Trondheim, jeg kommer tilbake.

torsdag 3. juli 2008

Flytting

Siden jeg alltid er ute i god tid har jeg begynt å pakke ned leiligheten min. Joda, det er en måned til jeg skal flytte, men det er aldri dumt å begynne tidlig.

Å ha pappeskene fremme igjen får meg til å tenke på sist gang jeg flyttet. Det er akkurat to år og to måneder siden nå. Jeg sto i leiligheten jeg hadde delt med min store kjærlighet. Leiligheten hadde fargene vi hadde valgt, møblene vi hadde kjøpt sammen og fremtiden vår satt i veggene.

Rundt meg svinset hunden min, jeg trodde fortsatt at jeg skulle ha han da. Jeg pakket så fort, husker jeg. Som at jeg hadde dårlig tid. Og det hadde jeg jo. Det hadde vært slutt i flere måneder, jeg hadde brukt lang tid på å finne ny leilighet. Jeg kan ikke huske at jeg gråt, men det gjorde jeg nok. Såvidt jeg vet gråt jeg hele tiden de første månedene.

Ingen av oss likte tanken på at jeg skulle flytte. Han hadde dårlig samvittighet, og var nok ikke riktig sikker på valget sitt. Jeg ville bare ha ham, ingen andre. Men jeg hadde bestemt meg for å vente, jeg hadde en plan. Jeg skulle vente et år, så skulle han nok komme tilbake. Han trodde kanskje han trengte noe slik selv også, sa han. Han håpet dette bare var en pause, at det ikke ville vare evig.

Jeg brydde meg ikke om at han hadde ny kjæreste da, og det gjorde vel egentlig ikke han heller.

Men så fant jeg leilighet. Han var med når jeg fant den. Satt i bilen og ventet hele den timen det tok. Og han holdt meg når jeg gråt, også når han forsto at det var av glede. Og vi fikk det plutselig så fint sammen. Vi holdt hender, flørtet og tullet. Han hjalp meg å finne nye møbler, og kjøpte to lilla puter til soverommet mitt. Når vi var inne i leiligheten for første gang gnistret det mellom oss, jeg kjente det helt inn i magen.

Jeg husker at jeg lå på sengen min i den nye leiligheten. Han sto over meg, og vi klemte hardt. Det lå mye i luften, og det var tydelig at han måtte kjempe med seg selv. Jeg var litt lykkelig akkurat da. For da trodde jeg helt sikkert at han kom til å finne tilbake til meg.

Og uten at jeg visste det var det avskjeden vår. Et år kom og gikk, men han kom aldri tilbake. Jeg sluttet å vente.

Nå pakker jeg ned denne leiligheten. Stedet som har betydd så utrolig mye for meg. Singelleiligheten min, kaller jeg den. Her har jeg bodd i to år. To år uten kjæreste, to år med gjenvunnet selvstendighet. Og kanskje litt personlighet.

Jeg er ikke den jenta som flyttet inn lenger. Jeg går ikke med et hull i magen og venter på han som gjorde det slutt. Jeg har skrudd inn skruer selv, satt sammen et stuebord (med god hjelp av søster) og jeg har montert en lampe selv. Jeg har nytt mitt eget selskap, og jeg har sakte, men sikkert, glemt han.

Den nye leiligheten har nye muligheter. Nå skal jeg gå fra aleneboer til samboer igjen, om enn med en venninne. Vi skal være single sammen, og vi skal bo i byen. Og jeg skal fortsette selvstendigheten min, og jeg skal være meg selv.

Og selv om pappeskene gjør meg litt vemodig, er jeg glad jeg er kommet hit.

tirsdag 1. juli 2008

Trondheim


Så, jeg reiser til Trondheim neste helg. Fly og hotell er bestilt, venner har lovet sin deltakelse og jeg har allerede planlagt de fleste antrekk. Jentetur til bartebyen, faktisk. Det må bli stas.

Vel, siden dette er mitt aller første møte med Trondheim trenger jeg noen tips. Det er allerede planlagt et besøk i Nidarosdomen, en gåtur over den røde broen og besøk på så mange restauranter og puber vi rekker.

Men jeg vil høre med dere som kjenner byen. Hvilke steder man være? Har dere et typisk "har-du-ikke-vært-der-kan-du-ikke-si-du-har-sett-Trondheim"-sted? Kanskje en cafè, butikk, et museum? Eller kanskje du vet om en lekker mann jeg kan sikle på?

Som takk for eventuell deltakelse kommer jeg til å legge ut bilder av eventyret når den tid kommer. Men, then again, bilder kommer antageligvis uansett, uavhengig om jeg får svar eller ikke.

10 dager igjen, and counting....