Dagens...

Dagens skumle øyeblikk: Når jeg fikk vite at det spøker på jobb. Visstnok en gammel mann. Tykk og litt liten, var beskrivelsen.

Dagens freaky opplevelse: Når jeg fikk vite at en person jeg satt med var synsk, og vedkommende stadig sa treffende ting.

Dagens overraskelse: Når jeg kikket på skyene for å finne svar på spørsmålene mine. Og alt jeg så var en fisk.

Dagens gode gjerning: Når jeg ga is til huseierne mine.

Dagens avgjørelse: Å lese "alkymisten en gang til", samt å arbeide for å komme videre.

---

Dagens spørsmål: Du som søkte på "speil for at se hva som skjer bak min rygg, har stiv rygg", og endte i bloggen min. Fant du hva du lette etter?

Frihet, kjærlighet og trygghet

Jeg har følt meg litt ubetydelig i det siste.

Jeg har følt meg uten mål, og uten mening. Ingen svar på de store spørsmålene i livet, og ingenting å jobbe frem mot.

Det har vært en snikende følelse. Den begynte å gro for et år siden, når jeg endelig var ferdig utdannet. Planen var å ha noen år med ro nå. Jeg ville leve livet, tjene penger og lære meg yrket mitt. Jeg ønsket egentlig et liv uten spesiellt mange utfordringer. Bare rolige dager som jeg kunne nyte. Men så opplevde jeg at det ikke er lett å ha et liv uten mål og drømmer. Følelsen ble sterkere før ferien. Jeg merket at livet går fort. Det første året i jobb gikk raskere enn jeg hadde trodd, og jeg er redd for at livet bare skal forsvinne. Jeg vil gjøre det beste ut av det. Så jeg ble nødt til å tenke litt.

Jeg er fortsatt ny i disse tankene. Dette er ikke spørsmål som blir besvart raskt. Kanskje det ikke finnes svar i det hele tatt. Kanskje jeg alltid vil føle meg rotløs.

Uansett. I går kveld tok jeg endelig mot til meg. Jeg la meg ned med blokk og penn, akkurat som jeg gjorde i mine yngere dager. Den gangen satte jeg meg mål som "å finne min egen klesstil" eller "å gå ned i vekt". Denne gangen skrev jeg ned tre ord: frihet, kjærlighet og trygghet.

Mine tre ord. Tre selvsagte ord for mange, kanskje... men allikevel. De tre ordene som kan få meg til å ha det godt. Jeg kunne skrevet ned mye mer. Jeg trenger å få bedre selvtillitt, jeg trenger periodevis spenning, og jeg ønsker fortsatt å bli skikkelig kjent med meg selv. Men mest av alt er det disse tre jeg lengter etter. Så hvordan kan jeg finne dette? Hvordan kan jeg føle meg fri, fylt med kjærlighet, og samtidig trygg?

Jeg har ingen svar på det enda. Det blir for stort for meg. Men jeg har forsøkt å dele inn ordene som kategorier, for så å sette underpunkter. Mål jeg kan nå, som er litt mindre. Bloggen min er det perfekte stedet å utforske dette på. Jeg tenker best når jeg skriver, og dette trengs definitivt å tenkes på. Man skal ikke se bort fra at jeg kommer til å skrive mer om målene mine fremover.

Så:

1. Frihet:
For å få frihet må jeg være uavhengig. Jeg føler meg stadig mer avhengig av andre. Bekreftelse har fått større betydning enn tidligere, og jeg savner oftere en kjæreste.

Så jeg vil forsøke å greie mer selv.

Jeg har lånt noen penger av mamma. Det må betales tilbake. Da er jeg i det minste delvis økonomisk fri. Det kommer til å ta tid, antagelig resten av året. Men så er jeg ferdig. Det vil sannsynligvis bli en god følelse av frihet den gangen jeg ikke har mer gjeld der.

De gangene jeg har utfordret meg selv er de gangene jeg har følt meg mest fri. For meg er det nok med å vaske vinduer, skifte lyspærer eller å gå en tur i byen alene. Jeg kan med fordel utfordre meg selv mer. Min største frykt er å gå på kino alene. Kanskje jeg bør prøve det en gang?

Og jeg vil ta førerkort. De sier at det føles fritt å kunne kjøre dit man vil. Kanskje jeg vil føle meg fri når jeg kan reise rundt for meg selv. Ingen som må kjøre meg dit jeg ønsker.

Jeg trenger fortsatt den friheten jeg føler når jeg er alene. Alenetid skal jeg derfor unne meg. Kanskje jeg skal avtale hele helger for meg selv innimellom. Det er viktig for meg at jeg klarer å nyte mitt eget selskap.

2. Kjærlighet:
Dette er selvsagt for meg. Jeg er en jente som setter stor pris på relasjoner. Det er jo det jeg jobber med.

Vel. Jeg har allerede mye kjærlighet i livet mitt. Både i form av gode venner og en herlig familie. Jeg må passe på at disse båndene ikke svekkes. Jeg må pleie vennskapene med tid og tillitt, og jeg må fortsette å ha det tette forholdet til familien min.

Jeg vil fortsette å reise hjem ca. en gang i måneden, og jeg vil fortsette med nesten daglige telefonsamtaler hjem. Og jeg skal fortsette å besøke mormor og morfar hver gang jeg er hjemme.

Dessuten må jeg fortsatt møte venner. Selv om jeg har behov for tid alene er det viktig at jeg ikke stenger dem ute, slik jeg kanskje har lett for å gjøre. Jeg bør forsøke å ta initiativ til at vi skal treffes, også utenom fester.

Når det gjelder kjæreste vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Kanskje forsøke å ta det hele med ro? Det kommer når jeg er klar for det. Det beste for meg er å ikke stresse for mye. Jeg har latt mannfolk ta over livet mitt før. Det er på tide at jeg lever alene litt. Og at jeg nyter det.

Samtidig skal jeg ikke avvise gode sjanser. Og jeg skal hele tiden være åpen for nye venner.

3. Trygghet:
Det er viktig med rutiner. Hittil har jeg ikke greid å få gode rutiner i forhold til hverken mat, søvn, husarbeid eller økonomi. Jeg bør definitivt forsøke å endre på det. Det er ikke nok å spise en gang om dagen, jeg trenger sju-åtte timers søvn om natten, man bør vaske regelmessig, og jeg vil ha igjen penger uken før lønning. Jeg bør også forsøke å gå litt mer turer. Det gjør meg som regel i litt bedre humør.

Små og enkle mål, egentlig.

De to største spørsmålene under dette punktet er såre for meg.

Jeg trenger å finne ut hvor jeg skal bo.

Jeg trenger å finne ut hva jeg skal jobbe med.

Det er egentlig så stort og vanskelig at jeg ikke helt ønsker å skrive om det enda. Enkelte ting fungerer best inne i hodet.

----

Det er helt tydelig at jeg ikke har godt av å lese Paulo Coehlo. Han setter ord i hodet mitt. Ord om at man skal følge hjertet, og vente på mirakler. Han forteller at ting skjer for en mening, og at vi kommer til å finne vår livsvei med en gang vi hører på hjertet vårt.

Vel. Jeg kommer alltid til å lytte til hjertet mitt. Men jeg må begynne et sted. Jeg må finne en vei å gå. Jeg kan ikke vente på at livet skal vise meg veien. Å finne disse enkle punktene har gitt meg noen holdepunkter. Jeg vet hva jeg kan jobbe mot.

Og de kommer til å endres mange ganger. Og jeg kommer til å skrive de ned enda flere ganger. Eller kanskje jeg bare glemmer de igjen.

Men akkurat nå får jeg en ro når jeg tenker på at jeg har funnet de tre stikkordene i livet mitt.

Sommeren min

Jeg ser det er mange som legger ut bilder fra ferien sin. Det skal jeg gjøre også. Å skulle skrive alt sammen ville blitt kjedelig for dere alle, for ikke å snakke om at dere ville blitt fryktelig misunnelige. Og jeg vil jo at dette skal være et sted hvor man skal føle seg bra.

Såh. Nyt.

Det har vært mange timer i bil.

Men heldigvis ingen kranling mens vi kjørte. Det er alltid en fare når man har det trangt, varmt og søsken.

Familien min er verdens beste.

Jeg har plutselig sett hvor vakkert Norge er.

Man føler seg liten i slike omgivelser.

Skyene har også skygge.

Jeg har bodd i to forskjellige hytter. Det har vært grusomme senger i dem begge. Men ellers var det fint. Jeg tror jeg liker hytteliv, faktisk.

Jeg har kjent på gamle barndomsminner og plukket stein. Mange ligger nå som pynt i leiligheten min. (og, jada... skoene jeg bruker er pappa sine.)

Vi har vært litt kreative.

De som drar til hytteplassen kan finne små malte steiner rundt omkring. Jeg håper de vil sette pris på det.

Det har blitt et par fester i ferien.

Jeg har shoppet meg blakk. Nå har jeg massevis av topper, sko, bukser og jakker. Og denne kule vesken.

Jeg har kost meg med tv. "Heroes" er en fantastisk serie. Men jeg må nok vente til jeg får samboer før jeg får sett hele. Ellers vil jeg bli for redd.


Sånn. Resten får jeg vel holde for meg selv.

Nå skal jeg slutte å tenke ferietanker, og heller omfavne alt som er A4. Det er jo slik livet blir nå.

Tilbake

Det kommer et lysglimt. Eller en liten ekspolosjon av farger. Litt fyrverkeri, tror jeg. Ja. Det begynner med et fyrverkeri. Det er flotte farger og høye smell. Folkemengden jubler. De hopper, klapper og hviner frydefullt. Dette har de ventet lenge på. Noen begynner å rope navnet taktfast. De vil at det skal skje nå.

Fyrverkeriet har skapt et teppe av røyk i salen. Det er helt mørkt. Smellene slutter, musikken begynner. Rolig. Det er gripende, og flere av tilskuerene får tårer i øynene. De hører enslige pianotoner. Det slynger seg ut i salen. Noen holder hverandre hardt i hendene, noen knuger rundt seg selv. Dette er en sterk opplevelse.

De venter. Plutselig kommer en enslig lysstråle. Omtrent midt på scenen. Musikken stopper. Etter noen sekunder med åndeløs spenning begynner de å juble igjen. Det bruser. Det ligger en forventning i rommet, en hylende lykke.

Så kommer hun. Hun står midt i lyset, helt stille. Folkemengden brøler, det suser i ørene og kroppen kan ikke stå i ro. Tårene flommer hos de aller fleste.

Endelig. Mirakel er tilbake.

Vel. Jeg tror neppe dere er så ekstatiske, men jeg er altså tilbake. Åpenbart. Nye blogginnlegg kan forventes plutselig.

Litt forsinket informasjon

Som de fleste kanskje har forstått har ferietiden innhentet meg også. Min opprinnelige plan var å blogge til krampen tok meg. Jeg skulle skrive om alt i ferien. Absolutt alt. Vel. Jeg har vært nødt til å revurdere dette. Det viser seg altså at sommerferie også betyr ferie fra blogging. Som om blogging er en jobb.

Så da innser jeg min begrensing. Jeg innser at det heller frister med bøker, familie og venner i ferien. Og ikke dataen min. Eller tv'n min for den saks skyld. Og jeg innser at bloggingen heller kan vente til senere. Det finnes nok av kvelder hvor jeg heller ønsker å være alene foran ordene mine, jeg vet godt at de vil komme snart. Til dels er dette en slik kveld, bare at tankene mine ikke kan legges ut på internett. Enkelte ting er best å vite alene.

Jeg håper dere alle har en fin sommer. Foruten regn og skyer er dette en god tid. Jeg er i hjembygden, og i dag var det pannekaker til middag. Å lese to bøker på to dager er meg sjelden forunt. Harlan Coben er en genial forfatter. Og jeg elsker friheten.

Vi sees om ikke så lenge.

Mote og blogg

I kveld har jeg hatt muligheten til å bruke min bloggavhengighet som inspirasjon til en potensiell ny hobby. Det har fungert ganske greit, egentlig.

Vel. Undertegnede, Hjerterdame og Sorgenfri møttes i de sene kveldstimer. Vi dekket på bordet med maling, tusjer og pensler. Samt en del utprintet inspirasjon fra nettet og et par splitter nye t-skjorter. Utfordringen var å male/tegne på t-skjortene. En aldri så liten motekveld, med andre ord. Mitt valg ble, som sagt, å bruke bloggen min. Bare se her:


Foran:

Bak:
(Kun frihånd, altså. Mm. Eventuellt en kjekk sjablongting som gjorde skriften lesbar.)


Vi holdt på i ganske mange timer, kun avbrutt av hjemmelaget pizza og x antall røykepauser. Nakken er stiv, ryggen er kranglete. Og jeg sitter med et fornøyd glis om munnen. Vi har hatt det helt perfekt.

Og i morgen skal jeg trosse all anonymitet. I morgen skal jeg annonsere for hele verden at jeg er en blogger. Så får verden le av meg så mye de ønsker. For jeg liker dette.

Å være supermodell

Det er ganske morsomt å være supermodell, faktisk.

I går hadde jeg min aller første/eneste fotoshoot. Jeg og min søster troppet opp i studio, og skulle være supermodeller for en time. Det har i grunn vært en livslang drøm for meg, og jeg var ganske spent. Jeg mener. Jeg har sett mange hundre timer av "Top Model", både den amerikanske, norske og australske. Og nå kunne jeg endelig bruke den kunnskapen jeg hadde ervervet meg! Det ser jo latterlig enkelt ut på tv, så jeg tenkte at jeg såvisst kunne greie dette. Smooth.

Vel.

For det første er det obligatorisk med en jeg-føler-meg-tykk-dag. Det hjelper ikke å droppe frokost, og det hjelper heller ikke å ha gjort klar antrekk for flere uker siden. Det hjelper ihvertfall ikke å bli så sulten at man ender opp med å fortære en king size Japp og en Cola (ikke sukkerfri).

For det andre kan man banne på at kvisene popper ut akkurat den dagen. Ansiktet mitt var forholdsvis glatt og fint for noen dager siden, men denne dagen bestemte det seg for å ødelegge litt. Så man må bruke sminke. Mye sminke. Men man er redd for brunkremskille, som jo er så karakteristisk for disse blonde fjortissene som florerer overalt. Så man bestemmer seg for å heller fremheve øynene, slik at de blir mest lagt merke til. Men så kommer man på at man sliter med det ene øyet, som er litt mindre enn det andre. Og man blir redd for at det er dette som blir fremhevet. Og man ender opp med naturlig sminke, som ikke skjuler en eneste kvise eller ujevnhet i øyestørrelsen.

Og for det tredje fungerer ikke håret når det er nyklipt. Det har fått en litt guttete lugg. Så man må glatte det ut med paste. Men så kommer den guttete luggen tilbake, og man må bruke mer paste. Og bruker man for mye paste blir håret irritert, og det poffer seg opp. Og dessuten fikk man ikke til en skikkelig skill den dagen.

Og for det fjerde er det typisk å bli syk. Det er generellt typisk å bli syk den første dagen i ferien. Med vassent blikk og rødmusset ansikt føler man seg ikke så fierce.

Sånn. Nok svartmaling. Foruten et litt labert selvbilde, var det faktisk ufattelig gøy. Når vi først kom oss inn i studio glemte jeg hvordan jeg så ut, og jeg følte meg faktisk bra. Jeg ble en like god modell som selveste Tyra Banks. Jeg brukte kunnskapen jeg hadde fra serien, og det var nesten litt smooth.

Fotografen var god. Hun var veldig god. Hun kom med gode ideer, og hennes henrykte "JA! DER JA!" hjalp. Når hun kom med utsagn som "ÅH! Dette har dere gjort før!" kjente jeg selvtillitten vokse. Jeg gliste til jeg ble stiv i kinnene, jeg tok frem mitt mest dype blikk, og jeg satt i stillinger som definitivt ikke kjentes naturlig. Og jeg hadde det så morsomt. Mye morsommere enn jeg hadde våget å håpe på.

Det er rart å miste kontrollen over seg selv. For det gjorde jeg. Jeg hoppet. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke hoppe. Etter å ha sett "Top Model" vet jeg hvor vanskelig det er å ha et pent ansikt samtidig som man hopper. Og jeg vet at jeg neppe er så grasiøs som jeg føler meg. Men hvem jublet henrykt når fotografen ba oss om å hoppe? Jo, jeg. Jeg hoppet like lett som en ballerina. Og jeg glemte ansiktet mitt. Og jeg kastet meg på ryggen til min søster, overbevist om at jeg var like lett som en fjær. Det var rett og slett et skikkelig kick.

Men jeg er bombesikker på at det ble noen fantastiske bilder. Vi var naturlige, og vi hadde det gøy. Nå venter vi spent på resultatet. Bildene skal dessverre (?) ikke i et blad, men det skal stolt henges opp på min stuevegg. Her skal det beundres av alle som er innom. Det blir flott.

Og hvis noen vil ta bilder hos en fotograf som virkelig kan det hun holder på med, kontakt Tine Frågodt i Moss. Hun er fantastisk.

(Hadde jeg vært 40 kilo lettere, samt hatt et litt vakrere ansikt, ville jeg satset på dette som yrke. )

Frisør og kjærlighetsskuffelse

Jeg har vært hos frisøren. Jeg har faktisk både vært hos frisøren og blitt dumpet. Ikke samtidig, altså. Jeg har ikke noe forhold til frisøren min. Neida. Jeg ble dumpet i går, og var hos frisøren i dag. Heldigvis går de to som hånd i hanske, og min lille skuffelse på kjærlighetsfronten er ikke stor. Jeg er visst blitt voksen. Det ser ut til at kjærlighetsskuffelser blir enklere jo flere ganger man har opplevd det. Som at den sorgen jeg tidligere har hatt har satt standaren for de neste. Det blir ikke verre enn det har vært, på en måte.

Det er ingen hemmelighet at jeg er en tankefull liten jente. Jeg har dermed analysert mitt korte datingforhold. Troen min på at mennesker kommer inn i livet vårt for en grunn har blitt enda sterkere. Grunnen til at denne mannen kom inn i livet mitt igjen var at han skulle vise meg at jeg fortsatt har følelser å gi. Jeg kan faktisk bli betatt! Jeg som var så redd for at jeg var blitt for voksen for slik. Dessuten har jeg erfart at jeg liker å date, og at jeg har ganske mye å gi til den som vil ha det. Jeg kan bli en strålende kjæreste den gangen det skjer.

Dette viste meg også at jeg tåler små avslag, og at jeg ikke kaster bort tårer på hvem som helst lenger. Det er fint å se at det ikke er like ille hver gang.

Jeg har også lært hvordan type mannfolk jeg bør ha:

* Jeg vil fortsatt ha eldre mannfolk. De vet hvordan de skal behandle en dame, og jeg fortjener å bli behandlet godt.
* Det gjør ingenting om de har lange forhold bak seg. Det er faktisk positivt. Dette går vel på modenhet det også. Jeg liker at mannfolket vet hva et skikkelig forhold er.
* Å bli dumpet er ikke så vanskelig når det blir gjort med respekt. Ærlighet er respekt. Jeg skal definitivt følge denne mannens eksempel. Han gjorde det på en utrolig flott måte.

Vel vel. Frisøren har gjort sitt, og jeg sitter nå med en flunkende ny frisyre.

Før:



Etter:


Foruten at jeg ser ut som en krysning av en psykotisk Mona Lisa samt en kamel er det greie bilder. Det er håret som er fokuset her.

Sånn. Da er jeg klar for besøk av min lillesøster Hjerterdame. Hun sitter i dette øyeblikk på toget, og snart er vi atter en gang gjenforent. Det blir stas.

Surfing

I dag fant jeg ut at jeg skulle gi egoet mitt litt påfyll. Det trengs med jevne mellomrom. Så jeg kikket innom Sol Ratings, og jeg har kost meg med å se hva folk har søkt på for å komme i bloggen min.

Det første som slår meg er at mange kommer hit for å lære et og annet om edderkopper. Noen lurer på om det er sant at man svelger 13 stk. gjennom livet, og noen forsøker å finne en god insektsspray. Vel. I følge en reklame på P4 svelger vi faktisk så mange edderkopper. Men jeg antar de er små. Når det gjelder spray er jeg ganske fornøyd med en helt vanlig fluespray. Det er ikke typen som betyr noe, det er mengden. Beregn omtrent hele flasken på en edderkopp. Ellers kan dere lære mye om fobien min her. Jeg sitter nå og klør skikkelig på leggen igjen. Jeg er røyksugen, men tør ikke å gå ut. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg så en stor en der ute i sted.

Ellers er mange på leting etter kjærleiken. På ganske forskjellige måter. Noen leter etter xl-porr og noen er interessert i alt som er nakent. En leter etter kvinne med bart, mens en ønsker seg leppestift til mann. En reflekterer over at sjalusi er en følelse av svik. En annen lurer på om han skal skaffe seg en elskerinne. Svaret mitt er nei.

Noen av søkene gjør meg trist.

En forsøker å finne svar på hvordan man skal komme over kjærlighetssorg. Jeg kan huske den følelsen der. Det er tydelig at man sliter når man begynner å google slikt. Men hør på meg nå: Avstand! Fjern deg fra mannen/damen, også vil tiden ta seg av resten. Så lenge du ikke ser eller hører noe fra vedkommende vil den etterhvert bli glemt. Det kan ta tid, men det er verdt det. Etterpå vil du være mye sterkere. Og da vil andre kjærlighetsskuffelser være så utrolig mye mindre. Lykke til.

En har mistet troen på kjæresten sin. Akkurat det gjør meg ganske sentimental. Det er vondt å miste troen på en man har kjær, og det er vondt å være den som noen har mistet troen på. Jeg føler med disse. Dette søket sammenfaller dessuten ganske godt med en annen som lurer på hvordan hun kan få mannen til å elske seg igjen? Kanskje det er et par.

Vel. Tro meg. Hadde jeg hatt et svar på hvordan man kunne få folk til å elske deg, så ville jeg ikke vært singel nå. Da ville jeg hatt akkurat den mannen jeg ønsket meg. Men slik kan vi jo ikke styre over. Jeg syns dessuten hun stiller et helt feil spørsmål. Hun kan ikke gjøre noe med dette, fordi det er ikke hennes feil. Mannen må jobbe med seg selv, også må hun takle det han velger.

Heldigvis tror jeg at det meste skjer for en mening. Dersom mannen din ikke elsker deg lenger er det fordi du skal ut på andre eventyr. Kanskje du skal finne deg en bedre mann et annet sted?

Ja. Det er mange sjebner som svipper innom bloggen min, og jeg blir visst litt engasjert i enkelte av dem.

Utfra hva jeg forstår har jeg gjennomsnittlig 82 mennesker som svipper innom bloggen min hver dag. Det er ganske mange, og jeg lurer på hvem de er alle sammen. Jeg laget en poll for å se hvor mange som leser hos meg fast. Stem i vei.

Helt til slutt surfet jeg rundt på barnemitt.com. Og, neida. Ingen skumle tanker her nå, jeg er meget ugravid. Jeg liker jo ikke barn en gang. Nei, jeg ville bare noe så harmløst som å finne ut hva navnet mitt betyr.

Det stemmer ganske så godt: "en som gir råd" og "en som bor alene". Det ser ut til at jeg kommer til å bli en ensom sosionom resten av livet. Det høres riktig så hyggelig ut.

Det var en gang

Det var en gang en jente med bloggsperre. Hun satt lenge foran dataen for å finne på noe å skrive om. Det var ikke enkelt.

Joda, hun kunne alltids fortelle om at hun har ferie. Hun kunne beskrive hvordan det var på stranden på lørdag, og hvordan det føltes å ha iskaldt vann helt opp til lårene. Og hun kunne fortelle om de morsomme dyrene hun så i den lille dyreparken. Hun kunne fortelle om det litt triste eselet, og de søte geitene. Og kanskje hun kunne si litt om den merkelige fuglen, som et lite barn spyttet på?

Eller hun kunne fortelle om grillfesten på kvelden, om hvordan hun spiste den stakkars eieren ut av huset. Hun kunne skrevet litt om følelsen av å ha på seg kjole, siden den er ganske ny for henne. Og kanskje hun kunne fortelle litt om hva hun og venninnene hadde snakket om?

Eller hun kunne skrive om at hun hadde søndagsbesøk dagen etter. At hun spiste hamburger, så en god film og at hun et øyeblikk følte seg trygg. Hun kunne fortelle at de tok en biltur, og at hun tegnet et smilefjes på vinduet. Fordi alt hun følte var at ting var fint.

Og hun kunne skrive om at det er rart hvordan man blir vant til å ha noen i sofaen. At sofaen blir tom etter flere dager med venner rundt seg.

Eller hun kunne fortelle om hvordan det var i Sverige den første dagen i fellesferien. Hun kunne fortelle om køer og desperate foreldre. Og hun kunne beskrevet sitt eget sinne mot alle inne på McDonalds. Hun kunne også ha vinklet det til det positive. Hvor fint det er å være med venner, og hvor mye hun elsker å røyke i bil. Og at det er fint med regn noen ganger.

Hun kunne fortelle om den lille forkjølelsen hun har fått, sånn bare for å få litt sympati. Eller hun kunne slått en grisete vits om at hun har fått vondt i høyrearmen sin.

Men hver gang hun forsøker på noe av dette ender det med at alt slettes.

For det er ingenting som er bra nok.

Tre ting om meg - meme

Jeg ble tagget av frøken Hjerterdame. Og jeg gjør som jeg får beskjed om. Jeg er grei slik.


Tre jobber jeg har hatt i mitt liv:
1. Da jeg var ganske ung vasket jeg på fabrikken der min mor jobber. Det var meg og min søster, supervaskekonene. Mye skravling, en og annen smugrøyk og litt vasking. En perfekt jobb.
2. Jeg har vært en hardtarbeidende stuepike. Dette vil si at jeg er en racer på sengetøyskifting, dovasking og slurvete overflatevask. Dessuten har jeg sett så mye ekkelt at det skal litt til å sette meg ut. Og nå ser jeg at jeg har vasket mye i mitt liv.
3. Jeg jobber for tiden med rusmisbrukere. En strålende jobb, som jeg nå skal være borte fra i hele tre uker. Det virker litt lenge. Og det er både godt og vondt.

Tre steder jeg har bodd:
1. Ved skogkanten. Fuglekvitter, grønne trær og en bekk til å drikke vann av. Ganske idyllisk.
2. Studentbolig og folkehøgskole. Møkkete, sosialt og venner overalt.
3. En leilighet med do i kjeller, dusj på soverommet og vask på kjøkkenet. Her jeg bor nå, altså.

Tre steder jeg har feriert:
1. Hos min farmor. Hver eneste sommer da jeg var liten. Jeg og min søster fant en venninne der. Og vi løp rundt for å finne blader med bilder av Hanson i.
2. En venninne og jeg reiste til Syden i våre ungdomsdager. Det var frihetens og naivitetens tid. Jeg lærte et og annet om mannfolk den gangen.
3. Stedet der bussene har to etasjer og er røde. Der de kjører på feil side, og har en diger klokke som heter Ben. En venninne og jeg storkoste oss. Selv om vi angret på å ha bestilt uspesifisert.

Tre av mine favorittretter:
1. Hjemmelaget pizza. Mamma sin hjemmelagde pizza.
2. Hamburger.
3. Brødskiver.

Tre steder jeg skulle likt å vært nå:
1. I en eller annen armkrok. Nesten hvem som helst sin.
2. På en solfylt strand.
3. På brygga i byen min.

Tre personer jeg håper vil svare på dette:
1. Frøken Fryd.
2. Spardame.
3. sunshwr.

Dere må ikke, altså.

Emoblondie

Sunshwr hadde laget en liten emoutgave av seg selv som South Park-karakter. Etter litt betenkningstid kom jeg frem til at jeg er en herlig blanding av emo og blondine.



Jeg gråter av reklamer. Og jeg ser skammelig lite nyheter.

(og nå ser jeg frem til tre uker med å sove lenge, slappe av og å blogge til krampen tar meg.)

Klisjè

Det finnes en del klisjeer som funker. Også finnes det en hel del som ikke funker. Jeg tenkte jeg skulle berike mine lesere (og nå hørtes jeg viktig ut) med en liten liste på hver. Les og lær.

Klisjeer som funker:
* å danse hjemme, til musikk.
* å holde hender.
* å sende melding bare fordi man tenker på den andre.
* å skrive små lapper som henges på speil o.l.
* å ta siste dansen på byen sammen.
* å gå tur i regnet.
* å ligge i skje.
* å kysse/holde hender i smug.
* å holde hånden på halsen/nakken mens man kysser.
* å spille gitar.
* å være på kjærlighetstur.
* å se hverandre dypt inn i øynene.
* å gi smykke, kort, sjokolade eller blomster.
* å låne bort jakke til sin frue som fryser.
* å fri.

Klisjeer som ikke funker:
* å ringe, for så å synge "I just called to say I love you". (det var søtt når jeg var 13, men nå er det bare sært)
* å råkline offentlig.
* å skrive dikt i hjerte/smerte-stil.
* å hviske.
* å danse hjemme, uten musikk.
* å skrive klissete meldinger på Facebook-wallen, slik at alle kan se det.
* å kalle noen pus, baby eller elskede.
* å spørre hva den andre tenker. (vi har alle opplevd/gjort den: "hva tenker du nå?")
* å synge kjærlighetssang utenfor vinduet til sin kjære.
* å gi en bamse.
* å ha sex i et hav av roseblader og stearinlys.
* å løpe mot hverandre i en blomstereng/i regnvær.
* å la seg løfte av sin mann, for så å snurre rundt mens man hviner lykkelig.
* å ta Dirty Dancing-stupet.
* å gjøre det slutt med "det er ikke deg, det er meg".

Siden sist

Hittil ønsker 56% seg pjatt i bloggen min. Jeg er en tilfredsstiller (høhø), og presenterer herved et pjattete innlegg:

Siden sist:

Siden sist har jeg feiret 1-års jubileum i arbeidslivet. Det ble feiret med en cola, melkerull og en pizzabit på kontoret. I stillhet, med andre ord. Det er rart å tenke på at det er et helt år siden jeg kom forvirret til min første arbeidsdag. Jeg kunne ingenting, og skjønte ingenting. En virkelig drømmeansatt, altså.

På en måte kjennes det ut som lenge siden, og samtidig føles det som i går. Jeg har alltid tenkt at jeg ville være full av erfaring etter ett år. Selvsikker og full av faglig integritet. Nå må jeg vel innrømme at jeg fortsatt sliter litt med selvsikkerheten. Men det hjelper å lære opp en ny. Nå merker jeg hvor mye jeg har lært, og at jeg faktisk greier å svare på spørsmålene hun stiller.

Ellers har jeg sett på mye regnvær. Og jeg har klatret ombord på en seilbåt. Uten rekkverk. Jeg var en smule bekymret, men jeg falt ikke ut i vannet. Det hjelper å klamre seg til enhver liten tråd man tror kan hjelpe.

Jeg har også bestilt en frisørtime. Nå kan ethvert mannfolk dumpe meg. Jeg er klar. Alle vet jo at en hårklipp hjelper mot eventuelle knekk i selvfølelsen.

Også har jeg lært at piggsvin lager en merkelig lyd når det regner. De rister liksom piggene mot hverandre, slik at det kommer en gnissende lyd. Den lærdommen er dyrebar, jeg regner med jeg kan score noen poeng hos alle og enhver med den. Dessuten skremte det lille dyret livsskiten ut av meg. Hvem vet om de kan sprute de piggene mot dem de ikke liker?

De siste dagene har jeg vært en del i sengen. Det hadde vært fint å si at det var sammen med en mann, og at alt vi har gjort er å ha sex og å koseprate. Frokost på sengen, og alt det der. Men den gang ei. Jeg ligger der alene. Enten sover jeg (utrolig hvor mye søvn et lite menneske må ha), ellers så taster jeg på mobilen min. Jeg er en racer på QuadraPop nå. Highscoren min er 35900. Noen som slår den?

Som dere ser har det ikke skjedd så mye siden sist. Hjernen min er full av bomull, og det eneste innlegget som funker nå er et slikt. Og det er forhåpentligvis bedre enn ingenting.

Vakre mennesker

Er det ikke rart hvordan enkelte mennesker er så vakre at de gløder? Og at den gløden smitter over på deg, slik at du selv føler deg vakker?

Jeg vil ha flere slike mennesker i livet mittt.

(og en hel del andre, som jeg er ganske sikker på at ikke ønsker bilde av seg selv på internett)

Meg for 10 år siden

Hjerterdame tagget meg, og jeg har nå fått i oppgave å fortelle 10 ting som skjedde med meg for 20 år siden. Tro meg, jeg har vridd hjernen i håp om å finne ut noe. Og jeg husker absolutt ingenting fra da jeg var 3 år. Kanskje ikke så overraskende, egentlig. Vel vel. Jeg ringte min mor for å høre om hun visste om noe som hadde skjedd da, men hun husket heller ikke. Det eneste hun sa var at hun da var hjemme sammen med meg og tvillingsøsteren min, og at hun ikke jobbet. Og hvis det er det eneste jeg har, så syns jeg det blir en litt dårlig post.

Så jeg tar meg litt kunstnerisk frihet, og endrer oppgaven til:

Hva gjorde jeg for 10 år siden? Da var jeg 13 år, og midt i en blomstrende pubertet.

(Obs! Jeg kan ikke garantere at alt stemmer. Jeg forsøker å huske, men det er tydelig at jeg ikke har spesiellt god hukommelse.)

1. Jeg forlot barneskolen i den trygge hjembygda, og begynte på ungdomsskolen i den skumle byen. Det var ikke spesiellt morsomt, egentlig.

2. Jeg var forelsket i alle guttene jeg møtte. Jeg har alltid vært opptatt av det andre kjønn.

3. Jeg hadde min aller første ordentlige kjæreste. Tidligere hadde jeg bare hatt en kjæreste gjennom brev. Han skrev på blått papir og sprutet parfyme på. Kjæresten jeg fikk nå var akkurat min type. Ett år eldre enn meg, blond, briller og sykelig opptatt av sykler. Jeg var hodestups.

4. Jeg møtte min første ordentlige kjæreste på et diskotek, og vi endte opp med å kline. Det var min første klinings. Jeg kan fortsatt huske følelsen av de klamme hendene på ryggen, og hvor fint jeg syns det var å kysse. Det var først nå jeg forsto at man ikke trengte å holde pusten når man kysset lenge.

5. Jeg ble kjent med et knippe byfolk, og fikk noen nye venner. Klarte samtidig å holde på de fleste fra den gamle skolen, og hadde et nært og godt forhold til min kjære tvillingsøster.

6. Jeg var ikke spesiellt populær på skolen, og var litt sær av meg. Jeg likte å skille meg ut, og hadde en heller merkelig klesstil. Også var jeg aldri sterk nok til å takle at folk kommenterte det. Litt uheldig kombinasjon, egentlig.

7. Jeg var en ihuga Hanson-fan, og tapetserte rommet mitt med plakater. Jeg brukte mange timer på å drømme om hvordan jeg og Taylor skulle gifte oss.

8. Jeg hadde hatt mensen en god stund nå, og følte meg fryktelig voksen. Når min mor og far ikke var helt enige i det, ble det en hel del krangling. Jeg forsøkte å rømme en gang, men ble redd med en gang jeg kom ut i mørket. Det var flaut å komme hjem etter bare to minutter.

9. Jeg og et par venninner dro på The Gathering i Hamar. Vi brydde oss ikke så mye om data, men vi visste at det var mange gutter der. Og jammen fant vi oss noen kjærester der også.

10. Jeg hadde mange brevvenner, og har fortsatt kontakt med den ene (fugged). Vi snakket timesvis i telefonen, og vokste så og si opp sammen. På hver vår kant av landet.

----

Sånn. Dette var morsomt. Jeg vet ikke helt hvem som har tatt denne, så jeg dropper å tagge noen. De som vil kan jo skrive en slik sak. Det anbefales.

Bloggtest

Jeg har sjekket hvor avhengig jeg er av blogging, og fikk et rimelig høyt resultat.

76%How Addicted to Blogging Are You?

Det rare er at jeg nesten hadde trodd det skulle bli høyere.