Det er ihvertfall en eller annen markering i dag. Folk har linket til fem blogger som de liker, og skrevet begrunnelse for valget sitt. Dette er vel og bra, men jeg liker ikke tanken på å skulle velge ut fem. Det vil bli flere som blir skuffet over å ikke være på listen (høh.. ikke egen erfaring, altså), enn de som blir glade for at de er der.
Så jeg tar min egen vri.
Jeg vil fortelle dere hva jeg får ut av å blogge.
For jeg må si at jeg stadig undrer meg over hvorfor jeg fortsatt har behov for å skrive ned hver minste tanke jeg har. Jeg har skrevet i flere år, burde jeg ikke snart være tom? Vel. Slik er det ikke. Jeg er, som de fleste skrivere, utrolig glad i å få skrevet ned de små tankene jeg har. Jeg liker å fortelle om ting som har skjedd, vise bilder og å få kommentarer. Også liker jeg å leke med ord. Hvordan får man best sagt det man ønsker å si, uten å skrive for langt? Hvilket ord er best å bruke? Hva er mest "typisk meg" å skrive? Alt slik.
I dag har jeg hatt en liten ensomhetsfølelse. Leiligheten har vært stor og tom, den triste musikken har flommet inn, og jeg har nesten ikke kost meg med sjokoladen min en gang. Da er bloggen god å ha. Jeg kan "snakke" med andre, slik at jeg egentlig ikke er alene. Jeg kan lese om andres tanker, slik at tankene mine går vekk fra ønsket om å ha en her. Og er jeg riktig heldig finner jeg en inspirasjon, slik at jeg kan begynne å formulere et eget innlegg.
Men noen ganger er det skummelt å blogge. Det er ganger jeg ønsker jeg hadde fortsatt med min lukkede dagbok.
I dag fikk jeg f.eks mistanke om at en på jobb (i avdelingen, kjenner henne ikke) leser bloggen min. Det kom nemlig en liten kommentar som var noe suspekt.
(vi skal spise lunsj, og det er den sedvanlige småpratingen når vi ser all maten)
Meg: Nam nam! Her var det mye god mat!
Hun: Ja, nå er det bare å hive innpå... og etterpå må man nesten rape litt?
Med mindre det er hennes form for smalltalk mistenker jeg at hun har lest innlegget mitt. (heihei, forresten!)
Egentlig er slik litt rart.
Det minner meg om at folk jeg i utgangspunktet ikke vil skal lese her, kan finne bloggen min. Jeg finnes jo ikke anonym. Jeg har opplevd at folk jeg har datet har funnet bloggen min. Søtt at de søker meg opp, men det er ikke så lett å være sjarmerende og mystisk, samtidig som de får lese om all min desperasjon i kjærlighetslivet.
Og allikevel fortsetter jeg.
Jeg vet at mange av mine venner og bekjente leser her inne. Egentlig liker jeg det. De syns jeg får det til, og jeg er fornøyd med det. Det er fint å se at jeg ihvertfall kan mestre èn ting. Også er det fortsatt dette oppmerksomhetsbehovet mitt. Det er tydelig at jeg trenger oppmerksomhet.
Og av en eller annen grunn syns jeg det er litt kult at hun fra jobben kanskje leser her også.
Jaja. Jeg tror dette er nok grunner til at jeg skal fortsette å skrive.
Ellers kan det sies på denne måten også:
- Det utrolig befriende å la tankene flyte ut på tastaturet -
fredag 31. august 2007
Feminint comeback
Etter å ha angret på innrømmelsen om at jeg raper har jeg funnet ut at jeg må oppveie posten. Jeg kan rett og slett ikke la dere tro at jeg er en slask.
Her er altså 8 eksempler på mine mer delikate trekk:
1. Jeg har en tatovering av en sommerfugl. En sommerfugl.
2. Jeg bruker (nesten) alltid matchende undertøy. Selv om ingen kan se det.
3. Jeg har konstant dårlig samvittighet når leiligheten er møkkete og rotete.
4. Jeg tar bilde av meg selv på årets første luedag, mens jeg lager et såkalt "sexy-look". Uh. Denne er litt pinlig, merker jeg.
5. Jeg tar bilde av meg selv når jeg føler jeg får ekstra lange og lekre ben.
6. Jeg dusjer, sminker meg og velger omhyggelig smykker og antrekk hver eneste dag.
7. Jeg velger mobil etter hvor stilig den ser ut, ikke hvilke funksjoner den har.
8. Jeg klemmer venninnene mine når vi møtes.
----
Ah. Det var godt.
Her er altså 8 eksempler på mine mer delikate trekk:
1. Jeg har en tatovering av en sommerfugl. En sommerfugl.
2. Jeg bruker (nesten) alltid matchende undertøy. Selv om ingen kan se det.
3. Jeg har konstant dårlig samvittighet når leiligheten er møkkete og rotete.
4. Jeg tar bilde av meg selv på årets første luedag, mens jeg lager et såkalt "sexy-look". Uh. Denne er litt pinlig, merker jeg.
5. Jeg tar bilde av meg selv når jeg føler jeg får ekstra lange og lekre ben.
6. Jeg dusjer, sminker meg og velger omhyggelig smykker og antrekk hver eneste dag.
7. Jeg velger mobil etter hvor stilig den ser ut, ikke hvilke funksjoner den har.
8. Jeg klemmer venninnene mine når vi møtes.
----
Ah. Det var godt.
torsdag 30. august 2007
Feminint forfall
Jeg har alltid vært en ekte dame. Jeg raper ikke, fiser ikke, går ikke på do, og jeg spiser alltid pent. Jeg går i pene klær det meste av dagen, og er noenlunde nøye med vask av bolig.
De gangene jeg har vært med folk som er annerledes enn dette har jeg skjemtes.
Vel. Det er tydelig at singellivet gjør litt av hvert med prippenheten min.
Tegn på at jeg har mistet min takt og tone:
1. Jeg spiser "middag" (et eller annet som gjør meg mett) i daffeklær på sofaen, mens "Friends" holder meg med selskap.
2. Etter at jeg er ferdig med å spise så raper jeg. Jeg raper så høyt at jeg skvetter. Hver gang.
3. Jeg lar tallerkenen stå på stuebordet. Lenge. Da bærer jeg det ut på kjøkkenet, hvor det blir stående til maten nesten har mugnet fast og jeg endelig gidder å ta oppvasken.
4. Jeg glemmer mat i kjøleskapet. Lenge.
5. Jeg panter flasker en gang hver andre måned. Når det begynner å bli dårlig plass.
6. Jeg vasker bare klær når det er tomt i klesskapet.
7. Om kvelden er jeg så slapp at jeg legger meg uten å gå på do først. Det gjør alltid at jeg våkner av å nesten tisse på meg om morgenen.
8. Jeg tenker overraskende mye på min egen rumpe. I det siste har jeg blitt ganske fascinert av at jeg har tre føflekker som er perfekt formet som "orions belte".
(okei, da. Den siste var kanskje mest med fordi jeg ville dele min fascinerende rumpe med dere.)
----
Og det minner meg om et gammelt uttrykk. Det var noe om stein og glasshus.
De gangene jeg har vært med folk som er annerledes enn dette har jeg skjemtes.
Vel. Det er tydelig at singellivet gjør litt av hvert med prippenheten min.
Tegn på at jeg har mistet min takt og tone:
1. Jeg spiser "middag" (et eller annet som gjør meg mett) i daffeklær på sofaen, mens "Friends" holder meg med selskap.
2. Etter at jeg er ferdig med å spise så raper jeg. Jeg raper så høyt at jeg skvetter. Hver gang.
3. Jeg lar tallerkenen stå på stuebordet. Lenge. Da bærer jeg det ut på kjøkkenet, hvor det blir stående til maten nesten har mugnet fast og jeg endelig gidder å ta oppvasken.
4. Jeg glemmer mat i kjøleskapet. Lenge.
5. Jeg panter flasker en gang hver andre måned. Når det begynner å bli dårlig plass.
6. Jeg vasker bare klær når det er tomt i klesskapet.
7. Om kvelden er jeg så slapp at jeg legger meg uten å gå på do først. Det gjør alltid at jeg våkner av å nesten tisse på meg om morgenen.
8. Jeg tenker overraskende mye på min egen rumpe. I det siste har jeg blitt ganske fascinert av at jeg har tre føflekker som er perfekt formet som "orions belte".
(okei, da. Den siste var kanskje mest med fordi jeg ville dele min fascinerende rumpe med dere.)
----
Og det minner meg om et gammelt uttrykk. Det var noe om stein og glasshus.
Bare så dere vet det
Bloggby er en helt genial side! Jeg sløver foran den store deler av min tilmålte datatid (dvs. store deler av kvelden). Her kan man jo både følge med på andres kommentarer OG blogginnlegg! Fantastisk. Den nysgjerrige delen av meg fryder seg.
Så. Det var bare et lite tips til de som ikke har fått det med seg.
Så. Det var bare et lite tips til de som ikke har fått det med seg.
onsdag 29. august 2007
Edderkopp igjen
Jeg skriver visst bare om edderkopper om dagen.
Den siste tiden har jeg fundert litt på hvordan jeg kan bli kvitt min plagsomme fobi. Innerst inne vet jeg at jeg må foreta meg noe, og jeg vet at det bare er jeg som kan fikse det.
For å være helt ærlig ønsker jeg meg (pinlig nok) et mannfolk som kan fikse det for meg. Men. Siden jeg skal være singel og uavhengig en stund til har jeg funnet en annen løsning.
Jeg begynner i det små.
I dag klarte jeg å ta et bilde av en edderkopp. Enkelte vil kanskje hevde at dette bare er en edderkoppbaby, og at jeg dermed ikke eksponerer meg for særlig fare. Vel. Jeg kan berolige disse med at jeg faktisk kjente kløe på leggen og i håret, og at jeg allerede storgleder meg til å slette bildet fra mobilen. Jeg fjernet faktisk akkurat et smykke, fordi det kilte sånn på halsen. Akkurat sånn som jeg tror edderkopper kiler. Fobien er altså i høyeste grad aktiv.
Og dermed er jeg ganske stolt over meg selv.
*gir meg selv stående applaus*
Den siste tiden har jeg fundert litt på hvordan jeg kan bli kvitt min plagsomme fobi. Innerst inne vet jeg at jeg må foreta meg noe, og jeg vet at det bare er jeg som kan fikse det.
For å være helt ærlig ønsker jeg meg (pinlig nok) et mannfolk som kan fikse det for meg. Men. Siden jeg skal være singel og uavhengig en stund til har jeg funnet en annen løsning.
Jeg begynner i det små.
I dag klarte jeg å ta et bilde av en edderkopp. Enkelte vil kanskje hevde at dette bare er en edderkoppbaby, og at jeg dermed ikke eksponerer meg for særlig fare. Vel. Jeg kan berolige disse med at jeg faktisk kjente kløe på leggen og i håret, og at jeg allerede storgleder meg til å slette bildet fra mobilen. Jeg fjernet faktisk akkurat et smykke, fordi det kilte sånn på halsen. Akkurat sånn som jeg tror edderkopper kiler. Fobien er altså i høyeste grad aktiv.
Og dermed er jeg ganske stolt over meg selv.
*gir meg selv stående applaus*
tirsdag 28. august 2007
Hederspost
De av dere som leser bloggen min noenlunde fast vet at jeg setter stor pris på mine herlige huseiere. De fortjener rett og slett sin egen skrytepost.
Sannsynligvis vil de aldri lese dette. Jeg kan dog berolige dere med at jeg er flink til å fortelle dem at jeg syns de er snille. Jeg sa det faktisk senest for noen minutter siden. Med tårer i øynene (han hadde sprayet forebyggende edderkoppspray i kjelleren).
----
Takk, kjære huseiere.
Takk for at dere alltid har tid til en prat.
Det er ikke sjelden jeg hører det gå i trappen, og at jeg dermed skynder meg ut for å ta en røyk. Jeg syns det er så koslig å småprate litt.
At dere har stor tro på at jeg er en god jente gjør meg godt. Jeg glemmer aldri komplimenter. Jeg husker alle gangene dere har berømmet meg for at jeg er en så hyggelig leietaker, og at dere ønsker jeg skal bo her lenge. Dere virker overbevist om at jeg er en dyktig og bra jente. Jeg kommer aldri til å få lyst til å flytte herfra.
Takk for at dere ordner så mye praktisk for meg.
Jeg vet ikke hvordan jeg ville få skrudd på bena på den nye sofaen min uten dere. Jeg vet ikke om jeg noengang ville fått internett hvis ikke dere hadde ringt og vært sinte for meg. Og jeg vet heller ikke hvordan jeg ville ha taklet alle edderkoppene uten dere. Det hjelper mye at dere aldri blir sure når jeg spør om hjelp, men at dere tvert i mot er glade for å hjelpe. Og dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på at dere sprayer edderkoppspray i kjelleren. Jeg føler meg alltid trygg når dere er hjemme.
Og jeg er glad dere kjøpte den ekstrasengen. Dere har sjelden overnattingsgjester, og jeg har forstått at dere gjorde det litt for min skyld. Det er snilt.
Takk for all maten dere har gitt meg.
Det har vært spennende å prøve nye kaker og ny mat. Det er rørende at dere tar dere bryet.
Takk for at dere gjør alt for at vi skal være trygge.
Det er betryggende å høre at dere er opptatt av brannsikkerhet. Det har alltid vært en skummel tanke. Det er også godt at vi har alarm nå. Jeg vet ikke om dere installerte den for min skyld, men det var hyggelig å høre at dere ønsket jeg skulle være trygg mens dere var borte om sommeren. Den er god å tenke på når jeg ligger alene om kvelden.
Takk for at dere ikke ble sure når jeg mistet vesken min.
Det var vanskelig å skulle fortelle at vi måtte skifte låser og at jeg hadde mistet alarmdingsen min. Men ingen sure miner hos dere. Dere fikset alt så billig som mulig, og var mest opptatt av at det gikk bra med meg. Det var fint.
Så, ja. Tusen takk for at dere er slik dere er. Dere gir akkurat den tryggheten og omsorgen en ung jente som meg trenger.
Verden skulle vært stappfull av folk som dere.
Sannsynligvis vil de aldri lese dette. Jeg kan dog berolige dere med at jeg er flink til å fortelle dem at jeg syns de er snille. Jeg sa det faktisk senest for noen minutter siden. Med tårer i øynene (han hadde sprayet forebyggende edderkoppspray i kjelleren).
----
Takk, kjære huseiere.
Takk for at dere alltid har tid til en prat.
Det er ikke sjelden jeg hører det gå i trappen, og at jeg dermed skynder meg ut for å ta en røyk. Jeg syns det er så koslig å småprate litt.
At dere har stor tro på at jeg er en god jente gjør meg godt. Jeg glemmer aldri komplimenter. Jeg husker alle gangene dere har berømmet meg for at jeg er en så hyggelig leietaker, og at dere ønsker jeg skal bo her lenge. Dere virker overbevist om at jeg er en dyktig og bra jente. Jeg kommer aldri til å få lyst til å flytte herfra.
Takk for at dere ordner så mye praktisk for meg.
Jeg vet ikke hvordan jeg ville få skrudd på bena på den nye sofaen min uten dere. Jeg vet ikke om jeg noengang ville fått internett hvis ikke dere hadde ringt og vært sinte for meg. Og jeg vet heller ikke hvordan jeg ville ha taklet alle edderkoppene uten dere. Det hjelper mye at dere aldri blir sure når jeg spør om hjelp, men at dere tvert i mot er glade for å hjelpe. Og dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på at dere sprayer edderkoppspray i kjelleren. Jeg føler meg alltid trygg når dere er hjemme.
Og jeg er glad dere kjøpte den ekstrasengen. Dere har sjelden overnattingsgjester, og jeg har forstått at dere gjorde det litt for min skyld. Det er snilt.
Takk for all maten dere har gitt meg.
Det har vært spennende å prøve nye kaker og ny mat. Det er rørende at dere tar dere bryet.
Takk for at dere gjør alt for at vi skal være trygge.
Det er betryggende å høre at dere er opptatt av brannsikkerhet. Det har alltid vært en skummel tanke. Det er også godt at vi har alarm nå. Jeg vet ikke om dere installerte den for min skyld, men det var hyggelig å høre at dere ønsket jeg skulle være trygg mens dere var borte om sommeren. Den er god å tenke på når jeg ligger alene om kvelden.
Takk for at dere ikke ble sure når jeg mistet vesken min.
Det var vanskelig å skulle fortelle at vi måtte skifte låser og at jeg hadde mistet alarmdingsen min. Men ingen sure miner hos dere. Dere fikset alt så billig som mulig, og var mest opptatt av at det gikk bra med meg. Det var fint.
Så, ja. Tusen takk for at dere er slik dere er. Dere gir akkurat den tryggheten og omsorgen en ung jente som meg trenger.
Verden skulle vært stappfull av folk som dere.
mandag 27. august 2007
En bitteliten edderkopphistorie
Jeg har akkurat sovet noen timer, og røyken kaller. Mye.
Akkurat når jeg skal til å sette min dyrebare fot utenfor døren ser jeg noe stort og svart. Det står noe på veggen over røykestedet mitt, og jeg har allerede en anelse av hva det kan være. Forsiktig (omtrent som en detektiv) lister jeg meg bort. Jeg rekker akkurat å se de forferdelige bena før jeg løper inn igjen. En diger edderkopp har invadert røykeplassen min.
Rådvill kikker jeg meg rundt. Hva kan jeg bruke? Jeg ser på støvsugeren. Uaktuell. I den kan de legge egg, og de kan i tillegg krype ut igjen. Jeg nekter å være redd for å støvsuge fremover. Jeg trenger ikke enda en unnskyldning for å ha det møkkete. Moppen pleier å være en god løsning. Den har langt skaft, og jeg tør å bruke den. Dessverre er jeg redd den ikke er kraftig nok. Dette er jo en av monsteredderkoppene. Den største. Med gru tenker jeg på sprayen som huseierne mine har kjøpt inn. Den er egentlig til fluer, men den dreper større kryp også. Det er bare at det går så sakte, så sakte. Jeg orker ikke tanken på å se at de begynner å løpe mot meg.
Mitt eneste alternativ er huseieren. Han er ikke hjemme for øyeblikket, men det skader vel ikke å høre om han kommer hjem snart? Jeg skriver skjelvende en melding: "Heisann, huseier! :) Bare lurer på om dere skal være borte i hele kveld? Er en kjempe diger edderkopp ute, skjønner du. Tør foreløpig ikke å gå ut, men må jo tørre hvis dere skal være borte i natt. Klem, *****" Jeg legger an en tøff tone, redd for å skjemme meg ut.
Like etterpå ringer telefonen. Det er min elskede huseier. Han kan fortelle at han skal være borte i flere dager, da han er på hytta en times tid unna. Jeg stotrer frem at det går fint, men han merker skjelvingen min. Forsiktig spør han om han skal komme og ta edderkoppen for meg allikevel. Jeg nekter. Så spør han om han skal høre med sin mor (på sikkert 80 år) om hun kan komme. Jeg nekter fortsatt. Han forsøker å få meg til å spraye på edderkoppen mens jeg snakker med han, slik at jeg kan få noe moralsk støtte. Jeg kommer til døren, men etter det nekter bena å flytte seg. Jeg klarer rett og slett ikke. Til slutt blir vi enige om at jeg skal løpe forbi den, ta en røyk, også løpe inn igjen. Han forsikrer meg om at de ikke hopper eller angriper.
Jeg tar rennefart, løper og står kløende og tar en tvangsrøyk. Jeg forbanner den dagen jeg flyttet til Østfold, jeg forbanner den dagen jeg først møtte disse krypene, og jeg forbanner den dagen jeg begynte å røyke. Når jeg skal inn igjen må jeg telle til tre flere ganger, men til slutt klarer jeg å løpe forbi.
Etter å ha kommet inn skriver jeg en hyggelig melding til huseieren. Sier takk for hjelp, og at jeg håper jeg ikke har vært til bryderi. Får til svar at de syns det er hyggelig å hjelpe, at jeg bare må si fra hvis jeg trenger mer støtte, og at kameraten vår helt sikkert blir borte i løpet av natten.
Jeg legger meg for å sove, og har en urolig natt.. full av ekle tanker og kløe på leggen.
Neste morgen er den borte.
----
Og poenget med å skrive denne historien?
1. Jeg burde slutte å røyke.
2. Jeg har verdens beste huseiere.
3. Jeg burde seriøst gjøre noe med denne fobien snart.
4. Jeg burde finne ut hvor edderkoppen ble av, for akkurat nå er jeg livredd for å røyke i mørket. Jeg er sikker på at den kommer til å sette seg på ryggen min en eller annen dag.
5. Jeg liker å skrive om ting som engasjerer meg. Edderkopper er virkelig en ting som engasjerer. Gi meg et parti som lover å utrydde krypene, og de får min stemme.
6. Jeg liker å skrive.
Akkurat når jeg skal til å sette min dyrebare fot utenfor døren ser jeg noe stort og svart. Det står noe på veggen over røykestedet mitt, og jeg har allerede en anelse av hva det kan være. Forsiktig (omtrent som en detektiv) lister jeg meg bort. Jeg rekker akkurat å se de forferdelige bena før jeg løper inn igjen. En diger edderkopp har invadert røykeplassen min.
Rådvill kikker jeg meg rundt. Hva kan jeg bruke? Jeg ser på støvsugeren. Uaktuell. I den kan de legge egg, og de kan i tillegg krype ut igjen. Jeg nekter å være redd for å støvsuge fremover. Jeg trenger ikke enda en unnskyldning for å ha det møkkete. Moppen pleier å være en god løsning. Den har langt skaft, og jeg tør å bruke den. Dessverre er jeg redd den ikke er kraftig nok. Dette er jo en av monsteredderkoppene. Den største. Med gru tenker jeg på sprayen som huseierne mine har kjøpt inn. Den er egentlig til fluer, men den dreper større kryp også. Det er bare at det går så sakte, så sakte. Jeg orker ikke tanken på å se at de begynner å løpe mot meg.
Mitt eneste alternativ er huseieren. Han er ikke hjemme for øyeblikket, men det skader vel ikke å høre om han kommer hjem snart? Jeg skriver skjelvende en melding: "Heisann, huseier! :) Bare lurer på om dere skal være borte i hele kveld? Er en kjempe diger edderkopp ute, skjønner du. Tør foreløpig ikke å gå ut, men må jo tørre hvis dere skal være borte i natt. Klem, *****" Jeg legger an en tøff tone, redd for å skjemme meg ut.
Like etterpå ringer telefonen. Det er min elskede huseier. Han kan fortelle at han skal være borte i flere dager, da han er på hytta en times tid unna. Jeg stotrer frem at det går fint, men han merker skjelvingen min. Forsiktig spør han om han skal komme og ta edderkoppen for meg allikevel. Jeg nekter. Så spør han om han skal høre med sin mor (på sikkert 80 år) om hun kan komme. Jeg nekter fortsatt. Han forsøker å få meg til å spraye på edderkoppen mens jeg snakker med han, slik at jeg kan få noe moralsk støtte. Jeg kommer til døren, men etter det nekter bena å flytte seg. Jeg klarer rett og slett ikke. Til slutt blir vi enige om at jeg skal løpe forbi den, ta en røyk, også løpe inn igjen. Han forsikrer meg om at de ikke hopper eller angriper.
Jeg tar rennefart, løper og står kløende og tar en tvangsrøyk. Jeg forbanner den dagen jeg flyttet til Østfold, jeg forbanner den dagen jeg først møtte disse krypene, og jeg forbanner den dagen jeg begynte å røyke. Når jeg skal inn igjen må jeg telle til tre flere ganger, men til slutt klarer jeg å løpe forbi.
Etter å ha kommet inn skriver jeg en hyggelig melding til huseieren. Sier takk for hjelp, og at jeg håper jeg ikke har vært til bryderi. Får til svar at de syns det er hyggelig å hjelpe, at jeg bare må si fra hvis jeg trenger mer støtte, og at kameraten vår helt sikkert blir borte i løpet av natten.
Jeg legger meg for å sove, og har en urolig natt.. full av ekle tanker og kløe på leggen.
Neste morgen er den borte.
----
Og poenget med å skrive denne historien?
1. Jeg burde slutte å røyke.
2. Jeg har verdens beste huseiere.
3. Jeg burde seriøst gjøre noe med denne fobien snart.
4. Jeg burde finne ut hvor edderkoppen ble av, for akkurat nå er jeg livredd for å røyke i mørket. Jeg er sikker på at den kommer til å sette seg på ryggen min en eller annen dag.
5. Jeg liker å skrive om ting som engasjerer meg. Edderkopper er virkelig en ting som engasjerer. Gi meg et parti som lover å utrydde krypene, og de får min stemme.
6. Jeg liker å skrive.
lørdag 25. august 2007
En god morgen
Å våkne klokken halv åtte om morgenen, strekke seg litt, for så å sove en halv time til.
Å kikke ut vinduet, og se at det er sol og sommer.
Å rusle en tur til bensinstasjonen for å kjøpe avis.
Å koke kaffe, slik at det lukter godt i hele leiligheten.
Å ta en lang og god dusj.
Å høre på Moby med "Memory Gospel" og "Novio".
Å sette seg i solen, og kjenne den varme.
~
Dette må være begynnelsen på en perfekt helg.
fredag 24. august 2007
Et minne og en drøm
Det er sommer og varmt.
Vi bruker laken om natten slik at vi ikke skal bli for varme. En liten vifte blåser frisk luft rundt i rommet. For hver gang den sveiper over sengen kjenner vi den kjølige vinden stryke over skuldrene våre.
På begynnelsen ligger vi ganske tett. Det er godt å kjenne huden din.
Det virker som at man kan fortelle alt når vi ligger slik som dette. Tett sammen i et halvmørkt rom. Vi kysser.
Armen min stryker over armen din. Jeg klyper litt på musklene dine, og du ler. Vi vet begge at jeg elsker kroppen din. Etterhvert snur du deg på magen. Du må ligge slik, sier du. Ellers får du ikke sove. Jeg stryker deg over ryggen, og kjenner den vakre svaien. Det peneste på kroppen din er ryggen. Skuldrene dine er brede, og jeg stryker over dem også. Du er så vakker.
Det er trygt.
Etter en stund vil vi prøve å sove. Ingen av oss er trøtte enda, så vi blir liggende med øynene åpne begge to. Stirrer ut i rommet i en behagelig stillhet. En trygg stillhet. Jeg lar det ene benet mitt ligge inntil ditt. Ellers ligger vi hver for oss. Det er for varmt til å ligge nær i natt.
Jeg merker at du puster tyngre. Jeg klarer ikke å sove. Stirrer fortsatt ut i rommet. Det er noe jeg trenger å si. Jeg kniper igjen øynene. Det beste er å ikke si det, tenker jeg. Vi har ikke kommet dit enda.
Når jeg merker at du sover sier jeg det allikevel. Greier ikke å holde det inne lenger, og gir tapt for den gode følelsen. Jeg flommer over av kjærlighet.
Du mumler og snur på deg. Jeg stivner. Redd for å ha vekket deg, redd for at du hørte hva jeg sa.
"Hva?", sier du. Jeg svarer ikke. Du snur deg mot meg, og legger hodet mot skulderen min. Jeg lukker øynene, og forsøker å late som jeg sover. Jeg kjenner øynene dine på meg. Smil i stemmen.
"Jeg hørte deg..", sier du "..og jeg elsker deg også."
----
Jeg ønsker å ha det slik som dette igjen. Jeg ønsker å ha en å dele seng med, en å dele laken med. Jeg ønsker å ha en å elske.
Vi bruker laken om natten slik at vi ikke skal bli for varme. En liten vifte blåser frisk luft rundt i rommet. For hver gang den sveiper over sengen kjenner vi den kjølige vinden stryke over skuldrene våre.
På begynnelsen ligger vi ganske tett. Det er godt å kjenne huden din.
Det virker som at man kan fortelle alt når vi ligger slik som dette. Tett sammen i et halvmørkt rom. Vi kysser.
Armen min stryker over armen din. Jeg klyper litt på musklene dine, og du ler. Vi vet begge at jeg elsker kroppen din. Etterhvert snur du deg på magen. Du må ligge slik, sier du. Ellers får du ikke sove. Jeg stryker deg over ryggen, og kjenner den vakre svaien. Det peneste på kroppen din er ryggen. Skuldrene dine er brede, og jeg stryker over dem også. Du er så vakker.
Det er trygt.
Etter en stund vil vi prøve å sove. Ingen av oss er trøtte enda, så vi blir liggende med øynene åpne begge to. Stirrer ut i rommet i en behagelig stillhet. En trygg stillhet. Jeg lar det ene benet mitt ligge inntil ditt. Ellers ligger vi hver for oss. Det er for varmt til å ligge nær i natt.
Jeg merker at du puster tyngre. Jeg klarer ikke å sove. Stirrer fortsatt ut i rommet. Det er noe jeg trenger å si. Jeg kniper igjen øynene. Det beste er å ikke si det, tenker jeg. Vi har ikke kommet dit enda.
Når jeg merker at du sover sier jeg det allikevel. Greier ikke å holde det inne lenger, og gir tapt for den gode følelsen. Jeg flommer over av kjærlighet.
Du mumler og snur på deg. Jeg stivner. Redd for å ha vekket deg, redd for at du hørte hva jeg sa.
"Hva?", sier du. Jeg svarer ikke. Du snur deg mot meg, og legger hodet mot skulderen min. Jeg lukker øynene, og forsøker å late som jeg sover. Jeg kjenner øynene dine på meg. Smil i stemmen.
"Jeg hørte deg..", sier du "..og jeg elsker deg også."
----
Jeg ønsker å ha det slik som dette igjen. Jeg ønsker å ha en å dele seng med, en å dele laken med. Jeg ønsker å ha en å elske.
torsdag 23. august 2007
Flørt eller god service?
Jeg har storflørtet med en kar på en kiosk i flere uker nå. Jeg har vært på mitt mest sjarmerende, samt at jeg har vært oppriktig interessert i hans liv. Jeg har rett og slett hentet frem alle mine beste sider for denne mannen. Og han har hentet frem sine. Jeg har druknet i øynene hans, og vi har begge stotret litt når vi har sett for lenge på hverandre. Vi har fått vite mye om hverandre, og han har vært oppriktig interessert i hvor jeg jobber og hva jeg har gjort i de helgene som har vært. Søtt.
Men i dag så jeg ringen hans. Han viste den frem i et lite vink, faktisk. Det resulterte i en dårlig skjult skuffelse fra min side, enda mer stotring og stamming, rennefart ut døren, og et høytidlig løfte til meg selv at jeg aldri-aldri-aldri skal inn på den kiosken igjen. Ikke uten en mannlig modell i armkroken, ihvertfall.
Jeg snakket med en kamerat som jobber i butikk forleden. Han sa at han nettop hadde oppdaget at det går an å flørte mens man er på jobb. Jeg oppmuntret han veldig til dette. Som jeg sa: "det finnes mange single jenter der ute som ikke får flørtet med andre enn han i butikken... du vil gjøre dagen deres bedre hvis du flørter litt!". Og det mener jeg fortsatt. Det er fint å føle seg sett og flørtet med.
Det er bare så himla kjipt når man oppdager at den utsatte har ring, og at han antagelig bare yter god service på jobb.
(og i tilfelle noen av dere har et svar: hvordan vet man hva som er god service, og hva som er flørt?)
Men i dag så jeg ringen hans. Han viste den frem i et lite vink, faktisk. Det resulterte i en dårlig skjult skuffelse fra min side, enda mer stotring og stamming, rennefart ut døren, og et høytidlig løfte til meg selv at jeg aldri-aldri-aldri skal inn på den kiosken igjen. Ikke uten en mannlig modell i armkroken, ihvertfall.
Jeg snakket med en kamerat som jobber i butikk forleden. Han sa at han nettop hadde oppdaget at det går an å flørte mens man er på jobb. Jeg oppmuntret han veldig til dette. Som jeg sa: "det finnes mange single jenter der ute som ikke får flørtet med andre enn han i butikken... du vil gjøre dagen deres bedre hvis du flørter litt!". Og det mener jeg fortsatt. Det er fint å føle seg sett og flørtet med.
Det er bare så himla kjipt når man oppdager at den utsatte har ring, og at han antagelig bare yter god service på jobb.
(og i tilfelle noen av dere har et svar: hvordan vet man hva som er god service, og hva som er flørt?)
mandag 20. august 2007
Bildememe
Hjerterdame har laget en bildememeting, og jeg henger meg selvsagt på. Bildene mine er kanskje såsomså, men dere får nyte det allikevel.
1. Hva leser du akkurat nå?
x
Det er faktisk sensurert. Selv om jeg er ganske åpen, så må nok denne boken være litt hemmelig. Alt jeg kan si er at den er litt selvhjelpsaktig, og veldig sær. Samtidig har den fine praktiske øvelser, slik at man lærer hvordan man skal føle seg bedre/lykkelig.
2. Hvilken farge har du på tannbørsten din?
Den er grønn. Og veldig ensom.
3. Ta et bilde ut av stuevinduet ditt.
Jeg har tatt ned persiennene fordi vinduene er så møkkete. Jeg tør nemlig ikke å vaske det utvendig, fordi det kryr av edderkopper der ute. Fobier lenge leve, eller hva man skal si.
Men ellers er jeg fornøyd med vinduet mitt. Det er jo til og med en falsk plante der!
4. Ser du bunnen av skittentøyskurven din?
Ikke akkurat.
5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg.
Jeg har shoppet mye i det siste, men denne slår vel det meste. En nydelig boks fra Indiska.
6. Hvordan ser sengen din ut akkurat nuh?
Den er faktisk oppredd! Og meget fristende, om jeg må si det selv.
7. Hvordan ser det ut inne i kjøleskapet ditt?
Eh. Tomt?
8. Ta et bilde av kjæledyret/babyen din.
Bamse er nok det nærmeste en baby jeg har. Selv om han egentlig har gått for lut og kaldt vann de siste årene.
9. Ta bilde av noe du misliker med der du bor.
Det er neppe noen overraskelse at jeg hater doen min. Intenst. Senest fredag var det en diger edderkopp der inne.
10. Ta bilde av noe du liker spesiellt godt der du bor.
Det er ingen hemmelighet dette heller. Jeg elsker å nerde, og dataplassen min er hellig. Jeg har til og med en skammel til bena mine. Og snart skal jeg få flatskjerm til dataen. Da blir det lekkert, da!
De jeg ønsker skal ta denne: Esquil, Lothiane og Hilde. Om dere vil, altså.
1. Hva leser du akkurat nå?
x
Det er faktisk sensurert. Selv om jeg er ganske åpen, så må nok denne boken være litt hemmelig. Alt jeg kan si er at den er litt selvhjelpsaktig, og veldig sær. Samtidig har den fine praktiske øvelser, slik at man lærer hvordan man skal føle seg bedre/lykkelig.
2. Hvilken farge har du på tannbørsten din?
Den er grønn. Og veldig ensom.3. Ta et bilde ut av stuevinduet ditt.
Jeg har tatt ned persiennene fordi vinduene er så møkkete. Jeg tør nemlig ikke å vaske det utvendig, fordi det kryr av edderkopper der ute. Fobier lenge leve, eller hva man skal si.
Men ellers er jeg fornøyd med vinduet mitt. Det er jo til og med en falsk plante der!
4. Ser du bunnen av skittentøyskurven din?
Ikke akkurat.5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg.
Jeg har shoppet mye i det siste, men denne slår vel det meste. En nydelig boks fra Indiska.6. Hvordan ser sengen din ut akkurat nuh?
Den er faktisk oppredd! Og meget fristende, om jeg må si det selv.7. Hvordan ser det ut inne i kjøleskapet ditt?
Eh. Tomt?8. Ta et bilde av kjæledyret/babyen din.
Bamse er nok det nærmeste en baby jeg har. Selv om han egentlig har gått for lut og kaldt vann de siste årene.9. Ta bilde av noe du misliker med der du bor.
Det er neppe noen overraskelse at jeg hater doen min. Intenst. Senest fredag var det en diger edderkopp der inne.10. Ta bilde av noe du liker spesiellt godt der du bor.
Det er ingen hemmelighet dette heller. Jeg elsker å nerde, og dataplassen min er hellig. Jeg har til og med en skammel til bena mine. Og snart skal jeg få flatskjerm til dataen. Da blir det lekkert, da!De jeg ønsker skal ta denne: Esquil, Lothiane og Hilde. Om dere vil, altså.
søndag 19. august 2007
Helg
Det er slike helger som aldri skulle tatt slutt.
Helger med nydelige mennesker, brede smil og latter i magen.
Spenning fordi man er i en ukjent by, men trygghet fordi man har venner man kan stole på. Å se kjærligheten mellom venninne og kjæreste, og å kunne nyte det fordi man vet at det vil komme til en selv også.
Det å kunne snakke om alt, uten å måtte veie ordene.
De små tingene.
Det å våkne om morgenen, men å ikke stå opp med en gang. Thomas Dybdahl, kaffe, røyking i vinduet og en øl med folk du er glad i. Sløving i sofaen mens man snakker om det lille og det store. Hjemmelaget lasagne, en leilighet med hjemmefølelse.
Et sug i magen, fordi man er så forbanna lykkelig.
Helger med nydelige mennesker, brede smil og latter i magen.
Spenning fordi man er i en ukjent by, men trygghet fordi man har venner man kan stole på. Å se kjærligheten mellom venninne og kjæreste, og å kunne nyte det fordi man vet at det vil komme til en selv også.
Det å kunne snakke om alt, uten å måtte veie ordene.
De små tingene.
Det å våkne om morgenen, men å ikke stå opp med en gang. Thomas Dybdahl, kaffe, røyking i vinduet og en øl med folk du er glad i. Sløving i sofaen mens man snakker om det lille og det store. Hjemmelaget lasagne, en leilighet med hjemmefølelse.
Et sug i magen, fordi man er så forbanna lykkelig.
fredag 17. august 2007
Love is in the air
Det virker som om alle er lykkelig forelsket om dagen. Slikt smitter tydeligvis, og jeg er herved midlertidig forelsket i ethvert mannfolk som ser min vei.
Jeg er betatt av han fyren på 7/11, som jeg småprater med noen morgener i uken (any day now så får han nummeret mitt).
Jeg er betatt av huseieren til venninnen min, som kom med en god replikk når jeg komplimenterte verktøyet hans (gjett hva.. høhø).
Jeg er betatt av han fine bussjåføren, som smiler så pent når jeg går på bussen.
Jeg er betatt av bloggere.
Jeg er betatt av samtlige kjekkaser på tv/film.
And so on.
I går var jeg på konsert, og etterpå dro vi en meget kjapp tur på byen. I løpet av det kvarteret spilte de en klissete Celine Dion-sang. Den gjorde meg klissete også, og jammen begynte jeg å savne en mann å dele hverdagen med. Jeg grudde meg faktisk til å legge meg i min 90 cm brede seng. Alene. Det er en stund siden jeg har tenkt slik.
Så nå er jeg spent. I morgen reiser jeg til hovedstaden, og jeg har en følelse av at jeg kan bli forelsket i samtlige Oslo-mannfolk. Det er som kjent mange menn der, så jeg ser for meg at dette kan bli en slitsom tur.
Vel. Vi får krysse fingrene for at jeg i det minste blir forelsket i en bra fyr denne gangen.
Jeg er betatt av han fyren på 7/11, som jeg småprater med noen morgener i uken (any day now så får han nummeret mitt).
Jeg er betatt av huseieren til venninnen min, som kom med en god replikk når jeg komplimenterte verktøyet hans (gjett hva.. høhø).
Jeg er betatt av han fine bussjåføren, som smiler så pent når jeg går på bussen.
Jeg er betatt av bloggere.
Jeg er betatt av samtlige kjekkaser på tv/film.
And so on.
I går var jeg på konsert, og etterpå dro vi en meget kjapp tur på byen. I løpet av det kvarteret spilte de en klissete Celine Dion-sang. Den gjorde meg klissete også, og jammen begynte jeg å savne en mann å dele hverdagen med. Jeg grudde meg faktisk til å legge meg i min 90 cm brede seng. Alene. Det er en stund siden jeg har tenkt slik.
Så nå er jeg spent. I morgen reiser jeg til hovedstaden, og jeg har en følelse av at jeg kan bli forelsket i samtlige Oslo-mannfolk. Det er som kjent mange menn der, så jeg ser for meg at dette kan bli en slitsom tur.
Vel. Vi får krysse fingrene for at jeg i det minste blir forelsket i en bra fyr denne gangen.
tirsdag 14. august 2007
Dagens fem positive
For en tid tilbake skrev jeg ned "fem positive" hver eneste dag. Det skulle hjelpe meg til å fokusere på det som var bra, og å glemme det som ikke var så bra. I dag har jeg lyst til å gjøre det igjen. Dere skal slippe å få lese slike innlegg hver eneste dag, men må nok tåle det noen ganger.
Positive opplevelser i dag:
1. Jeg våknet og var glad. Og dusjen var usedvanlig behagelig.
2. Jeg gikk (!!!) til jobb. (En tur på tre kvarter, altså.) Samtidig snakket jeg med min søster på telefonen, noe som alltid er hyggelig. Også var jeg en halv time tidlig ute, slik at jeg kunne gå en halv time før fra jobb.
3. Jeg kjøpte meg en kjempe fin notatbok.
4. Jeg prøvde å meditere mer. Det gikk ikke så bra som sist (sovnet begge forsøkene), men det var fint allikevel. Det er morsomt å prøve.
5. Jeg fikk besøk av en veldig god venn i dag. Vi er like, og fikk snakket om en del. En del som var viktig å få snakket om. Hun ga meg også en gave. Et nydelig kjede som jeg bruker nå.
Og en liten bonus, siden jeg har hatt en så fantastisk dag:
6. Jeg lagde meg en skikkelig middag i dag. Kyllingsuppe med hvitløksbaguetter. Det virker kanskje smått for noen, men for meg er det virkelig fremgang. Jeg er stolt.
Og hvis noen føler seg kallet, anbefaler jeg dere å skrive en liten liste. Det gjør dagen bedre.
Positive opplevelser i dag:
1. Jeg våknet og var glad. Og dusjen var usedvanlig behagelig.
2. Jeg gikk (!!!) til jobb. (En tur på tre kvarter, altså.) Samtidig snakket jeg med min søster på telefonen, noe som alltid er hyggelig. Også var jeg en halv time tidlig ute, slik at jeg kunne gå en halv time før fra jobb.
3. Jeg kjøpte meg en kjempe fin notatbok.
4. Jeg prøvde å meditere mer. Det gikk ikke så bra som sist (sovnet begge forsøkene), men det var fint allikevel. Det er morsomt å prøve.
5. Jeg fikk besøk av en veldig god venn i dag. Vi er like, og fikk snakket om en del. En del som var viktig å få snakket om. Hun ga meg også en gave. Et nydelig kjede som jeg bruker nå.
Og en liten bonus, siden jeg har hatt en så fantastisk dag:
6. Jeg lagde meg en skikkelig middag i dag. Kyllingsuppe med hvitløksbaguetter. Det virker kanskje smått for noen, men for meg er det virkelig fremgang. Jeg er stolt.
Og hvis noen føler seg kallet, anbefaler jeg dere å skrive en liten liste. Det gjør dagen bedre.
mandag 13. august 2007
Meditasjon
Jeg har begynt en aldri så liten prosess i forhold til å finne ut hva jeg tror på. Det alternative har alltid appelert til meg, og nå har jeg fått en ønske om å lære mer om det.
Og før dere spør: nei, det er ikke pga. Märta.
Vel. Jeg leser litt bøker, søker på nettet, og i dag forsøkte jeg jammen litt meditasjon. Nå er jeg ikke sikker på om meditasjon er den rette betegnelsen, egentlig. Jeg hadde ikke lest noe om det på forhånd, men jeg la meg ihvertfall ned for å puste. Og det var skikkelig avslappende. Såppass avlsappende at følgende skjedde:
Jepp. Dette er en seng hvor det er helt tydelig at eieren har tatt en aldri så liten høneblund. Eventuellt en høneblund på to timer.
Vel vel.
Jeg forsøkte igjen. Denne gangen hadde jeg på vekkerklokken, og jeg satte meg i en stol. Jeg lot meg selv ha tyve minutter til rådighet.
Og så satt jeg der, da. I en komfortabel stilling, på en strålende god stol. Med en hånd på brystet og en hånd på magen. (Og før dere tror jeg holdt meg på puppene vil jeg presisere at det var mer rettet mot hjertet. Jeg følte det slo så hardt på begynnelsen, så jeg ville sjekke om det gikk nedover etterhvert. Det gjorde det.) Og jeg pustet mye, og telte til to flere ganger. To er blitt et godt tall for meg, så det var en riktig måte å gjøre det på.
Det var rett og slett veldig behagelig.
Og jeg aner ikke om hjernen min spilte meg et puss, men mens jeg satt slik fikk jeg en isende følelse i magen. Akkurat som når man spiser mint, bare at det var i magen. Merkelig. Jeg fikk også en opplevelse av at alt snurret, og at jeg ble skjøvet mot høyre side. Også ble jeg nummen i armen og bena. Men det kan være fordi jeg satt stille så lenge. Uansett. En veldig rar opplevelse, og nesten litt skremmende. Samtidig kjente jeg at det var godt, og det var deilig å koble av hjernen litt. Det frister til gjentakelse.
Og nå har jeg funnet et forum for slike ting som dette. Jeg har lest, og jeg ser at jeg gjorde det meste "feil". Heldigvis tror jeg ikke på at slike ting skal ha for mange regler, så jeg forsøker å overse mye av det jeg leser. Jeg vil bare koble av, og kjenne tankene forsvinne. Det kan jeg greie uten cd'er og vanskelige pusteteknikker, tror jeg. Men hvis dere har noen tips til meg, så vil jeg gjerne ha dem. Jeg har opprettet en mirakel-mail, og der passer det fint at dere sender tips. Adressen er: mirakel.mirakel@gmail.com
Jeg tar forøvrig i mot all slags mail. (Og jeg overser det faktum at jeg tidligere har sett ned på folk som oppretter mail til bloggen sin.)
Jaja. Det var dagens opplevelse. Ikke værst, egentlig.
Og før dere spør: nei, det er ikke pga. Märta.
Vel. Jeg leser litt bøker, søker på nettet, og i dag forsøkte jeg jammen litt meditasjon. Nå er jeg ikke sikker på om meditasjon er den rette betegnelsen, egentlig. Jeg hadde ikke lest noe om det på forhånd, men jeg la meg ihvertfall ned for å puste. Og det var skikkelig avslappende. Såppass avlsappende at følgende skjedde:
Jepp. Dette er en seng hvor det er helt tydelig at eieren har tatt en aldri så liten høneblund. Eventuellt en høneblund på to timer.
Vel vel.
Jeg forsøkte igjen. Denne gangen hadde jeg på vekkerklokken, og jeg satte meg i en stol. Jeg lot meg selv ha tyve minutter til rådighet.
Og så satt jeg der, da. I en komfortabel stilling, på en strålende god stol. Med en hånd på brystet og en hånd på magen. (Og før dere tror jeg holdt meg på puppene vil jeg presisere at det var mer rettet mot hjertet. Jeg følte det slo så hardt på begynnelsen, så jeg ville sjekke om det gikk nedover etterhvert. Det gjorde det.) Og jeg pustet mye, og telte til to flere ganger. To er blitt et godt tall for meg, så det var en riktig måte å gjøre det på.
Det var rett og slett veldig behagelig.
Og jeg aner ikke om hjernen min spilte meg et puss, men mens jeg satt slik fikk jeg en isende følelse i magen. Akkurat som når man spiser mint, bare at det var i magen. Merkelig. Jeg fikk også en opplevelse av at alt snurret, og at jeg ble skjøvet mot høyre side. Også ble jeg nummen i armen og bena. Men det kan være fordi jeg satt stille så lenge. Uansett. En veldig rar opplevelse, og nesten litt skremmende. Samtidig kjente jeg at det var godt, og det var deilig å koble av hjernen litt. Det frister til gjentakelse.
Og nå har jeg funnet et forum for slike ting som dette. Jeg har lest, og jeg ser at jeg gjorde det meste "feil". Heldigvis tror jeg ikke på at slike ting skal ha for mange regler, så jeg forsøker å overse mye av det jeg leser. Jeg vil bare koble av, og kjenne tankene forsvinne. Det kan jeg greie uten cd'er og vanskelige pusteteknikker, tror jeg. Men hvis dere har noen tips til meg, så vil jeg gjerne ha dem. Jeg har opprettet en mirakel-mail, og der passer det fint at dere sender tips. Adressen er: mirakel.mirakel@gmail.com
Jeg tar forøvrig i mot all slags mail. (Og jeg overser det faktum at jeg tidligere har sett ned på folk som oppretter mail til bloggen sin.)
Jaja. Det var dagens opplevelse. Ikke værst, egentlig.
søndag 12. august 2007
Gåter
Spørsmål: Hva er tegnet på at en singel jente har gitt opp håpet på å få en sengepartner?
Svar:
En splitter ny seng. Som bare er 90 cm bred.
Spørsmål: Hva er tegnet på at en singel jente har gitt opp håpet på å i det hele tatt få et mannfolk inn i leiligheten sin?
Svar:
Bamser og Barbiedukker. Som sitter oppstilt.
Om et manneben av en eller annen grunn skulle forville seg inn i leiligheten min, er jeg redd han ville blitt skremt vekk av dette.
Svar:
En splitter ny seng. Som bare er 90 cm bred.
Spørsmål: Hva er tegnet på at en singel jente har gitt opp håpet på å i det hele tatt få et mannfolk inn i leiligheten sin?
Svar:
Bamser og Barbiedukker. Som sitter oppstilt.
Om et manneben av en eller annen grunn skulle forville seg inn i leiligheten min, er jeg redd han ville blitt skremt vekk av dette.
lørdag 11. august 2007
Reklamepause
Bloggen min har pause i helgen grunnet besøk av mor, far og lillebror.
Dere får kose dere med litt (hysterisk morsom) reklame i mens:
God helg!
Dere får kose dere med litt (hysterisk morsom) reklame i mens:
God helg!
torsdag 9. august 2007
Tvillingting
Det er mange som lurer på om jeg og min tvillingsøster tenker likt. Noen lurer på om vi har lest hverandres tanker, eller følt at den andre har hatt det vondt.
Slike spørsmål er vanskelige å svare på, og jeg greier sjelden å svare. For å være helt ærlig har jeg aldri merket at hun har hatt det verken vondt eller godt, og jeg vet sjelden hva hun tenker.
Men i dag hadde vi en aldri så liten hendelse.
Vi skrev begge en melding til hverandre på minuttet 22.11. Med tanke på at døgnet har mange minutter synes jeg det er litt av et "slumpetreff".
Det kan kanskje kalles en tvillingting?
Slike spørsmål er vanskelige å svare på, og jeg greier sjelden å svare. For å være helt ærlig har jeg aldri merket at hun har hatt det verken vondt eller godt, og jeg vet sjelden hva hun tenker.
Men i dag hadde vi en aldri så liten hendelse.
Vi skrev begge en melding til hverandre på minuttet 22.11. Med tanke på at døgnet har mange minutter synes jeg det er litt av et "slumpetreff".
Det kan kanskje kalles en tvillingting?
onsdag 8. august 2007
Bitter
Jeg har allerede brukt altfor lang tid på dette. Altfor mange krefter. Du betyr ikke så mye nå lenger. Du er bare et minne.
Men noen ganger blusser det opp. Sorgen, raseriet og bitterheten.
Du er søren ikke verdt det.
----
De skulle bare visst hvordan du er.
Du.
Du som fikk kjærligheten min. Ubetinget.
Jeg elsket deg mer enn jeg trodde var mulig, og jeg stolte på deg. Jeg var villig til et liv sammen med deg.
Og jeg advarte deg. Du visste at jeg var redd. Men du lovet å ikke misbruke meg. Du lovet å være tro.
Allikevel bedro du meg.
Og du ga meg ikke en gang en innrømmelse.
Du fikk så uendelig mye. Av HELE meg. Jeg ga deg alt jeg hadde, og du misbrukte det.
Du fikk så mye mer enn du fortjente. Og du såret meg så mye mer enn jeg fortjente.
Og jeg skulle ønske de alle kunne vite.
Hvilken drittsekk du egentlig er.
Men noen ganger blusser det opp. Sorgen, raseriet og bitterheten.
Du er søren ikke verdt det.
----
De skulle bare visst hvordan du er.
Du.
Du som fikk kjærligheten min. Ubetinget.
Jeg elsket deg mer enn jeg trodde var mulig, og jeg stolte på deg. Jeg var villig til et liv sammen med deg.
Og jeg advarte deg. Du visste at jeg var redd. Men du lovet å ikke misbruke meg. Du lovet å være tro.
Allikevel bedro du meg.
Og du ga meg ikke en gang en innrømmelse.
Du fikk så uendelig mye. Av HELE meg. Jeg ga deg alt jeg hadde, og du misbrukte det.
Du fikk så mye mer enn du fortjente. Og du såret meg så mye mer enn jeg fortjente.
Og jeg skulle ønske de alle kunne vite.
Hvilken drittsekk du egentlig er.
mandag 6. august 2007
Reise
De synger om det jeg ønsker meg.
CC Cowboys - Kom Igjen
Jeg vil at noen skal ta meg med langt vekk, bare for en liten stund.
CC Cowboys - Kom Igjen
Jeg vil at noen skal ta meg med langt vekk, bare for en liten stund.
søndag 5. august 2007
Utro
Du kjenner blikket hennes på deg. Det er lekende. Flørtende. Hun har et skjevt smil, og når du gjengjelder smilet kjenner du hjertet slå raskere. Det er ulovlig og spennende. På fingeren har du en ring, og den føles tung i dag. Du kjenner forpliktelsene kvele deg. Du er usikker på om du lever det livet du ønsker, og du har lyst til å glemme alt for en stund. Bare noen timer med ubekymret flørting. Noen timer hvor du kan kjenne deg som den mannen du egentlig er. Uten alle bånd og hindringer. Bare som deg selv.
Kvelden går fort. Blikkene og smilene går over bordet, noen ganger mer enn du egentlig ønsker. Du er redd noen skal oppdage det. De andre er heldigvis opptatte med sitt. Bare dere to vet hva som står skrevet i øynene på hverandre.
Det har blitt mørkere, og det begynner å bli kjølig. Noen tar frem pledd. Dere har flyttet dere nærmere hverandre. Mange har gått hjem. Dere har stilltiende blitt enige om å være de siste som går hjem. Du mener fortsatt at det ikke skal skje noe mer. Men dere prater så fint sammen. Med henne kan du være ærlig om alt sammen. Du kan snakke om alt hjemme, om det vanskelige. Og hun forstår. Innimellom snakker dere stille sammen, før dere bryter ut i latter. Dere har den samme humoren. Du lurer på hvordan det ville vært å være sammen med henne. Det er ikke sikkert hun er like kontrollerende som hun hjemme. Kanskje du hadde fått lov til å være deg selv sammen med henne.
Telefonen din ringer flere ganger. Hun lurer på når du kommer hjem. Du er kort og irritert. Du bestemmer selv, du er da ikke et barn. Dere legger på med en fiendlig tone. Kanskje du skulle forlatt henne. Det ville blitt enklere da.
Nå er det ikke mange igjen. Dere deler et pledd nå. At det ligger et på stolen ved siden av deg ønsker du ikke å se. Du vil ha henne under det samme. Et teppe av hemmeligheter. Under pleddet har du latt kneet ditt berøre hennes. Du får kriblinger hver gang du kjenner henne i nærheten av deg. Hun er myk og god. Og dere snakker fortsatt fint sammen. Du lar en hånd legge seg på låret hennes. Det er godt skjult under både pledd og bord. Ingen andre merker noe. Hun ser på deg med et skjevt blikk. Du vet at hun vet du er gift. Du vet at hun ikke forventer noe av deg. Forsiktig kjenner du at hun tar hånden din. Den er annerledes enn den du er vant til.
En av de andre ser rart på deg. Du smiler trygt tilbake. Viser at du ikke gjør noe galt. Det kjennes jo ikke galt, egentlig. Den andre smiler, og ser beroliget ut. Det er kanskje ikke så farlig at de deler teppe. Og at de begge har en hånd skjult for de andre. Det kan jo hende de bare er kalde.
Så er det bare dere to igjen. Dere snakker fortsatt, men det er annerledes nå. Dere vet at det snart er over. Nå må du velge. Skal du gå hjem, eller skal du bli med henne? Du hadde bestemt deg for å bare flørte litt. Men grensene er forandret. Nå har du allerede gjort noe galt, og du vet at du vil ha dårlig samvittighet i morgen uansett. Hvorfor ikke gjøre det du egentlig ønsker?
Hun spør om du har lyst til å bli med henne hjem. Kanskje ta en kopp kaffe? Du er nødt til å ta et valg. Du ser for deg hun som er hjemme. Sengen der vil være som den alltid har vært. Nå har du muligheten til å dra et annet sted. Du kan glemme det livet du lever, og bare være deg selv. Og dessuten er det bare kaffe. Selv om du blir med henne hjem trenger det ikke å skje noe mer. Du takker smilende ja til invitasjonen.
Dere rusler stille langs veien. Du skulle ønske du kunne holde henne i hånden, men det vil bli for risikabelt. I stedet går dere tett sammen. Det ligger en forventning i luften.
Inne i leiligheten hennes er det varmt. Du føler deg trygg med en gang. Hun setter på rolig musikk og tenner et stearinlys. Når hun lager kaffe kjenner du et stikk av samvittighet. Hun høres akkurat ut som hun hjemme. Men du skyver det fort vekk. Går inn på kjøkkenet. Møter henne midt på gulvet, og legger armene rundt henne. Dere står slik lenge. Nå vet dere begge hva som vil skje.
Hun skyver deg langsomt bort. Du er redd hun angrer seg, men når du ser ned på henne vet du at hun ønsker dette. Blikket er sløret av både alkohol og lyst.
Langsomt kommer du nærmere ansiktet. Det første kysset er forsiktig. Du stryker henne lett over håret, kjenner henne svaie.
Så blir det grådigere. Hardere. Du kjenner på henne, denne andre kvinnen. Hun er så annerledes.
Nå har du gjort for mye allerede, sier en liten stemme. Det er ingen vits i å snu.
Så dere fortsetter. Kyssene er intense, berøringene blir stadig hardere.
Og du glemmer alle bekymringer. Det føles ikke galt. Alt er bare helt riktig.
Dere gjør ting du ikke har gjort før. Hun er helt annerledes. Det er bedre. Kyssene veksler mellom å være aggressive og myke. Hendene er overalt, og hun omslutter deg. Hun blir deg. Det ender i dyp tilfredsstillelse. Endelig.
Etterpå ligger dere stille. Begge er usikre på hvordan dette skal gjøres. Du trekker forsiktig til deg armen, slik at du blir liggende alene. Du kjenner at hun krymper seg. Slik ligger dere i noen minutter.
"Jeg får vel komme meg hjemover", sier du til slutt. I ansiktet hennes leser du usikkerhet. Du lar en hånd stryke henne over kinnet. Smiler forsiktig. Hvisker at det var fint. Hun smiler tilbake, hun syntes også at det var fint. Du fortsetter med at det ikke kan skje igjen. Du har jo en hjemme, minner du henne på. Hun nikker forståelsesfullt. Hun vet jo dette. Samtidig ser du en sårbarhet hos henne nå. En som ikke var der tidligere i kveld. Dere har vel begge spilt en rolle, tenker du plutselig.
Etter å ha kledd på deg kjenner du en lyst til å bli litt til. Dere kysser ved døren. Du vet at du ikke kommer til å gjøre dette igjen. Det holder med denne ene gangen. Nå vet du at du kan.
Når hun lukker døren ser du det sårede ansiktsuttrykket.
På vei hjemover tenker du plutselig klart. Skrekk og skyldfølelse blandes. Du er redd det skal lukte av deg. Selv om du vasket deg litt før du gikk derfra er du bekymret. Og du er redd hun skal se det i blikket ditt. Og hva hvis noen andre skjønte det? Eller at du ikke greier å la være å fortelle det?
Du vil aller helst ta en dusj når du kommer hjem. Vaske av deg samvittigheten, tenke over hva du har gjort. Men du må være normal. Så normal du bare kan. Du må legge deg i sengen deres, og du må legge armene omkring henne. Akkurat som du alltid gjør.
Du ser på ringen. Den er ikke like tung som tidligere i kveld.
Og du lurer på hvordan dette vil føles i morgen.
Kvelden går fort. Blikkene og smilene går over bordet, noen ganger mer enn du egentlig ønsker. Du er redd noen skal oppdage det. De andre er heldigvis opptatte med sitt. Bare dere to vet hva som står skrevet i øynene på hverandre.
Det har blitt mørkere, og det begynner å bli kjølig. Noen tar frem pledd. Dere har flyttet dere nærmere hverandre. Mange har gått hjem. Dere har stilltiende blitt enige om å være de siste som går hjem. Du mener fortsatt at det ikke skal skje noe mer. Men dere prater så fint sammen. Med henne kan du være ærlig om alt sammen. Du kan snakke om alt hjemme, om det vanskelige. Og hun forstår. Innimellom snakker dere stille sammen, før dere bryter ut i latter. Dere har den samme humoren. Du lurer på hvordan det ville vært å være sammen med henne. Det er ikke sikkert hun er like kontrollerende som hun hjemme. Kanskje du hadde fått lov til å være deg selv sammen med henne.
Telefonen din ringer flere ganger. Hun lurer på når du kommer hjem. Du er kort og irritert. Du bestemmer selv, du er da ikke et barn. Dere legger på med en fiendlig tone. Kanskje du skulle forlatt henne. Det ville blitt enklere da.
Nå er det ikke mange igjen. Dere deler et pledd nå. At det ligger et på stolen ved siden av deg ønsker du ikke å se. Du vil ha henne under det samme. Et teppe av hemmeligheter. Under pleddet har du latt kneet ditt berøre hennes. Du får kriblinger hver gang du kjenner henne i nærheten av deg. Hun er myk og god. Og dere snakker fortsatt fint sammen. Du lar en hånd legge seg på låret hennes. Det er godt skjult under både pledd og bord. Ingen andre merker noe. Hun ser på deg med et skjevt blikk. Du vet at hun vet du er gift. Du vet at hun ikke forventer noe av deg. Forsiktig kjenner du at hun tar hånden din. Den er annerledes enn den du er vant til.
En av de andre ser rart på deg. Du smiler trygt tilbake. Viser at du ikke gjør noe galt. Det kjennes jo ikke galt, egentlig. Den andre smiler, og ser beroliget ut. Det er kanskje ikke så farlig at de deler teppe. Og at de begge har en hånd skjult for de andre. Det kan jo hende de bare er kalde.
Så er det bare dere to igjen. Dere snakker fortsatt, men det er annerledes nå. Dere vet at det snart er over. Nå må du velge. Skal du gå hjem, eller skal du bli med henne? Du hadde bestemt deg for å bare flørte litt. Men grensene er forandret. Nå har du allerede gjort noe galt, og du vet at du vil ha dårlig samvittighet i morgen uansett. Hvorfor ikke gjøre det du egentlig ønsker?
Hun spør om du har lyst til å bli med henne hjem. Kanskje ta en kopp kaffe? Du er nødt til å ta et valg. Du ser for deg hun som er hjemme. Sengen der vil være som den alltid har vært. Nå har du muligheten til å dra et annet sted. Du kan glemme det livet du lever, og bare være deg selv. Og dessuten er det bare kaffe. Selv om du blir med henne hjem trenger det ikke å skje noe mer. Du takker smilende ja til invitasjonen.
Dere rusler stille langs veien. Du skulle ønske du kunne holde henne i hånden, men det vil bli for risikabelt. I stedet går dere tett sammen. Det ligger en forventning i luften.
Inne i leiligheten hennes er det varmt. Du føler deg trygg med en gang. Hun setter på rolig musikk og tenner et stearinlys. Når hun lager kaffe kjenner du et stikk av samvittighet. Hun høres akkurat ut som hun hjemme. Men du skyver det fort vekk. Går inn på kjøkkenet. Møter henne midt på gulvet, og legger armene rundt henne. Dere står slik lenge. Nå vet dere begge hva som vil skje.
Hun skyver deg langsomt bort. Du er redd hun angrer seg, men når du ser ned på henne vet du at hun ønsker dette. Blikket er sløret av både alkohol og lyst.
Langsomt kommer du nærmere ansiktet. Det første kysset er forsiktig. Du stryker henne lett over håret, kjenner henne svaie.
Så blir det grådigere. Hardere. Du kjenner på henne, denne andre kvinnen. Hun er så annerledes.
Nå har du gjort for mye allerede, sier en liten stemme. Det er ingen vits i å snu.
Så dere fortsetter. Kyssene er intense, berøringene blir stadig hardere.
Og du glemmer alle bekymringer. Det føles ikke galt. Alt er bare helt riktig.
Dere gjør ting du ikke har gjort før. Hun er helt annerledes. Det er bedre. Kyssene veksler mellom å være aggressive og myke. Hendene er overalt, og hun omslutter deg. Hun blir deg. Det ender i dyp tilfredsstillelse. Endelig.
Etterpå ligger dere stille. Begge er usikre på hvordan dette skal gjøres. Du trekker forsiktig til deg armen, slik at du blir liggende alene. Du kjenner at hun krymper seg. Slik ligger dere i noen minutter.
"Jeg får vel komme meg hjemover", sier du til slutt. I ansiktet hennes leser du usikkerhet. Du lar en hånd stryke henne over kinnet. Smiler forsiktig. Hvisker at det var fint. Hun smiler tilbake, hun syntes også at det var fint. Du fortsetter med at det ikke kan skje igjen. Du har jo en hjemme, minner du henne på. Hun nikker forståelsesfullt. Hun vet jo dette. Samtidig ser du en sårbarhet hos henne nå. En som ikke var der tidligere i kveld. Dere har vel begge spilt en rolle, tenker du plutselig.
Etter å ha kledd på deg kjenner du en lyst til å bli litt til. Dere kysser ved døren. Du vet at du ikke kommer til å gjøre dette igjen. Det holder med denne ene gangen. Nå vet du at du kan.
Når hun lukker døren ser du det sårede ansiktsuttrykket.
På vei hjemover tenker du plutselig klart. Skrekk og skyldfølelse blandes. Du er redd det skal lukte av deg. Selv om du vasket deg litt før du gikk derfra er du bekymret. Og du er redd hun skal se det i blikket ditt. Og hva hvis noen andre skjønte det? Eller at du ikke greier å la være å fortelle det?
Du vil aller helst ta en dusj når du kommer hjem. Vaske av deg samvittigheten, tenke over hva du har gjort. Men du må være normal. Så normal du bare kan. Du må legge deg i sengen deres, og du må legge armene omkring henne. Akkurat som du alltid gjør.
Du ser på ringen. Den er ikke like tung som tidligere i kveld.
Og du lurer på hvordan dette vil føles i morgen.
torsdag 2. august 2007
Små ting, del 1
Jeg går rundt og forsøker å finne meningen med livet mitt. Som jeg har nevnt tidligere har jeg forsøkt å se om skyene kunne gi meg noe svar, og jeg ser i grunn etter tegn overalt. Jeg har til og med vært innom Märta sin hjemmeside. Og at jeg fant igjen 350 kr i en glemt lommebok betyr (i mitt hode) at jeg skal kjøpe en bok om intuisjon og drømmetydning. Dere vet. Jeg er desperat. Vel.
Siden tankene mine svirrer rundt slike merkelige temaer har jeg ikke den store lysten til å blogge om noe morsomt. Så jeg tar bare små bruddstykker av ting jeg har sett/hørt/opplevd de siste dagene. Det blir omtrent som vanlig, bare at jeg kaller det "små ting".
* Huseieren min kaller sin utkårede "kona mi". Type: "kom nå, kona mi, så går vi opp og slapper av litt". Det gjør at jeg blir bombesikker på at jeg skal gifte meg en dag.
* Jeg hører på Manic Street Preachers med "Second great depression". Fant dessverre ikke en god versjon av den på youtube. Anyway. Sangen er herlig, og den passer best på maksimalt volum. Anbefaler dere forsåvidt å kjøpe hele cd'n. Den er genial.
* Jeg er godt i gang med gode rutiner. Jeg har tid til en god dusj om morgenen, spiser lunsj og middag hver dag, vasker klær, holder det ryddig og tar oppvasken innimellom. Det gleder meg at jeg kan holde leiligheten ryddig, i det minste.
* Paulo Coehlo mener at hele universet vil hjelpe oss med å få våre drømmer oppfylt, så lenge vi lever vår egen historie. Jeg vil veldig gjerne ha universet på min side, men er frustrert siden jeg ikke aner hva som er meningen med livet mitt. Begynner sterkt å vurdere en aldri så liten pilgrimsreise, akkurat slik som mr. Coehlo gjorde i sin tid.
* Hvis jeg skulle velge noen fra "Jakten på kjærligheten" ville jeg valgt denne karen. Han er en av få som ikke nevner at han ønsker en leken jente. Begynner strengt tatt å bli lei av folk som ønsker lekne kvinnfolk. Hvis du ønsker de horny, kan du bare si det rett ut. Alle skjønner at du ikke er interessert i en dame som leker med Barbie. La oss ihvertfall ikke håpe det.
* Jeg lo godt av Esquil og hans produkter på rølerbloggen i dag. Og dessuten er Pondusbloggen hysterisk morsom. Også vil jeg, som er en ihuga tvslave, dele en nyttig link med dere. Værsågod.
* Jeg har tatt tester på nettet. En sier at jeg bør stemme Arbeiderpartiet, noe som i grunn stemmer. En annen sier at jeg har god selvinnsikt, samt språklig og mellommenneskelig intellegens. Jeg scorer derimot nada på logisk-matematisk og musikalsk intellegens. Ingen stor overraskelse, akkurat. (testen tas her)
* Og med det avslutter jeg denne tulleposten. Jeg vil dele en liten ting med dere først, da: " Hvis jeg visste hva som var meningen med livet, trengte jeg ikke å skrive. Da kunne jeg bare sitte og vite." (Elend Loe)
Siden tankene mine svirrer rundt slike merkelige temaer har jeg ikke den store lysten til å blogge om noe morsomt. Så jeg tar bare små bruddstykker av ting jeg har sett/hørt/opplevd de siste dagene. Det blir omtrent som vanlig, bare at jeg kaller det "små ting".
* Huseieren min kaller sin utkårede "kona mi". Type: "kom nå, kona mi, så går vi opp og slapper av litt". Det gjør at jeg blir bombesikker på at jeg skal gifte meg en dag.
* Jeg hører på Manic Street Preachers med "Second great depression". Fant dessverre ikke en god versjon av den på youtube. Anyway. Sangen er herlig, og den passer best på maksimalt volum. Anbefaler dere forsåvidt å kjøpe hele cd'n. Den er genial.
* Jeg er godt i gang med gode rutiner. Jeg har tid til en god dusj om morgenen, spiser lunsj og middag hver dag, vasker klær, holder det ryddig og tar oppvasken innimellom. Det gleder meg at jeg kan holde leiligheten ryddig, i det minste.
* Paulo Coehlo mener at hele universet vil hjelpe oss med å få våre drømmer oppfylt, så lenge vi lever vår egen historie. Jeg vil veldig gjerne ha universet på min side, men er frustrert siden jeg ikke aner hva som er meningen med livet mitt. Begynner sterkt å vurdere en aldri så liten pilgrimsreise, akkurat slik som mr. Coehlo gjorde i sin tid.
* Hvis jeg skulle velge noen fra "Jakten på kjærligheten" ville jeg valgt denne karen. Han er en av få som ikke nevner at han ønsker en leken jente. Begynner strengt tatt å bli lei av folk som ønsker lekne kvinnfolk. Hvis du ønsker de horny, kan du bare si det rett ut. Alle skjønner at du ikke er interessert i en dame som leker med Barbie. La oss ihvertfall ikke håpe det.
* Jeg lo godt av Esquil og hans produkter på rølerbloggen i dag. Og dessuten er Pondusbloggen hysterisk morsom. Også vil jeg, som er en ihuga tvslave, dele en nyttig link med dere. Værsågod.
* Jeg har tatt tester på nettet. En sier at jeg bør stemme Arbeiderpartiet, noe som i grunn stemmer. En annen sier at jeg har god selvinnsikt, samt språklig og mellommenneskelig intellegens. Jeg scorer derimot nada på logisk-matematisk og musikalsk intellegens. Ingen stor overraskelse, akkurat. (testen tas her)
* Og med det avslutter jeg denne tulleposten. Jeg vil dele en liten ting med dere først, da: " Hvis jeg visste hva som var meningen med livet, trengte jeg ikke å skrive. Da kunne jeg bare sitte og vite." (Elend Loe)
onsdag 1. august 2007
Ting jeg må gjøre før jeg fyller 30
Siden jeg nå går gjennom en aldri så liten eksistensiell krise (joda, jeg overdriver), så passer det fint å komme med noen konkrete ting jeg ønsker å gjøre før jeg fyller tredve. Det er intet mindre enn syv år til jeg kan feire rundt tall, så jeg har i grunn god tid til å oppfylle drømmer.
Må forsåvidt innrømme at jeg er ganske inspirert av den vannreklamen også. Jeg får tårer i øynene hver gang han mannen skriker "tørst på livet", eller hva det er. Men så er jeg jo ganske emosjonell om dagen. Tidligere i dag gråtlo jeg (når du ler, men egentlig kjenner at du gråter) når jeg så "Americas funniest homevideoes". Det var en katt som hoppet fra et tak.
Ok. Cut to the case.
Først drømmer/ønsker som jeg MÅ ha med, men som ikke er så morsomme. Og de er ikke i prioritert rekkefølge.
1. Ta lappen.
- Det er virkelig på tide å få stumpen i gir nå. Høhø.
2. Ha et langvarig forhold, som er bra.
- Jeg er fryktelig opptatt av at jeg ønsker å dele livet med noen. Singellivet funker ikke i syv år til.
3. Kjøpe et eget sted å bo.
- Enda så hyggelig det er å spise rips fra huseiernes hage vil jeg gjerne være helt fri en gang.
4. Forsøke ulike type jobber.
- Egentlig vil jeg gjerne jobbe der jeg er nå lengelenge, men det går jo ikke. Vikariat er vikariat.
5. Få et dyr.
- Jeg trenger noen å overøse min kjærlighet til. Den eventuelle kjæresten vil bare bli lei hvis jeg skal gi alt til han.
Sånn. Det var de. Nå kommer de som er litt mindre tvangspreget.
1. Kjærleikstur med tilbehør.
- Jeg vil på reise med den store kjærligheten. Og da skal det være hot&kinky på stranda/båten/toget/kinoen etc.
2. Bety mye for en klient.
- Jeg vil ha en stor påvirkning på en klient, slik at jeg vet at jeg valgte riktig yrke.
3. Spå meg.
- Jeg vil spå meg hos en seriøs klarsynt. Eventuellt snakke med en person som kan se rett igjennom meg, og som kan fortelle meg mer om hvem jeg er.
4. Konsert.
- Jeg vil på en stor konsert. Aller helst Coldplay, tror jeg.
5. Reise med mamma og søster.
- Jeg vil reise til Krakow på jentetur, kanskje inkludert et lite spa.
Ok. Let's face it. Det er ikke særlig store eller ville drømmer. Jeg er for pysete for slikt. Men det er faktisk dette jeg vil. Verken mer eller mindre.
Hvis det er noen der ute som syns dette virket morsomt, så kan jeg anbefale det. Som dere vet ser jeg ikke noe negativt ved å gå gjennom hva man ønsker å få ut av livet sitt. Selvbevissthet er et pluss.
Må forsåvidt innrømme at jeg er ganske inspirert av den vannreklamen også. Jeg får tårer i øynene hver gang han mannen skriker "tørst på livet", eller hva det er. Men så er jeg jo ganske emosjonell om dagen. Tidligere i dag gråtlo jeg (når du ler, men egentlig kjenner at du gråter) når jeg så "Americas funniest homevideoes". Det var en katt som hoppet fra et tak.
Ok. Cut to the case.
Først drømmer/ønsker som jeg MÅ ha med, men som ikke er så morsomme. Og de er ikke i prioritert rekkefølge.
1. Ta lappen.
- Det er virkelig på tide å få stumpen i gir nå. Høhø.
2. Ha et langvarig forhold, som er bra.
- Jeg er fryktelig opptatt av at jeg ønsker å dele livet med noen. Singellivet funker ikke i syv år til.
3. Kjøpe et eget sted å bo.
- Enda så hyggelig det er å spise rips fra huseiernes hage vil jeg gjerne være helt fri en gang.
4. Forsøke ulike type jobber.
- Egentlig vil jeg gjerne jobbe der jeg er nå lengelenge, men det går jo ikke. Vikariat er vikariat.
5. Få et dyr.
- Jeg trenger noen å overøse min kjærlighet til. Den eventuelle kjæresten vil bare bli lei hvis jeg skal gi alt til han.
Sånn. Det var de. Nå kommer de som er litt mindre tvangspreget.
1. Kjærleikstur med tilbehør.
- Jeg vil på reise med den store kjærligheten. Og da skal det være hot&kinky på stranda/båten/toget/kinoen etc.
2. Bety mye for en klient.
- Jeg vil ha en stor påvirkning på en klient, slik at jeg vet at jeg valgte riktig yrke.
3. Spå meg.
- Jeg vil spå meg hos en seriøs klarsynt. Eventuellt snakke med en person som kan se rett igjennom meg, og som kan fortelle meg mer om hvem jeg er.
4. Konsert.
- Jeg vil på en stor konsert. Aller helst Coldplay, tror jeg.
5. Reise med mamma og søster.
- Jeg vil reise til Krakow på jentetur, kanskje inkludert et lite spa.
Ok. Let's face it. Det er ikke særlig store eller ville drømmer. Jeg er for pysete for slikt. Men det er faktisk dette jeg vil. Verken mer eller mindre.
Hvis det er noen der ute som syns dette virket morsomt, så kan jeg anbefale det. Som dere vet ser jeg ikke noe negativt ved å gå gjennom hva man ønsker å få ut av livet sitt. Selvbevissthet er et pluss.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
