Han ser på meg med et lite smil. Sier forsiktig at han skal dra nå. "Skal være borte til søndag", sier han. Jeg måper. "Å nei!", utbryter jeg. Han ser spørrende på meg, og jeg tar meg sammen. "Nei.. det vil bare bli så stille her", stotrer jeg. Han humrer. Også går han.
Jeg liker ikke at huseierne mine er borte.
tirsdag 26. juni 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Kjenner meg godt igjen her ja. Bor sammen med to andre, og det er et sant mareritt når jeg blir lenge alene hjemme.
Ingen å prate til, ingen som "passer på" om det skulle skje noe. Men man har nok godt av det likevel. I blant. :-)
Jeg bor forsåvidt ikke sammen med huseierne mine, men det er liksom fint å vite at de er i samme huset. Nå er jeg f.eks litt røyksugen, men jeg tør ikke å gå ut. :p
Legg inn en kommentar