Lekre mannfolk

Jeg har funnet en til som må på listen min. Den listen som gir meg utroskapsrabatt om jeg skulle være så heldig å få sjans mens jeg er i et forhold, vet dere. Den heldige er:

Lekre, fine, badguygonegoodguy, Sturla Berg-Johansen. Nam.



Listen i sin helhet finnes et eller annet sted i bloggen. Men jeg gir dere den enda en gang, jeg. I revidert form. Man kan ikke få nok av slikt.

Den søte og sjarmerende Harald Rønneberg har en stabil og verdig plass:



Og Orlando Bloom som Legolas er smidig og vakker. Som alltid.



Jaquin Phoenix som Jhonny Cash glemmer jeg aldri. Han er rett og slett bare hot.


Og Taylor Hanson har en spesiell plass i hjertet mitt. Det virker kanskje litt barnerov å velge dette bildet? Vel, det var den Taylor jeg kjente og elsket. På internett kalte jeg meg IWantTaylorNow, husker jeg. Høhø.


Å, jesus... Jeg har nevnt det før, men Mads Mikkelsen - en sexgud.



Jeg kaller han bare Nathan Scott, men han heter egentlig James Lafferty. Uansett navn, han er superfin! Han har et sånn lurt glimt i øyet som alltid får meg til å fnise litt.

Jeg drømmer litt om å være Hayley i "One tree Hill", merker jeg.


Selv om Nathan er favoritten er ikke akkurat Lucas (Chad Michael Murray) stygg heller. Er det rart jeg elsker den serien?


Han er kanskje homofil i "Six Feet Under", men jeg liker det mørke og mystiske ved Michael C. Hall aka. David.


Og da er jeg tom for menn. Men det er en imponerende gjeng. Litt snille vs. slemme, syns jeg.

Så. Da er det deres tur til å lage liste!

Hjem

Jeg var på toget på vei til Lillehammer. Turen ble bestemt dagen før. Morfaren min var innlagt på sykehus igjen. Det så ikke bra ut, sa de. Dagen før var han blitt blå på leppene, pustet dårlig og var ikke mulig å få kontakt med. Jeg syns ikke det var vanskelig å reise hjem, men jeg gruet meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle møte.

Toget var fullt, det var varmt og jeg fant ingen plass å sitte. Det var folk overalt, og så altfor liten plass. Jeg slukte en sjokolade mens jeg sto. Sto lent inntil bagen min og tok store biter. Håpet at ingen så hvordan jeg svelget den hel. Jeg hadde spist så lite hele dagen.

Jeg sendte sms til mamma. Sa at jeg rakk toget, at jeg rakk å bli med til sykehuset. Hun syntes det var bra. Nå skulle vi dra dit med en gang jeg kom frem. Jeg visste at de ville vente, at vi skulle hente mormor. Men jeg visste ikke hvem som ville ligge i sykehussengen. Ville det være morfar, den stille og trygge mannen han alltid har vært? Eller ville det være den nye, den som gråter, som er syk og dårlig? Dette er den andre turen jeg tar hjem som er slik, tenkte jeg. Det er andre gangen jeg drar hjem fordi jeg tror han skal dø.

Og plustelig ble jeg kvalm. Jeg var sikker på at jeg kom til å kaste opp, og så meg om etter doen. Den var der, men det sto en haug med folk mellom oss. Jeg satte meg ned på huk og åpnet jakken. Det ble jo så varmt også. Høytalleren sa at vi nærmet oss Lillestrøm. Flere begynte å røre på seg, det var mange som skulle av. Så jeg reiste meg.

Familien min er annerledes nå. Vi har alltid vært heldige, vi. Lite død og lite sykdom, mye glede og mye latter. Nå er morfar syk. Han har vært det i nesten et år nå, og ingen klarer å tenke på annet, ingen klarer å bry seg om annet. Alt blir så lite, og man kan føle seg litt alene oppe i det. De fleste liker å si at det er naturlig, at det er livets gang. Vi vet det, alle sammen. Men det hindrer det ikke i å snu opp-ned på livene våre.

Nå var kvalmen overstrømmende, og det begynte å flimre foran øynene mine. Svarte flekker, svimmelhet og en følelse av at jeg kom til å besvime. Jeg kjempet meg fremover, fant et sete og kastet meg ned. Jeg tråkket på ben og dyttet folk unna. Svetten rant, jeg pustet nesten ikke.

Gråten i halsen og litt panikk.

Jeg sendte en ny sms til mamma. Sa at jeg hadde vært dårlig, men bedre nå. Hun klarte ikke gi så mye støtte, hadde nok med morfar. Og jeg følte meg ensom og alene. Skamfull over å kreve omsorg av moren min på et tidspunkt som dette, trist over at hun ikke maktet å gi meg mer enn hun gjorde.

Jeg sov hele turen hjem.

Og hvem møtte jeg i sykehussengen? Jeg møtte morfar. Han så ut som han aldri hadde vært døden nær. Bortsett fra slanger og at han har veldig tynn var han akkurat som før. Og jeg pustet lettet ut.

(Men det var ikke noe angstanfall som jeg var redd for. Det var en helt normal før-forkjølelse som lever i beste velgående akkurat nå.)

Forandringer

Man skulle tro jeg hadde tidenes kjærlighetssorg. For det er vel da kvinner flest går til frisøren, ikke sant? Bare sånn for å vise at man går videre, at man ikke dveler ved gamle flammer. Og kanskje muligheten til å gni inn hvor vakker man er dersom man skulle møte den tapte kjærligheten.

Men, for å ha kjærlighetssorg må man ha et kjærlighetsliv. Og for tiden har jeg lite av det.

Så når jeg var hos frisøren sist så var det for min egen del. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener, jeg bryr meg ikke om hva eksene mine synes. Det jeg derimot bryr meg om er muligheten til å koble helt av. Det er hodebunnsmassasje og lukten av lukseriøs shampo. Det er følelsen av å slippe kontroll, det å prøve noe man aldri har gjort før.

Og det er muligheten til å få noe helt nytt å se i speilet.

Meg som leker meg i en tom togkupè. Jeg har fått krøller! (og jeg ser dum og innbilsk ut, men det syns jeg hører til når man poster bilder av seg selv på nettet)


Her får dere se meg i en svært eksklusiv vinkel. Store jenter bør alltid tas ovenfraogned, men jeg gjorde et unntak. Himmelen var jo fin, da.


Her er den vanlige vinkelen. Den er best, ja.


Og her er søstrene sisters. Nå kan dere vel se forskjell?



(Helgen er fylt med bekymring for morfaren min som er syk, mormoren min som er redd, moren min som er sliten, faren min som støtter og søsknene mine som blir litt borte. Det er sorg og redsel og håp og glede. Alt sammen kommer hele tiden, sånn cirka annenhver gang. Så da er det godt å bare være litt overfladisk.)

Kløft

Siden jeg akkurat har fått inn feriepenger på kontoen er jeg dømt til å (atter en gang) shoppe bort store mengder av dem på sommerklær. Jeg har allerede svidd av altfor mye penger, og kjenner at jeg på langt nær er ferdig. Det er slik jeg er. Jeg elsker å shoppe.

Vel. Det er enkelte ting som kan være ødeleggende med nye klær. Nemlig hvordan de presenterer meg. Eller, hvordan jeg ikke aner hvor utringet toppen min er før jeg har brukt den en liten tid.

På lørdag skulle jeg på fest. Jeg valgte en splitter ny topp, men hadde altfor dårlig tid til å faktisk bruke den før jeg var ute i døren. Allerede i taxien merket jeg at den glidde ned, og at den kanskje viste vel mye kløft. Allerede på festen merket jeg blikkene og den manglende fokuseringen på øynene mine. Menn er enkle, de lar blikket vandre når de tror at du ikke ser. Og utover kvelden ble jeg rimelig lei av å glemme toppen, for så å finne ut at den var vandret altfor langt nedover kroppen min. Jeg blottet puppene mine for hele festen, hele kvelden.

Jeg er ikke så veldig i mot å vise fordelene mine. Jeg har sett tilstrekkelig på moteprogrammer til at jeg vet man skal vise det man er fornøyd med. Og skjule det man ikke er like lykkelig med. For min del var denne toppen ypperlig. Den skjulte magen, og den viste puppene. Det var bare så altfor, altfor mye.

(Og, ja, jeg prøvde å slippe dette. Jeg forsøkte å få en til å lage et dopapirslips til meg, blant annet. Men han forsvant før han fikk gjort det. Så jeg var altså stuck med en kløft som ikke var mulig å skjule.)

Utover kvelden begynte jeg å tenke på hvilke signaler jeg egentlig sendte ut.

Ingen av jentene snakket med meg, mens de fleste av guttene var svært så hyggelige. To ville kline, og en luktet meg på halsen. Jeg mistenker at en filmet meg. De fleste så aldri på ansiktet mitt, men lot blikket hvile behagelig og konstant på brystet mitt.

Og jeg lurer på om de skjønte at jeg ikke bare er pupper. Jeg lurer på om de brydde seg om at jeg jobber, har familie og en flott gjeng med venner. Jeg lurer på om de tenkte at jeg var spennende å prate med, eller at jeg egentlig var ganske morsom. Når jeg tenker meg om så kan jeg ikke huske at noen lurte på hva jeg interesserte meg for.

Jeg skylder på meg selv. Selvsagt gjør jeg det. Jeg forstår at det er vanskelig å se andre steder når det står to pupper og byr seg frem. Det ville vært det for meg også, om jeg hadde sett en jente med samme toppen. Og jeg hadde kanskje dømt henne litt, bare bittelitt. Kanskje tenkt at hun var fryktelig usikker som måtte vise frem hele kroppen slik, kanskje ment at hun var ute etter èn ting. Og jeg hadde sikkert ikke likt henne spesielt godt, og antagelig ikke brydd meg om å høre hva hun jobbet med.

Så. Lærepengen er som følger:

1. Bruk klærne dine minst en halvtime før du viser deg offentlig med dem.
2. Ikke døm jenter som har utfordrende topper/korte skjørt.
3. Sørg for å ikke vise at du ser ned på kløften hennes.
4. Det skader aldri å late som at man er interessert i personligheten også.

Hm.. den skal ha èn ting, toppen min. Jeg tror neppe en eneste på den festen tenkte over magen min.

Bloggpåfyll

Siden "Date My Friend" er i gang, klarer jeg ikke å gjøre stort annet enn å sjekke siden konstant, og å bekymre meg for "hvem-ville-vel-date-deg-kommentarer". Eventuelt ingen kommentarer i det hele tatt.

Så da fant jeg ut at et lite meme passer perfekt. Det holder bloggen i gang, i det minste.

Jeg ble tagget av bestesøster, og her er svarene mine:

1. For ti år siden gjorde jeg: For ti år siden var jeg en ekte, hardbarka fjortiss. Jeg kranglet med mamma og pappa stort sett hele tiden, dro på The Gathering uten data (men med lange blikk), fniste stort sett hele tiden og elsket konstant en eller annen. Da jeg var fjorten hadde jeg faktisk også min første store kjærlighet. Min Totto, faktisk. Vi elsket hverandre dypt og inderlig i hele tre måneder.

2. 5 ting på å-gjøre-lista mi i dag: I dag skal jeg prøve å pakke til en impulsiv tur til Lillestrøm i morgen (DDE-konsert, faktisk). Så skal jeg lakkere tånegler mens jeg prøver å ikke spy, lese litt i boken min, sjekke mail og så sove fryktelig søtt.

3. Snacks jeg liker: Dumt spørsmål. Jeg liker absolutt alt. I dag har jeg feiret feriepengene med stratos, brus og sprø mix. Og litt klær.

4. Ting jeg ville gjøre dersom jeg var milliardær: Jeg skulle gjerne ha svart at jeg ville donert bort alt til fattige barn i Afrika. Men, den gang ei. Jeg ville heller overøst familien min med penger. Så ville jeg overøst meg selv, og shoppet meg lykkelig.

Det kan hende jeg hadde kjøpt en gård (inkludert kjekke menn til å fikse dyr og annet som må fikses på en gård) og startet institusjon for rusmisbrukere sammen med vennene mine. Der skulle det vært gode lønninger!

5. Steder jeg har bodd: Lillehammer, Fredrikstad og.. ehm.. Sarpsborg.

Vel vel. Da var det gjort. Dere som vil fylle bloggen med pjatt, stjel i vei. Ellers får dere ha en strålende helg!

Tre uredigerte bilder

Når man er singel og klør på ryggen:



Unnskyld, frue? Det er et lik i suppen din!


Å bli rolig ved å ligge i gresset, lytte til fuglene og se utover Mjøsa:

Vil du date meg?

Alle som leser her noenlunde jevnlig vet at jeg er fryktelig singel. Vel, nå er jeg blitt så singel at jeg er blitt premie i en konkurranse. Ganske inspirert av Esquil og hans "Ungkaren"-suksess. De tre oppfinnerne er Sorgenfri, Confiteor og meg selv. Ideen ble til over bøttevis av røyk og Cola.

Altså. Dersom du har gått med et ønske om å treffe meg har du endelig muligheten. Alle dine drømmer kan gå i oppfyllelse, alle dine brennende lengsler kan bli virkelighet. Jeg har desverre ingen referanser, men jeg mener selv at jeg er vel verdt å kjempe for.

Alt du trenger å gjøre er å gå hit: http://datemyfriend.blogg.no

(Merkelig nok føler jeg meg verken objektivisert eller latterliggjort. Kanskje bare bittelitt redd for at det ikke skal komme inn en eneste kommentar.)

Hvis du har litt ledig plass på bloggen din må du gjerne reklamere litt for dette. Jeg regner ikke med at vi har samme gjennomslagskraft som mr. Esquil, så jeg ber dere så ydmykt om litt støtte.

Meg selv fra A til Å

Lothiane har bedt meg beskrive meg selv alfabetisk. Akkurat passe oppgave når man er litt for giret til å sove, og litt for daff til å gjøre noe.

Jeg skal forsøke å gjøre det morsomt, men jeg antar at det ikke blir så fryktelig spennende. Vel, dere får se på det som en enestående mulighet til å bli kjent med meg. Fantastisk.

A - Alt Annet enn Altetende (med andre ord fryktelig kresen på mat).
B - Billig og villig. Eller noe slik.
C - Jeg elsker å si ordet Cock. Akkurat sånn som Samantha i "Sex and the City" sier det.
D - Jeg er ikke den skarpeste kniven i skuffen, og kan sikkert oppfattes som dum. Suger spesiellt mye i konkurranser som Trivial Pursuit.
E - Finner jeg noen jeg liker har jeg lett for å Elske.
F - Jeg er Feig når det gjelder å prøve nye ting. Fallskjermhopp? Neitakk.
G - Livet mitt er Godt, og jeg er som regel fryktelig Glad.
H - Jeg er Håpefull og tror fortsatt på Den Store Kjærligheten/Den Rette.
I - Innimellom er jeg ganske Ivrig. Og da kan jeg bli Intens. Og det er Ikke bra.
J - Jeg er en Jævel i senga, rett og slett. Eller. Man forsøker i det minste.
K - Kul er mellomnavnet mitt.
L - Jeg er lidenskapelig, på godt og vondt.
M - Noen ganger kan jeg være fryktelig morsom. Som når jeg prøvde å spise fiskesuppe i dag (understreker prøvde) som inneholdt en hel kreps-ting. Da måtte jeg si "unnskyld, frue. Det er et lik i suppen din", til min ene kollega.
N - Jeg er særdeles lite glad i å bli holdt for Narr.
O - "Optiiiiimist, jeg vet det går bra til siiiiiist, så lenge vi leeeeever heeeer, er jeg en ooooptimist!"
P - Jeg er alt annet enn prippen, unntatt når det kommer til tiss, bæsj, fis og rap.
Q - Jeg er en Quinne med stor Q.
R - Jeg er redd for så mangt. Menn, edderkopper, å snakke i store forsamlinger.
S - Sosial intellegens er så utrolig mye viktigere enn sånn annen intellegens. Høhø.
T - Jeg er trofast, omtrent som en hund.
U - Utroskap står ikke så veldig høyt i kurs hos meg. Hør, hør, fremtidige ektemenn!
V - Jeg har lyst til å bli mer Vill.
W - Jeg flyr som en Wind når jeg er redd for å komme for sent til ting (for sent vil si at jeg ikke kommer ti minutter for tidlig).
X - Jeg har endelig tilgitt X'en min.
Y - Jeg er Yndig og skjør som en liten blomst. Særlig rett etter sex.
Z - Jeg kan ikke danse Zalza (jeg vet det ikke skrives med Z, men hva annet kan jeg ha her?).
Æ - Jeg er.. tadaaaa: Ærlig. Intet nytt under solen, med andre ord.
Ø - Jeg Ønsker meg en hel del.
Å - Jeg er Åndelig.

Se der, ja! Den var faktisk ganske morsom å skrive.

Jeg tagger Esquil, Confiteor og Sorgenfri.

Å ikke orke spill

Jeg har tidligere skrevet om Singelspillet. Kort oppsummert er singelspillet det spillet vi single spiller når vi har lyst til å sjarmere en annen. Det er hundrevis av regler, og egentlig ganske slitsomt. Og jeg har i grunn aldri lykkes helt. Helsike, jeg vant ikke en gang Ungkaren.

Vel. For tiden er det sommer og sol, og kroppen blir automatisk veldig klar for en sommerflørt. Jeg understreker ordet sommerflørt. Jeg er ikke ute etter noe langvarig forhold akkurat nå. Min plan er å ha en svært enslig sommer, med opptil flere flørter. Det er ingen vits i å kaste bort mine vakreste år på bare en mann, tenker jeg. Man må dele godene, vet dere. Så kan jeg heller ha en fin kar i sofaen til vinteren igjen. Det er en fin plan.

Og i helgen møtte jeg en som kunne kvalifisert seg som sommerflørt. Han var brun, kjekk, morsom, snill, lett å prate med og håndverker. Han trodde på at jeg var sexolog, og ga meg dermed akkurat den selvtilliten jeg trengte. Så jeg var meg selv. Brautende, vulgær og hysterisk morsom. Syns jeg, ihvertfall. Og jeg fikk god respons. Han ga komplimenter, holdt meg i hånden og han spanderte taxi hjem.

Og på søndag fikk jeg den første meldingen. Det er her spillingen min begynner. Jeg forsøkte virkelig alt jeg kunne å bare være meg selv. Virkelig! Men plutselig satt jeg atter en gang og tolket både utgående og inngående meldinger. Jeg slettet utropstegn og andre tegn på at jeg var desperat, samtidig som jeg forsøkte å være akkurat nok interessert. Jeg fikk sommerfugler i magen av det han skrev, og forsøkte å skrive sommerfuglmeldinger tilbake. Onsdag lot jeg meg selv skrive en intetsigende melding, og vi skrev litt frem og tilbake. Og jeg brukte halve "One Tree Hill" på å formulere meg.

Og jeg merker at jeg holder på å spy. Jeg er drittlei av å tolke, jeg er drittlei av å analysere. Det kan da umulig være så krevende å finne en liten flørt? Det kan da umulig være så farlig om jeg er meg selv? Venninnene mine mente på at spillet var en del av spenningen, og at det tydet på at jeg ikke var klar for noen flørt når jeg ikke orket det. Jeg tror kanskje ikke det. Jeg tror jeg er 200% klar for en flørt, men at jeg rett og slett ikke orker å spille et spill jeg aldri kan vinne.

Jeg har alltid sagt at jeg er en av de som viser hvem jeg er, at de må ta det de får. "De må ta hele pakka", har jeg sagt. Men nå har jeg jo vært singel i årevis, og det tyder på at det ikke fungerer å vise frem hele pakka. Det kan hende det er lurt å holde noe tilbake, å bare vise hele meg etter at han er fanget. Eller noe slik.

Så nå er jeg ufrivillig fanget i et spill jeg ikke greier å komme ut av. De eneste jeg ikke spiller til er de jeg har hatt kontakt med lenge, og som kjenner meg godt. De blir nok ikke skremt av meg nå, siden vi har kjent hverandre lenge. Men de nye bekjentskapene må altså gjennom voldsomme analyser og vurderinger. Og da mister jeg lysten på alt sammen, og alt renner bort i sanden (som det så treffende heter).

Og jeg benytter min plass i bloggverden til følgende:

Hva er deres regler?

Hva er desperat? Hva er uinteressert? Hva er akkurat passe?

Øyne eller pupper?

Jeg: "Hva syns du er det peneste ved meg?"
Han: "Øynene dine, så klart. De er fantastiske."

Det finnes to typer menn. De som svarer øyne, og de som svarer pupper.

Øye-mennene er av det romantiske slaget. De takler følelser, og klarer å dele av sine egne. Det er gode samtaler og dypsindige tanker.

De tenner stearinlys om kvelden, og låner bort jakken sin når du er kald. De lider seg gjennom romaniske komedier, og holder deg i hånden når dere går i byen. Når dere har sex ser de deg i øynene, og du kan kjenne følelsene deres koke. De lager frokost om morgenen, og lar deg ta dusjen først.

De kysser mykt.

Øye-mennene er monogame og trofaste. De tror på livslange forhold, og er villig til å jobbe med kjærligheten. De er ærlige og lette å stole på, og

Puppe-mennene er av den mer lidenskapelige sorten. De har krevende kyss, harde underliv og de lever som om hver dag er den siste. De strømmer over av følelser, men er kanskje mer tvilende til å dele dem. De elsker å kline, og det er ikke så viktig med de dype samtalene. De holder rundt deg når dere går, hånden ender som regel på baken din.

I sengen kaster de seg rundt som ivrige skoleelever. Alt skal prøves, ingen stilling er for vanskelig. Det er dampende hett, og du får ditt livs ligg. Om morgenen tar dere en dusj sammen, og frokost spises i sengen. De vet hva de gjør.

Puppe-mennene er ikke i utgangspunktet klar for langvarige forhold, men ønsker å utforske fristelsene først. De setter pris på løse forhold, forhold som ikke tvinger dem ut i det unaturlige monogami. Skulle du allikevel komme over en som er klar for forpliktelser er det bare å hoppe i det. Det blir et liv i nytelse.

---

Så da er spørsmålet: hvilken type er du?

Og for dere jenter; det samme gjelder for oss. Våre svaralternativer er enten smilet eller stumpen.