søndag 22. april 2007

Til tyven min

Til minne om min elskede veske, mobil, lommebok, kamera, kredittkort, nøkler, samt penger.

Tusen takk, kjære vesketyv. Det var kjempeflott å oppdage at vesken min var borte i går kveld. Det ødela ikke festen i det hele tatt! Jeg mener: hva annet kunne jeg gjort den kvelden, annet enn å krabbe rundt på gulvet for å finne vesken min? Det var ikke så farlig at jeg brukte store deler av kvelden på å gråte, lete, mase på vakter, gråte litt til og mase på venner. Jeg tror vi alle satte pris på (den paniske) veskeletingen.

Det gikk også fint å plutselig måtte finne et sted å sove. Det var jo ikke særlig fristende å måtte vekke huseierne mine midt på natten. Men, ta det med ro: ingenting farlig skjedde. Det eneste som var litt ubehagelig var å våkne i en fremmed seng, i full visshet om at jeg hadde en lang vei å gå. Og altfor lite klær. Det var derimot ganske magisk å gå tre kvarter i øsende regn, med kjole, sandaler og ingen sokker. Litt kjølig, men dog. Jeg likte tanken på at bilene som kjørte forbi skjønte at dette var en jente kledt for gårsdagens fest.

Og det var kjempe morsomt å ringe på til huseierne, slik at jeg kunne komme inn. Særlig når jeg begynte å gråte igjen. Jeg gleder meg til huseieren min skal skifte låser, og bestille nye nøkler. Jeg har jo så god råd, så det gjør ingenting å få denne litt uforutsette utgiften. At du nå har husalarmen er også helt fint. Jeg kommer til å sove godt i natt.

Jeg håper forresten du fikk brukt mobilen min før den ble tappet for batteri. Jeg har laderen, om du skulle trenge den? Du fikk forhåpentligvis lekt deg litt med kabalspill... Det er et utrolig morsomt spill, og jeg har en ganske høy topscore.

Jeg må nok innrømme at jeg føler meg avskåret fra verden i dag, og at savnet etter kabal er stort. Allikevel trøster det meg å vite at du antagelig har ringt diverse utenlandstelefoner, samt sextelefoner, mens du hadde mobilen. Det er fint at den fikk oppleve det også. Ellers er det sikkert mange telefonnummer der inne som du kan leke deg med. Jeg kommer til å savne de, alle som en.

Ellers antar jeg at du har kost deg med digitalkameraet mitt. Det er sikkert gøy å se på bildene mine? Det var noen flotte bilder der, mener jeg å huske. Det hadde vært koslig å ha de selv, det skal jeg innrømme. Men du får bruke det flittig. Det er brukervennlig og ganske fint.

Og når det gjelder kredittkortet mitt så håper jeg du rakk å bruke det litt. Foreløpig ser det ikke ut til at du har gjort det, men jeg er noe usikker. Kortet er stengt nå, forresten. Vi får håpe du smidde mens jernet var varmt. Du har i det minste fått litt cash, da. Du får kjøpe deg noe god mat for de pengene, det hadde jeg tenkt å gjøre.

Og vesken er fin, er den ikke? Nesten ikke brukt, liten og nett. Den er sikkert enkel å selge.

Det gjør ingenting at jeg må bruke dagen i morgen til å bestille diverse kort på nytt. Og jeg koser meg med tanken på å gå til politiet for å anmelde dette.

(Det værste er at jeg vet at dette er min skyld. Jeg passet overhode ikke på vesken min.)

PS. Kameraet mitt ligger visst trygt hos en venninne. Beklager for feilaktige beskyldninger, kjære tyv.

13 kommentarer:

Anonym sa...

Herregud..! Hehehe.. Jeg trodde ikke du kunne få til en morsom post om dette her..! Men det gjorde du! Hehe.

Ellers; jævlig at veska er borte, men det ordner seg!

mirakel sa...

Ja, det var ikke lett å være humoristisk om dette. Men jeg har vel grått ut for i dag. ;)

Som sagt: tusen millioner takk for all hjelpa! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg...!

Støvkorn sa...

Oh my fucking god, så uheldig du er vennen!
jeg kjenner så godt igjen den følelsen! tanken på at andre sitter og blar igjennom dine bilder, maset med å skaffe nye kort og alt det andre sure og unødvendige...
kunne folk bare ha tatt pengene og apparatene, og latt kort, nøkler og simkort være igjen!!!

Anonym sa...

muntrer det liiitt opp hvis jeg sier at kameraet ditt faktisk ligger hos onsaker??

Linn Tonje =)

mirakel sa...

Carina: Ja, dette minner meg om når vi hadde innbrudd på studentboligene. Var litt ekkelt. Jeg syns det værste var nøklene, egentlig..

Linn Tonje: gjør det?!?!?! Åh, hurra!!!!!!!! *meget letta*

Anonym sa...

Hei. Mine varmeste medfølelser. Hadde besøk i bilen min når jeg var i en begravelse for noen uker siden. En ting er at saker og greier blir borte, men det verste er nok ergrelsen over å være sint og ikke vite hvem man egentlig er sint på. Si fra om du vil ha nummeret mitt på nytt, eller om du benytter situasjonen til å slette meg fra listen ;)

-Sprett

Lothiane sa...

Fy søren... jeg føler med deg! :( Det er så mye dritt som følger med tyverier. Alt det ekstra av stress og mas og bekymringer... og ikke minst utgifter. :( Håper du får igjen på forsikringa for noe av dette, det kan jo hende den dekker litt i hvert fall. Og mobilselskapet kan vel stenge sim-kortet. Men uansett så er det så kjipt å oppleve.

Kan ikke si annet enn at jeg håper tyven råtner et visst sted og at du ikke blir helt blakk pga dette.

Trøsteklem oversendes

Anonym sa...

Trakk litt på smilebåndet mens jeg leste dette :-D
Ellers: i ren seriøsitet (hvis det nå er et norsk ord): Du skriver veldig bra her, jeg ser en ny side hos det enn den jeg har blitt kjent med før. Er innom her daglig, og er nokså beæret over å stå på linkelisten din :-)

Frøken Fryd sa...

Så UTROLIG kjipt!! Dette var ikke gøy i det hele tatt, kjente faktisk panikken selv da du skrev om spesielt det med nøklene... Huff :-(

Håper det ordner seg da.

Anonym sa...

Er det dette som kalles veskemangel. Øh..? Nei, sorry da, for den lamme spøken på din bekostning. Selvrespekten og humøret kan ingen ta fra deg, vet du (hadde tenkt å si at tankene dine får ingen, men det er jo ikke sant, for de sprer du jo på nettet, heldigvis).

mirakel sa...

Sprett: takk for medfølelse. Det er ufattelig irriterende, men nå har jeg godtatt situasjonen. Tar sjansen på at dette aldri gjentar seg. Vi snakkes på msn, så kan jeg få nummeret ditt igjen der.

Lothiane: jeg hadde heldigvis ikke det nyeste og fineste. Mobilen min kostet 1 kr, så det var mer den sentimentale verdien i det. Jeg savner kabal noe ekstremt akkurat nå. Det værste er egentlig alt stresset. Det, og at jeg føler meg skyldig for at jeg lot vesken ligge uovervåket.

Nirkatu: Jeg smiler litt av det jeg også. Det er jo tragisk å miste tingene mine, men samtidig er det latterlig at noen stjeler det gamle rælet mitt. Ellers; tusen takk for fine ord. :)

Hege: Låsene skiftes i morgen, så da blir vi trygge igjen. Det skal bli godt. Er glad huseierne er hjemme! Har akkurat lånt vekkeklokke fra dem, slik at jeg greier å stå opp i morgen. Tør ikke satse på at jeg våkner av meg selv, akkurat.

Rabbagast: Jeg er veskeløs. Det er akkurat like ubehagelig som det høres ut. Og tankene mine får mange, om de vil. Det er jammen sant. Men jeg liker å utlevere meg (og idiottyver). Jeg har forøvrig en hel masse humør, om enn litt lite selvrespekt om dagen. Men det er en annen historie. :)

Unknown sa...

Hha! åh herre nå lo jeg faktisk godt.. Du er jo så herlig :D

men.. ja. .trist med veska.. men dog.. ;)

Liker veldig godt måten du skriver på her, og jeg skal absolutt prøve å huske å lese her oftere :) :)

mirakel sa...

Maria, jooo! Hurra! Leser du bakover nå? ;)

Morsomt at du følger med her også. Som du ser er jeg litt mer aktiv her enn på LJ om dagen.