En historie

Du er en liten, usikker og litt redd jente. En liten jente på vei til å bli mor. Du har ingen å dele ansvaret med. Du er alene. Det virker skummelt, men samtidig gleder du deg. Du gleder deg til å gi så mye kjærlighet du bare orker. Og du gleder deg til å få kjærlighet tilbake. Den ene som aldri svikter.

Og mor blir du. Noen timer med smerter, og plutselig har du ansvar for en annen liten jente. Et lite barn skal ta vare på et annet barn. Du kan kjenne morsfølelsen langt inne i hjertet. Ingenting vondt skal noengang skje den lille datteren din. Ikke slik som det var med deg. Hun skal ha det fint.

Årene går, og den lille jenta di vokser seg til. Hun er uredd og livlig, noen ganger litt for tøff. Hun vil alltid prøve nye ting, selv om du forsøker å hindre henne. Det hjelper aldri hva du sier, du er jo bare mamma. Samtidig som hun er frempå og tøff har hun mye omsorg i seg. Hun liker å passe på at du har det bra, og det er stadig frokost på sengen. Det er enkelte dager du faktisk bare ligger i sengen hele dagen. Hun fikser jo alt allikevel. Dere har det fint sammen, dere to.

En dag møter du en mann. En kjekk og hyggelig mann, som er lett å bli kjent med. Selv er du litt sjenert, men han sjarmerer deg i senk. Endelig er du forelsket! En fantastisk lykke sprer seg i deg. Han er den rette. Den lille jenta di er litt reservert, men du forklarer det med at hun ikke er vant til menn. Hun trenger bare litt tid.

Etter noen måneder med intens forelskelse flytter mannen inn til deg og din elskede datter. Jenta di er fortsatt reservert, men hun åpner seg mer og mer. Mannen din er fortsatt snill, og du elsker av hele ditt hjerte. Hele livet ditt vies han og hans lykke. Og han er verdt det. Blomster, små søte kort og stadige kyss. Han er den perfekte mann.

Du må jobbe en del for å få han til å elske deg. Du har jo en del uheldige sider. Du jobber hardt med å bli mindre kranglete, mer elskende og stadig mer oppofrende. Du er ikke enkel å bo med, har han sagt. Og du bryr deg så altfor mye om jenta di. Mannen din vil gjerne også ha litt omsorg og kjærlighet. Og dessuten er du veldig kjedelig i senga. Han har tatt deg med makt noen ganger, og det har vært vanskelig. Du har hatt lyst til å skrike, men er redd for at jenta di skal høre det. Så du sier forsiktig i fra at du heller vil at dere skal elske. Rolig og forsiktig, gjerne i lyset av et stearinlys. Han sier at du er kjedelig og forutsigbar. Han kan lett finne en annen, og han er sikker på at hun er mer villig til å glede han i senga. Du lar han gjøre som han vil. Du må jo få han til å elske deg.

Den lille jenta di har blitt mer fraværende. Du lurer på om det er fordi hun har lagt merke til alt hjemme, men skyver det raskt bort igjen. Så lenge han ikke slår henne, så går det fint. Og hun vet det sikkert ikke, dere krangler jo bare når hun ligger og sover.

En dag kommer det melding fra skolen. Din uerstattelige jente gjør det dårlig. Hun er i feil vennegjeng, sies det. En gjeng som ruser seg, stjeler og sloss. Du forsøker å snakke med henne, men hun vil ikke. Hun skriker at du skal holde kjeft. Du er jo bare udugelig og uelskelig. Rart. Det er akkurat det han alltid har sagt.

Du trekker deg tilbake, men lager yndlingsmiddagen hennes dagen etter. Hun må vite at du elsker henne.

Det går noen år. Jenta di er vanskelig å snakke med. Hun virker sløv og uinteressert i det meste. Hun er aldri hjemme lenger. Du har hilst på vennene hennes tidligere, men det var ikke så koslig. De var lattermilde og rare. Han ene tok på datteren din mens du så det.

Datteren din har rare merker på armene. Det kan se ut som arr. Mannen din kommenterer det med jevne mellomrom. Han sier at hun er ekkel. Hun sier at hun vil flytte.

Du er alene igjen med mannen nå. Jenta di bor sammen med en gjeng venner. Hun er ikke så mye på besøk, men du forsøker å treffe henne så ofte du kan. Innimellom vasker du klærne hennes, eller kjøper litt røyk og mat til henne. Så tar du en tur over til henne. Bare for å hilse på, som du sier. Hun legger ikke alltid merke til deg. Sprøytene ligger strødd utover bordet. Den sotede skjeen ligger også der. Du vet at hun ruser seg. Noen ganger ber du henne om å skjerpe seg. Ta seg sammen. Hun må være den sterke nå, den lille jenta hun var. Hun må komme seg ut av dette livet. Du bruker ord du har hørt mannen din si, i håp om at hun skal lytte. Det er ikke alltid hun bryr seg om hva du sier, men som regel er hun enig. Hun trenger et annet liv.

Og du hjelper henne til sosialkontoret. De skal hjelpe henne med å finne et sted hun kan være. Et sted hun kan få være rusfri. Du føler at du endelig har gjort noe riktig. Mannen din er enig. Det er flaut å ha et dopvrak i familien.

Jenta di får plass på en institusjon. Det er et flott sted. Damen fra sosialkontoret setter pris på at du engasjerer deg. Hun sier at det er godt å se at noen bryr seg. Det er visst ikke alle som gjør det, sukker hun. Men damen spør aldri om hvordan du har det. Det er ikke så god tid til slikt.

Det er lang tid å vente før hun kan reise. Hun venter i flere måneder, og du begynner å bli fortvilet. Det ser ut som at hun kjører seg enda lenger ned, og du blir redd for at hun skal dø. Nå som hun endelig skal få hjelp.

Men hun rekker det.

Mens jenta di er på stedet har du god tid til å tenke. Du er usikker på om dette er din feil, men slår det raskt fra deg. Hun valgte dette selv. En rusmisbruker har valgt livet sitt selv, det sier mannen din.

Du besøker henne innimellom, men hun er vanskelig å snakke med nå. Hun skal absolutt snakke om alt det vanskelige. Hun påstår at du alltid har glattet over ting, og at hun er lei av å se at du blir tråkket på. Du blir sint, og det ender med at du går. Det er like greit å komme seg hjemover allikevel. Du kan høre at hun skriker etter deg.

Ikke lenge etter får du vite at hun ikke greide mer. Hun reiste hjem. Sa at hun ville snakke med deg, sier de. Ingen har hørt fra henne siden, men hun er sett på togstasjonen. Du er redd for at hun har reist til Oslo. Der er det så mye skummelt.

Det går endeløse timer. Mannen din trøster deg litt. Sier at det sikkert går bra. Hun har nok bare gått seg bort litt. Du kan høre medlidenhet i stemmen hans, noe som gjør deg enda mer redd. Dette må være alvorlig.

Etter to døgn får du beskjed. Den lille jenta di døde av overdose i natt. Hun hadde kommet seg til Oslo, slik du hadde fryktet. Der hadde hun møtt en gammel venn, og de skulle kose seg litt sammen. De skulle slappe helt av. Ta livet med ro. Og de satte et skudd. Sprøyte og skje på bordet.

Det var bare at hun glemte at hun ikke tålte så mye lenger. Hjertet hennes stoppet, visst.

Hun døde alene.

-----------------

Inspirert av flere.