Forandringer

Man skulle tro jeg hadde tidenes kjærlighetssorg. For det er vel da kvinner flest går til frisøren, ikke sant? Bare sånn for å vise at man går videre, at man ikke dveler ved gamle flammer. Og kanskje muligheten til å gni inn hvor vakker man er dersom man skulle møte den tapte kjærligheten.

Men, for å ha kjærlighetssorg må man ha et kjærlighetsliv. Og for tiden har jeg lite av det.

Så når jeg var hos frisøren sist så var det for min egen del. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener, jeg bryr meg ikke om hva eksene mine synes. Det jeg derimot bryr meg om er muligheten til å koble helt av. Det er hodebunnsmassasje og lukten av lukseriøs shampo. Det er følelsen av å slippe kontroll, det å prøve noe man aldri har gjort før.

Og det er muligheten til å få noe helt nytt å se i speilet.

Meg som leker meg i en tom togkupè. Jeg har fått krøller! (og jeg ser dum og innbilsk ut, men det syns jeg hører til når man poster bilder av seg selv på nettet)


Her får dere se meg i en svært eksklusiv vinkel. Store jenter bør alltid tas ovenfraogned, men jeg gjorde et unntak. Himmelen var jo fin, da.


Her er den vanlige vinkelen. Den er best, ja.


Og her er søstrene sisters. Nå kan dere vel se forskjell?



(Helgen er fylt med bekymring for morfaren min som er syk, mormoren min som er redd, moren min som er sliten, faren min som støtter og søsknene mine som blir litt borte. Det er sorg og redsel og håp og glede. Alt sammen kommer hele tiden, sånn cirka annenhver gang. Så da er det godt å bare være litt overfladisk.)