Hun gråter. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg vet det. Hun lager ingen lyder, og står vendt med blikket bort. Jeg ser ryggen hennes. Den er trygg og stødig. Men jeg kan føle tårene hennes.
Kanskje jeg alltid vet hvordan hun har det.
Jeg har fått en liten bror, og pappa har reist bort. Han kommer tilbake, sier hun. Han er på kurs, og skal bare være borte en liten stund.
Jeg ligger i sengen deres. Hun liker ikke å ligge alene, og både jeg og søsteren min sover hos henne. Lakenet er lyserosa, dynene litt mørkere. Det lukter trygt og godt der inne.
Det er tidlig morgen. Jeg vet at noe er galt. Instinktivt løper jeg på do. Jeg blir ikke redd når jeg ser blodet. Men jeg blir lei meg. Det har sikkert kommet blod på lakenet også.
Jeg gråter høyt, hikster uten kontroll. Hun våkner, kommer rolig til døren. Jeg låser opp, og hun trøster. Henter en ny truse, tørker tårene mine. Mensen er ikke farlig.
Jeg er voksen nå, tenker jeg.
Jeg kommer aldri til å glemme synet av henne. Gråten til lillebror i bakgrunnen, hun som gråter ved vinduet. Hun er en lys skikkelse mot det mørke.
Og jeg er 11 år og voksen.
søndag 3. februar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Denne grep meg i hjerterota.
Jeg hadde glemt dette minnet inntil nå nylig.. og nå ser jeg det så levende for meg.
Så det griper meg litt i hjerterota også, egentlig.
(og takk!)
Fint! Jeg liker å lese sterke øyeblikk fra andres barndom. Jeg har glemt så mye fra min. Og de sterkeste øyeblikkene er gjerne slikt som dette, litt tvetydige, uklare for barnet. Kanskje er det derfor vi husker dem?
Som alltid, du skriver vakkert lille mirakel.
Så rørende! Jeg ble virkelig rørt av det =) du skriver nydelig
Bharfot: Ja, jeg har også glemt altfor mye fra min. Jeg prøver å huske mer nå, og merker at episoder som dette kommer frem til bevisstheten. Det er fint. Og det slår meg hvor mye jeg merket av de voksnes verden, selv om jeg egentlig var ganske liten.
Confiteor: Tusen, tusen takk! Du gjorde meg glad nå! :D
Galithralia: Veldig hyggelig å høre! Jeg blir egentlig litt rørt hver gang jeg tenker på denne episoden selv. :)
Sår men veldig god tekst. Tårer drypper, og fra deg drypper det røde tårer... Sukk
Nadiyya: Tusen takk. Det ligger mye mellom linjene i denne posten. Egentlig ikke helt min stil, men det var godt å skrive slik..
Åh! Du skriver så gripende, Mirakel... jeg blir jo helt rørt her jeg sitter (og egentlig burde lagt meg). Nydelig beskrevet...
Takk, Lothiane. :)
Legg inn en kommentar