I dag har jeg vært på kurs med jobben.
Se for dere en stor sal. I salen sitter bøttevis av kvinner og en håndfull menn. 90% av dem har tårer i øynene. De tar seg til brystet når de hører fryktelige historier, og det hviskes om hvor vanskelig det er å skulle høre alt dette. Kvinnene har lilla skjerf, store øreringer og de smører seg frenetisk med håndkrem. Siden alle ønsker å "lytte aktivt" summes det jevnt i salen. De aller fleste blir forelsket i den engasjerte (og kjekke) foreleseren.
De jobber i helse- og omsorgsyrker.
Her skal dere få tre eksempler på noe av det jeg har hørt i dag:
"Det finnes en dør. En magisk fantasidør! Bak den døren finnes muligheten for en ny virkelighet. Fortell alle om dette. Fortell!" (det siste hviskes)
"Og det er ikke farlig å si fra om man har vondt i følelsene sine."
"Nå har vi vandret en stund i det emosjonelle landskapet, og jeg forstår om dere er slitne."
Og slik fortsetter det. Vi så blant annet også på et papir som var fylt av ansikter. Hvert ansikt hadde ulike ansiktsuttrykk, og under sto det navn på en følelse. Helt øverst på arket sto det "hvordan har du det i dag?".
Jeg lærte ganske mye i dag. Kanskje aller mest hvorfor jeg har blitt i overkant følsom med årene.
fredag 1. februar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
16 kommentarer:
Vondt i følelsene sine, ja. Nesten like bra som "å være lei seg inni seg".
Hehehe! Ja..! Godt eksempel. Jeg kan levende forestille meg de myke stemmene. ;)
Åguuuud.... Hihi, hørtes ut som noen riktig fine gullkorn..!! ;) Og det arket med de ansiktene... FIKK dere virkelig det?! *ler*
He,he,d arket med ansikter kjenner jeg til. Har det faktisk.. ;-) Noen har vel vondt i viljen også. Tenk å ha vondt både i følelsene og i viljen..
Happy helg!
Å himmel... Håper jeg ikke støter noen her nå, men dette hadde jeg virkelig ikke maktet.
Du beskriver situasjonen utrolig godt. Ser for meg de kvinnelige deltakerne med skjerf som gnikker håndkrem inn i hendene ja.
Jeg beklager, men sånt er jeg ikke bare dårlig på. Jeg er rett og slett elendig til å takle sånt.
Ja, nå ble jeg sliten ja. Det ble veldig emosjonelt dette.
Og du klarte å holde deg alvorlig?
Præhæhæhæhæhæ!!!!
Der var det like før jeg tissa på meg...
Det er akkurat sånn det er. Akkurat sånn!
Etter noen sånne seminar utviklet jeg en meget skarp bullshit-alarm, og dagsformen avgjør om jeg får latterkrampe av en slik seanse, eller bare vil brekke meg.
Ååhhhhhh!
Oj.
Men de 10% som ikke hadde blitt satt i følelsesgir, - var det noen av dem som våget å gi en skikkelig tilbakemelding? Ja, - for dere fikk vel evalueringsskjema også.
Hehe...ja der har vi årsaken for all emodritten vi bærer rundt på!
Men heller flagrende eller følelsekald ;)
Mette: Jepp, det fikk vi. Er tenkt å kunne brukes på barn. Forsåvidt greit, men litt morsomt også. ;)
Ole K: Er du også i omsorgsyrke? Vondt i både følelser og vilje kan umulig være bra, nei. Hehe! Og god helg til deg også! Håper du har hatt det bra.
Alf Ivar: Aner jeg en aldri så liten emosjonell sperre? ;) Det var faktisk ikke SÅ ille. Og det er i grunn litt skremmende.
Lin: Nei, det gjorde jeg ikke. Fniste uavbrutt den siste timen. :)
Britt Åse: *ler* Du har erfaring med dette du også, ja? Må vel til, virker det som. Heldigvis var kurset mer enn bare flåsete klisjèer..
Tonita: Ingen evalueringsskjemaer, faktisk. Merkelig. Men jeg ville nok gitt en god tilbakemelding, tross alle følelseriene. For når jeg klarte å overse alt det, så lærte jeg ganske mye.
Confiteor: Enig! Jeg vil heller løpe rundt og FØLE, enn å rusle kaldt rundt.
Moahahah! Takk for latteren, syns jeg ser dere for meg ;-D
"Ansikts-ark" tar poden av og til med seg hjem fra skolen (1.klasse), forresten. Fungerer veldig bra. Ikke alltid så enkelt å sette ord på følelsene sine, når man føler man må ta hensyn til andre (foreldre, lærere). Da er det fint å enkelt og greit krysse av på en "ansikts-følelse" hva man egentlig syns :-)
Hei, ellikken! Jeg syntes faktisk de ansiktsarkene var litt spennende, jeg. :p Satt og funderte veldig på hvilket ansikt jeg ville valgt, liksom. Høhø.. ja, man blir visst påvirket av de man omgås.
*grøsse*
Jeg hadde en sånn lærer på ungdomsskolen, (han burde egentlig vært barnehageonkel, spør du meg) som hele tiden skulle snakke om "følelser og sånn". En gang ble jeg sint på en gutt som løp inn i meg så jeg sølte youghurt, og da måtte jeg snakke om hvem det EGENTLIG var jeg var sint på, var det gutten, youghuten eller kanskje meg selv? Herregud.
Hahahaha! Jeg lo faktisk høyt når jeg leste denne kommentaren. :D Jeg tror kanskje du var sint på youghurten, jeg. De er noen svikefulle små vesner. *ler*
Haha, høres ut som et bra seminar! :D
Sånn var det ikke da jeg tok sosionomutdanninga. Synd jeg ikke har fått jobbet mer som sosionom så jeg kunne fått med seg seminarer som dette. :)
De ansiktene kjenner jeg igjen fra skolegangen til sønnen min. De har stadig fylt ut skjemaer der de skal evaluere undervisning og egeninnsats med det ansiktsuttrykket som passer.
Stemmer det.. vi er sosionomer begge to. :) En flott utdannelse, uavhengig av om man bruker det i yrkessammenheng. Vi har jo bruk for det i privatlivet også, syns jeg.
De ansiktene er tydeligvis mer brukt enn jeg hadde trodd!
Legg inn en kommentar