Tilbakefall

Du skal bare leke deg litt. Det skal ikke være mye, bare nok til at du får det morsomt. Du er så lei av å være kjedelig. Av å være satt. Nå er det på tide å kose seg, glemme grensene for en stund. Den siste tiden har du hatt det greit. Ikke mer, ikke mindre. Ting har vært helt ok, og det pleier å være nok. Men i dag er det ikke det. I dag ønsker du å oppleve noe nytt. Eller gammelt. Det spørs hvordan man ser det.

Så du tar den første slurken med øl. Du kjenner den renner nedover halsen. Kald og god. Minst like god som du husket det. Ølen går fort. Du vurderer om du skal stoppe nå, men finner ut at du like gjerne kan ta en til. Når man først har tatt èn, er det dumt å stoppe der. Det er like greit å drikke nok til at man blir brisen.

Du flørter med jenta ved siden av deg. Blir pratsom og holder øyenkontakten. Det er ikke vanskelig med andre nå. Du får endelig være deg selv. Det tikker inn noen meldinger på mobilen. Du kikker litt på dem, svarer ikke. Vender deg fort tilbake til ølen.

Nå skal du snart slutte, det er greit så lenge du ikke blir full.

Det er ganske fantastisk å være denne versjonen av seg selv. Den som prater og ler, og som ikke finnes sjenert. Angsten kan gjemmes bort til i morgen. Du vil ikke ha problemer med å slutte. Èn øl til, også er det vel snart nok. Haugen med tomflasker øker i takt med humøret ditt. Alt er faktisk ganske gøy nå. Borte er bekymringene, borte er den vonde klumpen i magen. Tenk så deilig. Du slipper den konstante frykten for å ikke være bra nok. Du nyter.

I løpet av kvelden får du lyst til å danse. Det vet du at andre gjør. Selv har du vært av den mer stille sorten. Som regel har du sittet stille, drukket en del, og etterhvert gått sjanglende og ensom hjem. Noen ganger har du hatt med deg noen, andre ganger har du ønsket å være alene. Noen ganger har du vært aggressiv, men det vil ikke skje nå. I kveld vil du nyte alkoholen slik de andre gjør det. Du vet at flere du kjenner drikker. Til og med de som hjelper deg for å holde seg rusfri! Når de gjør det, så kan det da ikke være så farligl?

Du reiser deg opp. Litt ustø, men akkurat nok balanse til at du greier å holde deg oppreist. Det ble vel en øl for mye, tenker du. Allikevel vil du ikke stoppe. Og du danser. Den søte jenta er fortsatt søt. Kanskje litt søtere enn på begynnelsen, til og med. Du flirer. Ølbriller, kalles det. Dere er tett, og du tar henne steder du ikke egentlig tør å være. Hun er med. Full, hun også. Det frister å ta henne med på do, bare bli ferdig med det. Men du holder igjen. Det er ikke alltid så lett. Det er lenge siden du har kjent noens kropp på denne måten, det skal ikke ødelegges. Bare nytes.

Du setter deg ned igjen. Ganske plutselig har du blitt full. Du kjenner vemodet komme. Det du forsøkte å glemme er tilbake, og tankene er umulig å stoppe. Du får tårer i øyenene. Tenker på alt du har ødelagt i livet ditt. Du hadde det jo fint en gang. En gang hadde du hus og familie. Venner og jobb. Nå er du helt alene. Alt du har er et ønske om å ikke drikke, og dette ønsket er ikke alltid like sterkt. Du hadde greid deg i et halvt år nå. Små skritt, små gleder. Livet har i det hele tatt vært ganske smått. Og nå kjennes alt så veldig stort.

Hatet til ølen kommer sigende. Du vender hatet mot deg selv. Faen ta deg. Du som ikke er sterk nok til å stoppe. Hvorfor greier andre å drikke akkurat passe? Hvordan greier de å stoppe? Du tenker tilbake til første gangen du drakk. Du var ung, kanskje altfor ung. Du drakk mye, kastet opp og var dårlig. Men du sluttet ikke. Du drakk på en helt annen måte enn de andre. Du var sint.

Den søte jenta forsøker å få deg til å danse igjen. Du ber henne om å la deg være i fred. Nå vil du være alene. Jenta er stygg og feit uansett. Du sier det til henne. Høyt. Hun ser såret ut, og lar deg være. Endelig.

Du kjenner en hånd på skulderen. Ser opp på en myndig vakt. Han har strenge øyne, ber deg om å gå. Du er for full, sier han. De kan ikke gi deg mer alkohol nå. Du kjenner desperasjonen. Skal du bli edru nå? Du som har det så vanskelig, du orker ikke angsten enda. Og tenk så vondt det blir å våkne. Vite at du har ødelagt enda en gang. Et halvt år har vært bortkastet, tenker du. Du vil ikke takle det nå.

Stille kommer du deg ut av baren. Forsøker å komme deg videre til et annet sted. Det er ingen som vil ta imot deg. De sier at de vet hvem du er, og at de ikke ønsker deg der. Du skammer deg. Det er bare et sted igjen nå. Den gamle puben. Der du var tidligere. Der alle de andre er. Du bestemmer deg fort. Det er tydelig at verden ikke ønsker å ha deg, det er like greit å dra tilbake til det gamle livet.

Døren til puben er tung. Du tviler litt når du står utenfor. Akutt edru, tankefull. Men du har bestemt deg nå. Du skal ha mer øl, du skal snakke med gamle venner. Morgendagen kommer fort nok, du vil ikke at den skal komme helt enda.

Inne på puben sitter de alle. De du har unngått så lenge. De ser på deg, litt skeptiske. Du smiler forsiktig. Setter deg ned, bestiller en ny halvliter. Og du ser at de smiler. Endelig er du tilbake. Det har ikke vært det samme uten deg, sier den ene. Du gliser tilbake. Det har ikke vært det samme uten dere heller, sier du. Ser ned på ølen, tar en slurk, og lener deg tilbake.

Nå er du hjemme.