Universelle sannheter

For noen dager siden så jeg på AFV (morsomme hjemmevideoer fra de litt sære amerikanerne). Det er ikke ofte et slikt program får meg til å tenke nevnverdig. Jeg skal være ærlig på at jeg kan le høyt av videoene, men dett er dett. Denne gangen var det derimot annerledes. Programlederen nevnte nemlig et uttrykk. Og dette fikk meg til å tenke litt. Jeg er amazed.

Universelle sannheter. Jeg smakte litt på ordene først. Kjente at dette var noe for meg. Jeg som liker å kalle meg "mirakel", jeg liker også "universelle sannheter". Så googlet jeg, og fant blant annet ut at "det er en universell sannhet at handelsbarrierer bare kan skade en økonomi". Okei. Akkurat den var ikke min greie. Helt ærlig skjønte jeg ikke helt hva det betydde. Økonomi er så ikke i min gate. Så jeg bestemte meg for at jeg ikke bryr meg om noen definisjon allikevel. Enkel løsning, jeg vet.

I min verden er universelle sannheter små erfaringer man gjør seg i livet. De mest kjente universelle sannhetene kan du antagelig lese i Bibelen, Koranen og andre litt tykke bøker. Jeg har ikke tenkt å ta opp kampen med disse. Mitt felt er de små tingene jeg har lært meg gjennom livet. Og da særlig kjærlighetslivet.

Dette er et typisk tema hvor jeg kan få utløp for liste-fetisjen min.

* "he's just not into you", som en eller annen skrev en hel bok om. Så sant som det er sagt. Hvis du ikke får livstegn etter en heftig elskovsnatt er det like greit å innse det. Han finner deg hvis han vil, og han er nok ikke så opptatt at han ikke har tid til å ta kontakt. Han er bare ikke interessert. Og den er faktisk litt vond å innrømme.

* det lønner seg å spille spill (innimellom). Denne gir meg bismak å innrømme, merker jeg. Pføy. Jeg har alltid vært en forkjemper for ærlighet og åpenhet, og har sjelden begitt meg ut på de helt store late-som-jeg-ikke-er-forelsket-enda-spillene. Men jeg har merket at det kan lønne seg. Ihvertfall på meg. Lat som om du ikke vil ha meg, og jeg blir øyeblikkelig betatt. Har du giftering er jeg garantert interessert. Dersom du derimot er rask på å si at du vil ha meg, vil jeg trekke meg stille og forsiktig tilbake. Dette er dog en sannhet med modifikasjoner. Den fungerer kun tidlig i parringsprosessen. Dersom leken fortsetter for lenge vil jeg bli lei av å stresse, og sannsynligvis gå tilbake til singelheten.

* prat om det. For guds skyld. Bare prat. Det værste jeg vet er filmer/bøker hvor heltinne og helt stadig misforstår hverandre, og aldri får snakket ut. Det er greit at man ønsker å være litt mystisk innimellom, men ikke dra det for langt.

* gå etter. Når din kjære løper dramatisk ut av rommet med et "det er ingenting", så følg for all del etter! Jeg er en typisk slitsom kjæreste. Jeg blir nemlig snurt. Når jeg får spørsmål om jeg er sur, kommer svaret mitt automatisk: "nei." Men jeg er det. Og da vil jeg aller helst at min kjære skal mase litt, for så å unnskylde alt han kan tenke seg at han har gjort feil. Og hvis jeg går skal han følge etter. Ikke la meg bli værende alene for lenge, da blir problemene gjort en smule større enn de egentlig er.

Og enkelte kommandoer til dere alle:

* bli IT-konsulent. Det trekker bra kvinnfolk (meg). Jeg har blitt helt tussete de siste dagene. Ny telefonlinje på jobb betyr kjekt mannfolk som fikser. Det er ikke ofte vi har fine menn på kontoret, så jeg blir naturligvis både fnisete, flørtete og latterlig.

* bli lærer. Det trekker også bra kvinnfolk (meg igjen). Still med hundre mann, og jeg lover at jeg skal plukke ut de som er lærere eller IT-konsulenter.

* stem på "en historie" på Sonitus. Jeg er nemlig nominert igjen. Hurra! Skal tenke ut valgløfter og snusk senere.

(kom på en meget bra 2.plass forrige avstemning. Såvidt jeg så var det hele 100 stemmer, hvorav 20-25% var til meg. Hadde egentlig tenkt å bli sur fordi jeg ikke vant, men jeg greier det ikke. Jeg er takknemlig for at jeg ble nominert, og at folk har stemt på meg. Akkurat som folk sier i talene sine.)