Mine løfter til 2009

Kjære 2009.

Jeg lover deg følgende:

1. Jeg skal være positiv. Jeg skal tenke, snakke, puste, leve og omgi meg med positivitet.

2. Jeg skal være tro mot meg selv og mine meninger. Når jeg kjenner at noe ikke er riktig, så skal jeg ikke finne meg i det. Fordi den enkleste veien er ikke alltid den riktige. Jeg skal si hva jeg syns er riktig, og jeg skal si hva jeg syns er feil. Og jeg skal ikke være redd for diskusjoner eller konflikter. Jeg tåler mer enn jeg tror, og jeg er like viktig som andre.

3. Jeg skal (helst bare) ha fine, snille og vakre mennesker i livet mitt. Mennesker som tilfører energi og livsglede, og som får meg til å fokusere på det gode.

--

Og så noen helt praktiske og målbare. Det er viktig å ha noen slike også.

1. Jeg skal begynne mine (høyst sannsynlig) lange og dyre besøk hos tannlegen.
2. Jeg skal kjøpe inn møbler og annet jeg trenger når samboeren min flytter ut.
3. Jeg skal opprettholde kontroll over økonomien min. Dersom jeg får det til skal jeg forsøke å spare opp til en liten sikkerhetsbuffer.
4. Dersom jeg har mulighet skal jeg begynne prosessen med å ta førerkort.




Godt nyttår!

Å være eldre

Jeg har vært 25 år i hele fem dager nå. Og jeg har da merket alderen tynge. Jeg gir dere en liste:

1. Jeg har behov for søvn. Mye søvn. Det er ikke snakk om å være oppe halve natten, nei. Klokken ti kikker jeg meg rundt for å se om det er for tidlig å legge seg, klokken elleve tar jeg min omstendelige prosess med hud- og tannpleie, og senest klokken tolv ligger jeg i sengen og sover.

2. På bursdagen min vekket jeg meg selv med et snork. I stolen. Midt på dagen. Det var et bittelite snork, men allikevel... ET SNORK!?

3. Jeg har spilt Bingo. Bingo! Som i "Birger tolv, ento, Nils tjuesju, tosyv, BINGO!". Det var dog ikke slik ordentlig, hvor man sitter blandt blåhårede og storrøykende eldre mennesker og må være stille. Det var en hjemmevariant, sammen med min søster og mormor. Og vi har ihvertfall ikke blått hår.

4. Jeg har fått et akutt behov for å være hjemme. Hjemme, hjemme, hjemme, hjemme. Jeg orker ikke å ut, jeg orker ikke å drikke, jeg orker ikke andre mennesker. Borte bra, men hjemme best, og alt det der.

5. Jeg har bakt en avansert kokoskake. Den krevde oppdelt eggeplomme/eggehvite og et eksklusivt vannbad for å smelte sjokolade. Det kom ikke et eneste eggeskallfnugg i kaken, og sjokoladen elsket vannbadet.

6. Jeg har vært i byen for å handle, men greide ikke å handle noe som helst - da ikke romjulssalget hadde startet enda.

God jul!

Etter en herlig bursdag, hvor mange av dere rørte meg sånn cirka til tårer, er det nå jul. Og denne dagen er det jeg som kan gjøre litt stas på dere!

Kjære, snille, vakre, herlige, hjelpsomme, støttende, omsorgsfulle, morsomme, og kjærlighetsfylte mennesker. Jeg er så glad for at dere er i livet mitt.

Denne bloggen har blitt en del av meg. Jeg føler meg hjemme her. Føler at jeg hører til, at jeg er betydningsfull, at jeg er Mirakel. Bloggen er en blitt en del av hvem jeg er.

Når jeg er trist tenker jeg på råd jeg har fått her inne, eller mennesker som jeg vet vil bry seg. Når jeg er glad tenker jeg på hvordan jeg kan skrive det ned, slik at andre kan ta del i gleden. Når jeg er sint eller flau tenker jeg på hvordan jeg kan vri det til noe morsomt, slik at jeg kanskje kan få andre til å le.
Og når jeg er ensom tenker jeg på menneskene her inne.

Dere som sitter stille og leser, dere som kommenterer sånn innimellom og dere som kommenterer ofte. Alle sammen beriker livet mitt. Alle sammen betyr ufattelig mye for meg.

Det er ikke så lett å beskrive hva dere betyr for meg. Det finnes kanskje ikke ord store nok, eller det er kanskje litt rart for meg å skrive slikt om mennesker jeg (stort sett) ikke har møtt.

Men ta meg på mitt ord: dere er viktige for meg. Tusen takk. Og jeg håper jeg kan gi dere glede tilbake en gang.

Jeg håper alle sammen får en strålende jul.

Ta vare på deg selv. Smil, se og aksepter at du er vakker. Spis så mye mat du orker, og drikk så mye brus du klarer. Knepp opp en knapp når buksen kjennes for trang. Gled deg over gavene, både de du får og gir. Ikke tenk på at du burde kjøpt "noe ekstra", du har helt sikkert gjort det godt nok. Ta vare på de rundt deg, nyt tiden du har sammen med dem, og vent med krangling og irritasjon til litt etter jul.

Husk på alt det gode dere gjør. Husk på alle gangene du har gledet andre, husk på alle gangene du har gledet deg selv. Og husk på hvor mye dere betyr for en fremmed jente, helt der inne på internett.

~

God jul fra Mirakel.

Bursdagsprinsesser

I dag blir jeg 25 år, akkurat dagen før den godeste Jesus ble født.

Slik så jeg ut når jeg var helt fersk 24 åring:


Slik så jeg ut når jeg feiret 25-årsdagen min, altså helt mot slutten av den lykkelige 24-års-tiden:



Jeg har, etter en smule panikk og krisetenking, blitt rimelig komfortabel med min nye alder. Flere har sagt at de ikke forstår at jeg ikke er over tretti, så da er det ikke så grusomt å være et år eldre. Jeg ser tydeligvis ganske gammel ut uansett.

Uansett. Det er ikke bare jeg som skal feires. Siden jeg mener at bursdagsbarn skal gjøres stas på, har jeg laget en enkel sang til oss lillejulaftenbursdagsjentene.

Denne er til meg, Hjerterdame og Vivalame:

Melodi: Hurra for deg som fyller ditt år.

Hurra for oss som fyller vårt år,
ja, nå er vi blitt litt eldre!

Alle omkring oss gisper og ler,
de syns jo vi virker gamle!

Brodder, kremer, sparker, voksenselskap,
aloevera på nattbordet - vi er vel ganske stor(e)?!

Men vi har det godt, ja, veldig-veldig godt,
og ingenting kan vel bli bedre?

Gratulereeeeeeer!!!!

Et rotete innlegg om jul

Nå er julen virkelig rett rundt hjørnet. Koffert og bag er stappet fulle av ting jeg ikke trenger, og jeg innser nok en gang at jeg er utrolig jentete. Jeg pakker for mye.

Jeg er ferdig med alle julegaver, og for en gangs skyld er jeg fornøyd. Det er ikke som i fjor, hvor jeg plutselig ble en mann. Jeg kjøpte nesten alle gavene mine på Claes Ohlson. De fleste fikk en stor, firkantet og upersonlig gave som krevde stikkontakt. I år er det ikke slik. Jeg har brukt tanke bak det. Og ganske mye penger. Det er rart hvordan budsjettet ikke gjelder når man kjøper gaver. Det er liksom lov å ikke bry seg om dårlig råd nå. Januar er så lenge til.

Det er bare to dager til jeg og søsteren min blir 25 år. Dagen blir omtrent slik den skal være. Å holde seg våken til over klokken tolv, slik at man kan se om noen sender melding. Koknkurrere med annen venninne som har bursdag samme dag om hvem som sender melding først. Skrive i blogg og på facebook at man har bursdag, og se hvem som sier gratulerer med dagen. Våkne tidlig om morgenen, vekke mamma og få dem til å komme med gaver og sang på sengen. Valgfri middag (pizza), film, godteri og pysjamas frem til man skal legge seg.

Det eneste som ikke er riktig er at pappa er borte. Han må i begravelse, og rekker bare såvidt å komme hjem til julemiddagen. Den egoistiske delen av meg liker det ikke.

Jeg funderer på nyttårsløftene jeg skal ha. Det er spesiellt å ha bursdag så nærme det nye året. Det gir meg en voldsom følelse av en ny start. Jeg har funnet to forsetter. Jeg skal til tannlege for første gang på syv år (skrekk og gru), og jeg skal begynne å få orden i bildene mine. Jeg har ikke fremkalt bilder på fem år. Og jeg tar mange bilder. Det virker som at jeg skal bruke 2009 til å gjøre alt jeg har utsatt. Det er kanskje ikke så dumt.

"Tre nøtter til Askepott". Jeg har den på dvd, men jeg kan ikke se den nå. Den skal jeg se på julaften, mens jeg irriterer meg over at de andre snakker. Hvis tradisjonen er tro, så kommer slekten akkurat når jeg sitter og ser på Askepott. Også blir jeg i tvil om hva jeg skal gjøre, og sitter på nåler fordi jeg tenker at jeg egentlig burde gå ut og snakke med dem. Men jeg blir værende, for Askepott går bare en gang i året. Etter at filmen er ferdig skal jeg ta på meg kjole og rusle bort til mormor og morfar. Jeg er altfor opptatt av at jeg har for dyp utrigning, og mormor spør om ikke jeg blir kald i halsen.

Hos mormor og morfar blir jeg satt til å røre i et eller annet. Jeg tar slike oppgaver seriøst, og viker ikke fra kjelen. Men når det er på tide å legge gavene under treet går jeg fra komfyren. Det er favorittdelen av julen. En jeg kjenner sa at jeg og familien min nesten er sykelig opptatt av gaver. Han har rett. Jeg er en av de som ville blitt skuffet om folk ikke ga meg gave, men heller ga det til en eller annen organisasjon. Ikke bare fordi jeg liker å få ting, men også fordi jeg liker tanken på at noen har tenkt på meg. At de har tenkt på hva akkurat jeg vil like. Det er derfor jeg ikke bytter det jeg får. Uansett. Jeg, søster og bror bærer gaver. Vi tar ikke så mange om gangen, for det er greit at det går sakte. Vi klemmer, gjetter og tuller. Og jeg får helt sikkert en plutselig panikk for at jeg ikke gir bra gaver i år heller.

Morfar er der enda. Det er ekstra fint. Jeg har vært redd for at han ikke skulle være der. Men vi er hele familien i år også. Det tenker jeg alltid på. Det eneste som er annerledes nå er at hjemmesykepleien kommer en tur. Det er litt rart. Jeg blir ofte litt sint på dem, fordi de forstyrrer oss. Men jeg skal prøve å la være. De syns sikkert ikke det er så koslig å jobbe når andre feirer jul.

Maten er ikke så viktig for meg. Eller for noen av oss, tror jeg. Vi tok tiden en gang, og da brukte vi tyve minutter. Tyve minutter på mat som har tatt mange timer å lage. Men det er slik vi er. Vi syns ikke maten er det beste.

Etter maten går jeg, mormor og mamma ut og tar en røyk. Da rydder de andre kjøkkenet og setter på kaffe. Også setter vi oss i stuen. Mormor sukker over at vi bruker så mye penger, og syns at hun bare gir bort dårlige gaver. Vi andre ser litt skamfult bort på det overfylte treet, men klarer ikke å skjule at dette er den beste delen. Vi er vel sykelig opptatt av det alle sammen. Men det er helt greit.

Jeg er helt uenig i at julen er for barna.

Utvalgte fra nyttårslisten

Det går en nyttårsliste rundt. Den er dessverre vond som et langt år, så jeg skal spare dere for hele. Jeg velger heller ti av spørsmålene.

1. Hva er det største du har oppnådd i år?
Jeg har oppnådd å være enda et år i en jobb jeg elsker. Jeg har blitt tryggere og dyktigere i jobben min.

Jeg har bevart gode og sunne vennskap, og fått bedre kontakt med jentene hjemmefra. Jeg har opprettholdt det gode forholdet til familien min, noe som betyr hele verden for meg. Jeg har utviklet meg i bloggverden, og blitt kjent med flotte mennesker herfra. Jeg har ikke gitt opp kjærligheten, men reist meg når jeg har blitt skuffet - og fortsatt å tenke positivt. Også har jeg blitt skikkelig, ordentlig, på-ekte ferdig med eksen min. En gang for alle.

Jeg har blitt mer glad i meg selv, og liker meg faktisk litt. Jeg har lært meg å si fra om ting jeg er uenig i, og er mer "tro mot meg selv" nå enn jeg var tidligere.

Også har jeg oppnådd en ny (og bedre?) tro på kjærligheten. Jeg er klar for å bli feiet av gulvet, som man sier.

2. Hva var din største nedtur?
Det har ikke vært så mange nedturer dette året. Jeg har hatt to kjærlighetsskuffelser som sved litt. Ellers er det aldri lett å omgi seg med mennesker. Man kan bli såret noen ganger.

3. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Listen her kunne vært veldig, veldig lang. Jeg har så mange som bidrar med gode ting i livet mitt. Jeg er ganske sikker på at dere vet hvem dere er. De som allikevel må få en ekstra oppmerksomhet er mamma og søsteren min. De har hjulpet meg opp alle gangene jeg har snublet, jublet med meg når jeg har vært lykkelig og generellt vært helt perfekte.

4. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Kjøpte ting. Altså, egentlig skulle jeg ikke ønske det, for da hadde jeg vært konkurs nå. Men jeg savner den tiden jeg hadde mye fine klær og nye filmer hver måned. Det tar på å være halvveis ansvarsfull, gitt.

Ellers skulle jeg ønske jeg hadde skrevet enda mer. Og vært flinkere til å se meg i speilet og fortelle meg at jeg er bra. Og å si nei når det er nei, og nok når det er nok. Og å diskutere mer for det jeg tror på, og ikke gi meg så lett.

5. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre litt mindre tenking og analysering enkelte ganger, og litt mer andre ganger. Jeg har vært i situasjoner jeg gjerne skulle vært foruten, og som jeg nå kjenner som et overgrep mot meg selv - bare fordi jeg ikke har tenkt langt nok. Også har jeg vært litt for beskyttende mot meg selv andre ganger, som resulterer i at jeg mister noe som kan være bra.

Jeg skulle gjerne vært litt mindre redd.

6. Ble du forelsket i 2008?
Kanskje ikke forelsket, men jeg gikk inn i dette året ganske så betatt. Også var jeg like betatt på sommeren. Men nå er jeg helt fri. Og jeg ser frem til å være alene en stund, for så å kjenne sommerfuglene ha boksekamp senere.

7. Hva har holdt deg i mental balanse?
Familie og gode venner. Og meg selv. Og selvhjelpsbøkene mine. Og bloggen min.

8. Hvem savner du?
Det er så rart, for jeg savner egentlig ikke så mye. De jeg har i livet mitt fyller det så godt.

De gangene jeg kjenner meg tom er det fordi jeg ikke har funnet meg selv helt, så kanskje jeg savner å være den beste i meg selv? Også savner jeg å være en del av to. Det å være i et par er ganske hyggelig, mener jeg å huske.

9. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Tenk fine tanker om deg selv, fokuser på det positive, stå opp for den du er.

10. Hva ønsker du deg neste år?
Akkurat nå er jeg tydeligvis i en boble hvor jeg er ekstremt fornøyd med hvordan ting er. Så jeg må understreke at jeg gjerne vil fortsette å ha det slik neste år. Ellers ønsker jeg meg kanskje litt mindre av nedturene og enda mer hverdagslykke. Og litt mer stabilitet, kanskje. At jeg vet hvordan det blir med jobb, for eksempel.

Sleng på en perfekt mann med et hyggelig hus og god økonomi, så skal jeg aldri klage igjen.

Å lære av forhold

I forhold lærer man alltid et eller annet.

En av eksene mine lærte meg at jeg var verdt å elske. Han lærte meg at jeg er bra nok, akkurat sånn som jeg er, og at jeg kan være riktig så vakker og snill.

En annen lærte meg at jeg kan stole på andre, at ikke alle lyver, bedrar eller lurer. Han lærte meg at enkelte aldri vil svikte, men at de alltid vil være der.

En eks lærte meg at jeg har mørkere sider. Han lærte meg at jeg kan være krevende, sjalu og (av og til) ganske slem. Han lærte meg at jeg ikke alltid har kontroll over det jeg føler, og at disse følelsene kan være like voldsomme som forelskelsen.

Så har man de jeg har datet.

En lærte meg at det er lurt å si stopp. En lærte meg å aldri dekke over kjærlighet til en annen igjen. En lærte meg at jeg ikke takler høylydt tygging av mat. En lærte meg at jeg liker når han bestemmer over meg.

Og han siste? Han lærte meg hvordan jeg skal fyre i ovnen. At det gjelder å ha mange vedkubber i når man skal tenne opp.

Jeg vet ikke om det betyr at jeg er utlært, eller at han egentlig hadde ganske lite å bidra med?

En skål

Jeg er en jente som liker å sette meg mål. Foruten slike store og uendelige (som "fokuser på øynene dine, jente, ikke den digre magen som disser når du vasker gulvet"), har jeg også en del små. Listefreak som jeg er, så har jeg de skrevet som sms på mobilen. De aller minste er slike som "kjøpe julegaver", "vaske leiligheten" eller "sende pakke". Små, enkle mål. To av de har jeg utført. Dere kan gjette hvilken.

Altså. Jeg har hatt ett stort, digert og ganske håndgripelig mål dette året. Det har stått i en sms i to og et halvt år, og har i grunn gnagd i bakhodet like lenge. Det har føltes vanskelig, og en stund trodde jeg ikke at jeg ville greie det. Men jeg hadde bestemt meg for å nå målet innen dette året var slutt, og har jobbet hardt for å få det til.

For to og et halvt år siden sto det følgende i mål-smsen min: "gjeld til mamma: 30 000 kr. og fire kartonger røyk". Mange utbetalinger senere, tidlig i desember 2008 sto det: "gjeld til mamma: 2500 kr. og to kartonger røyk". Og i dag står det "tomt". Jeg ferdig. I dag har jeg klart å betale det siste, og jeg kunne faktisk slette meldingen min til slutt. Meldingen som har stått der så lenge! Jeg kunne si til mamma at "takk for lånet, du var en livredder, nå er jeg ferdig og la oss håpe jeg aldrialdrialdri trenger å låne noe mer igjen".

Så jeg skåler for gjeldsfrihet. For jeg føler meg fri. Jeg føler meg fri til å starte på nye mål. Til å starte et nytt år, med bare studielånet å tenke på. Og skål for å nå målene sine. Skål for å greie noe man har bestemt seg for. Skål for å ikke gi opp.

Innsikt

Jeg røyker hele tiden og overalt. Forbudet mot å røyke på soverommet droppet jeg for en god stund siden. Og jeg er ikke en gang anstendig nok til å få dårlig samvittighet.

Jeg ser en god del ut i luften, og en enda større del inn på et hvitt ark på dataen. Jeg får liksom ikke tenkt, skrevet eller funnet ut noe som forklarer eller hjelper. Det blir til at man ikke tror noe nytter.

Jeg spiser en gang om dagen, og da kun fordi jeg er redd for å bli svimmel, kvalm eller feit fordi magesekken min blir så liten.

Og jeg lager slike bilder av meg selv. Og da vet jeg. Jeg har blitt emosjonell igjen. Og det går ikke.

Det går bare ikke.

Det verste er at jeg har hatt det slik lenge. Jeg har bare ikke lagt merke til det før nå.

Men i morgen begynner jeg å tenke positivt igjen. Jeg pleide å være god på det.

En liten oppfordring...

... stem på Bussemann på Tordenbloggen.

Han fortjener å komme langt, nemlig. For å være helt ærlig, så syns jeg han fortjener å vinne. Denne mannen har skrevet åpent om depresjoner, selvmordsforsøk, livet som bussjåfør og, sist men ikke minst, kjærlighetserfaringer.

Det er noe spesielt med mennesker som åpner seg på denne måten. Jeg syns vi skal behandle de godt. Og det kan man gjøre ved å stemme i denne konkurransen. Det virker kanskje ikke så viktig å komme langt på noe slikt, men det er faktisk det. For da får man bekreftelse på at man gjør noe godt, at man klarer noe, at man betyr noe for andre. Og det syns jeg Bussemann godt kan få.

Jeg har skrevet det til han i en kommentar en gang: han er et forbilde for alle mannfolk. Hadde alle vært som han, ville det ikke vært noe problem med single damer.

Så. Stem. Nå.

(også kan dere ta en kikk innom Vivalame. Hun er svært god. Særlig det siste innlegget rørte meg. Ellers kan dere også lese dette.)

Det er noen venner du aldri kan sette en prislapp på..

Hun du sender melding til når du er lei deg, og som forstår med en gang.

Hun du ringer med på mandagsmorgenen, slik at det skal bli lettere å komme seg på jobb.

Hun som det er vanskelig å kjøpe julegave til, fordi ingen gave noengang kan vise hvor mye hun betyr.

Hun som gir deg et hjemmelaget brød hver gang du er hjemme. Slik at du kan ta med "hjemme" tilbake der du bor.

Hun som kommer når du trenger det, og som ikke trenger å vite mer enn at du trenger henne.

Han som lider seg gjennom klisjèfylte jentefilmer, bare fordi han vil finne på noe med deg.

Hun du ikke har sett på så altfor lenge, men som det virker som du ikke har vært borte fra et eneste sekund når dere møtes.

----

Jeg ville ikke byttet dere bort mot noe som helst.

Et minne

Det hadde gått dårlig med oss en stund. Begge visste at vi nærmet oss slutten, men ingen av oss torde å innrømme det.

Vi var aldri oss selv lenger. Vi snakket altfor mye om hva vi skulle gjøre for å ordne opp, og gjorde altfor lite for å få det til. Jeg gikk på tå hele den tiden. Samtidig var jeg oppfarende. Jeg var sint og trist nesten hele tiden. Vi gråt begge mer enn vi trengte. Vi var vel fanget, på et vis.

Vi skulle feire det nye året sammen med moren og kjæresten hennes. Og hunden vår. Moren din hadde gjort det så fint. Hun tviholdt vel på håpet om at vi skulle holde sammen. Hun sa det til meg. At jeg bare måtte holde ut. At dette ville bli bedre hvis vi var riktige for hverandre. At slike ting ikke ødelegges av en liten hump i veien. Ingen av oss tenkte at vi ikke var riktige for hverandre.

Tidlig på kvelden gikk vi tur med hunden vår. Hånd i hånd, gikk vi. Den lille familien på tre. Det var slik vi kjente oss, tror jeg. Som en familie på vei inn i det nye året. Men innerst inne var vi usikre. Jeg holdt deg sikkert litt for hardt i hånden den kvelden.

Kvelden hadde egentlig vært full av tilbaketrengte tårer og stille ord om brudd. Jeg stilte ingen spørsmål, tror jeg. Men de lå der allikevel. Mellom oss.

Når rakettene begynte sto vi tett sammen. Jeg husker det som kaldt. Som en mørk kveld med stjerner og kulderøyk ut av munnen vår. Jeg vet ikke om det var det. Men det var lys og farger. Og det var oss to tett sammen, ute, hviskende om en ny start. Vi lovet hverandre å begynne på nytt da. Vi lovet å elske hverandre for alltid, å ikke la noe ødelegge det fine vi hadde. Og vi trodde på det, akkurat da.

To måneder senere ble det slutt. Det var kanskje en lettelse. Men jeg sørget over dette minnet. Dette siste minnet hvor vi begge trodde.

Om heroin på resept

Han. En eldre mann som har ruset bort altfor mange gode år av livet sitt. En mann som har jobbet hardt for å endre livet sitt. Han har sine opp- og nedturer, som oss andre, men er i grunn fornøyd med livet. Han takler dette. Han har jobb og en god inntekt. Gjelden tas hånd om, familien er fornøyd, han har kontakt med datteren igjen. Han har funnet fritidsinteresser, og engasjerer seg i miljøet rundt. Han har god kontakt med hjelpeapparatet og er en ressurs for samfunnet. Akkurat slik målet hans var for en stund siden.

"Du vet at jeg er i den gruppen som ville fått gratis heroin? Tenk hvis de hadde spurt om jeg ville ha det, den gangen? Jeg hadde takket ja. Jeg mener, hvilken aktiv rusmisbruker svarer ikke ja? Tenk på alt jeg hadde gått glipp av da. Tenk om dere hadde gitt meg opp."

Det er ikke vanskelig å ta standpunkt når man ser slikt. Det er ikke vanskelig når man hører slike utsagn hver dag.

Jeg sier meg enig med Edle Ravndal. La oss heller styrke oppfølgingen til de i LAR (og de uten!).

Vi kan ikke gi opp.

Seks om meg

SerendipityCat tagget meg i et meme som går rundt i bloggverden om dagen.

Jeg presenterer herved seks uinteressante/interessante (alt ettersom du ser det, antar jeg) fakta om meg:

1. Da jeg var ferdig på høgskolen skyldte jeg mamma intet mindre enn 30 000 kr. Nå, etter 2 1/2 år, nærmer jeg meg ferdig. 1000 kr og to kartonger røyk planlegges betalt i desember, også er jeg jammen gjeldfri. I det minste til mamma. Lånekassa kan se frem til mange år med betalinger fra min ellers skrapte konto.

2. Jeg er ekstremt opptatt av lister. Jeg har ikke tall på hvor mange lister jeg har laget over julegaver. Nå har jeg en med kolonner og fargesystem. Den fungerer greit. Ellers går jeg alltid med en liste over ting jeg må gjøre på mobilen min. Når jeg røyker liker jeg å kikke på den listen.

3. Jeg kan ikke la være å nevne at jeg har tre føflekker formet som Orions Belte på stumpen. Jeg tror jeg har en magisk rumpe.

4. Jeg er blitt avhengig av peisovn. De gangene jeg ikke har tilgang til å stirre inn i flammer kjenner jeg meg ikke tilfreds.

5. Jeg har blitt mer kynisk og hardhudet i jobben min enn jeg er komfortabel med.

6. Noen ganger vurderer jeg å kutte ut bloggen min fordi jeg føler jeg er altfor åpen her. Også er jeg redd for at Tordenbloggen har rett i at det jeg har er en singelblogg. Men så husker jeg at jeg er Mirakel, også lar jeg det være.

---

Jeg skal egentlig tagge fem blogger til denne, men jeg aner ikke helt hvem som har tatt den. Så da tar jeg de jeg kommer på i farten: Hjerterdame, Confiteor, Sorgenfri, Esquil og Vivalame.