Et rotete innlegg om jul

Nå er julen virkelig rett rundt hjørnet. Koffert og bag er stappet fulle av ting jeg ikke trenger, og jeg innser nok en gang at jeg er utrolig jentete. Jeg pakker for mye.

Jeg er ferdig med alle julegaver, og for en gangs skyld er jeg fornøyd. Det er ikke som i fjor, hvor jeg plutselig ble en mann. Jeg kjøpte nesten alle gavene mine på Claes Ohlson. De fleste fikk en stor, firkantet og upersonlig gave som krevde stikkontakt. I år er det ikke slik. Jeg har brukt tanke bak det. Og ganske mye penger. Det er rart hvordan budsjettet ikke gjelder når man kjøper gaver. Det er liksom lov å ikke bry seg om dårlig råd nå. Januar er så lenge til.

Det er bare to dager til jeg og søsteren min blir 25 år. Dagen blir omtrent slik den skal være. Å holde seg våken til over klokken tolv, slik at man kan se om noen sender melding. Koknkurrere med annen venninne som har bursdag samme dag om hvem som sender melding først. Skrive i blogg og på facebook at man har bursdag, og se hvem som sier gratulerer med dagen. Våkne tidlig om morgenen, vekke mamma og få dem til å komme med gaver og sang på sengen. Valgfri middag (pizza), film, godteri og pysjamas frem til man skal legge seg.

Det eneste som ikke er riktig er at pappa er borte. Han må i begravelse, og rekker bare såvidt å komme hjem til julemiddagen. Den egoistiske delen av meg liker det ikke.

Jeg funderer på nyttårsløftene jeg skal ha. Det er spesiellt å ha bursdag så nærme det nye året. Det gir meg en voldsom følelse av en ny start. Jeg har funnet to forsetter. Jeg skal til tannlege for første gang på syv år (skrekk og gru), og jeg skal begynne å få orden i bildene mine. Jeg har ikke fremkalt bilder på fem år. Og jeg tar mange bilder. Det virker som at jeg skal bruke 2009 til å gjøre alt jeg har utsatt. Det er kanskje ikke så dumt.

"Tre nøtter til Askepott". Jeg har den på dvd, men jeg kan ikke se den nå. Den skal jeg se på julaften, mens jeg irriterer meg over at de andre snakker. Hvis tradisjonen er tro, så kommer slekten akkurat når jeg sitter og ser på Askepott. Også blir jeg i tvil om hva jeg skal gjøre, og sitter på nåler fordi jeg tenker at jeg egentlig burde gå ut og snakke med dem. Men jeg blir værende, for Askepott går bare en gang i året. Etter at filmen er ferdig skal jeg ta på meg kjole og rusle bort til mormor og morfar. Jeg er altfor opptatt av at jeg har for dyp utrigning, og mormor spør om ikke jeg blir kald i halsen.

Hos mormor og morfar blir jeg satt til å røre i et eller annet. Jeg tar slike oppgaver seriøst, og viker ikke fra kjelen. Men når det er på tide å legge gavene under treet går jeg fra komfyren. Det er favorittdelen av julen. En jeg kjenner sa at jeg og familien min nesten er sykelig opptatt av gaver. Han har rett. Jeg er en av de som ville blitt skuffet om folk ikke ga meg gave, men heller ga det til en eller annen organisasjon. Ikke bare fordi jeg liker å få ting, men også fordi jeg liker tanken på at noen har tenkt på meg. At de har tenkt på hva akkurat jeg vil like. Det er derfor jeg ikke bytter det jeg får. Uansett. Jeg, søster og bror bærer gaver. Vi tar ikke så mange om gangen, for det er greit at det går sakte. Vi klemmer, gjetter og tuller. Og jeg får helt sikkert en plutselig panikk for at jeg ikke gir bra gaver i år heller.

Morfar er der enda. Det er ekstra fint. Jeg har vært redd for at han ikke skulle være der. Men vi er hele familien i år også. Det tenker jeg alltid på. Det eneste som er annerledes nå er at hjemmesykepleien kommer en tur. Det er litt rart. Jeg blir ofte litt sint på dem, fordi de forstyrrer oss. Men jeg skal prøve å la være. De syns sikkert ikke det er så koslig å jobbe når andre feirer jul.

Maten er ikke så viktig for meg. Eller for noen av oss, tror jeg. Vi tok tiden en gang, og da brukte vi tyve minutter. Tyve minutter på mat som har tatt mange timer å lage. Men det er slik vi er. Vi syns ikke maten er det beste.

Etter maten går jeg, mormor og mamma ut og tar en røyk. Da rydder de andre kjøkkenet og setter på kaffe. Også setter vi oss i stuen. Mormor sukker over at vi bruker så mye penger, og syns at hun bare gir bort dårlige gaver. Vi andre ser litt skamfult bort på det overfylte treet, men klarer ikke å skjule at dette er den beste delen. Vi er vel sykelig opptatt av det alle sammen. Men det er helt greit.

Jeg er helt uenig i at julen er for barna.