Tanken med disse var at det skulle være gode jobbsandaler. Komfort fremfor utseendet, altså. Vel. Bildet er tatt klokken 07.00 i morges. Jeg var meget fornøyd, og syns vel ikke at de var så ille stygge heller.
På slutten av jobbdagen i dag skulle jeg på møte. For en gangs skyld skulle det være utenfor kontoret, og jeg skulle ta bussen. Det var ikke noe problem, tenkte jeg. Jeg har jo vært der før. Så jeg beregnet akkurat med tid (ikke en time før, som jeg pleier), og rakk bussen fint.
Men så gikk jeg av på feil bussplass. Jeg ble usikker på om jeg hadde kjørt for langt, og følte derfor for å komme meg av bussen. Vel. Som tenkt, så gjort. Jeg krysset veien, tok en røyk og ventet på en buss tilbake mot byen igjen. Bussen kom, jeg forklarte hvor jeg skulle, og bussen kjørte. Etter å ha kjørt noen minutter stoppet sjåføren. Med beklagelse i blikket kunne han fortelle at han hadde tenkt feil, og at jeg var på vei i feil retning. Neste buss går om en stund, sa han fortvilet. Det var nå ti minutter til møtet begynte. Jeg kastet meg av bussen, og skyndte meg å ringe møteholderen. Han sa at jeg var forholdsvis langt unna, men at jeg kunne velge å gå. Joda, det ville jeg. Med nye sandaler er det da ikke noe problem? Jeg spurte meg frem, og begynte å vandre.
En halv time rask gange. I steikende sol. Med sandaler som åpenbart ikke er skapt for tur.
Jeg endte opp som dere ser på dette bildet. Det er tatt klokken 16.30 i dag. Det føles som om jeg går på en ganske smertefull vannseng.
(jeg vet det er nasty bilde.)
Yes. Og leksen jeg lærte? Stol aldri på min egen retningssans, bruk ikke sandaler på annet enn småturer, og ta alltid med en flaske drikke når man skal på tur. Og. Jeg burde sikkert sprekke denne vannblemmen snart.
Ellers kan jeg fortelle at jeg har fått en forfølger. En stakkars svenske som ikke ser ut til å glemme meg. Jeg har nå fått ca. 10 meldinger. Jeg har faktisk kun svart på èn, og der sa jeg at jeg ikke var interessert. Det kan gå dager mellom hver gang jeg hører noe, men i dag fikk jeg følgende:
"Tjena! Vore kul om man hörde nån rapport från norge ibland! Jag gått på semester i dag, 2 veck räcker, brannt opp fjeset i dag, solen stekte hele dagen ute på nötholmen, vi gjort brygga, blev nog för mycket för min ljusa hud. Höres? ****, Sverige."
Han pleier å skrive lange meldinger om hvordan arveoppgjøret går etter morfaren hans, og jeg har også fått tilsendt et opptak hvor han spille gitar. Det er vakkert tenkt, men jeg er fortsatt ikke interessert.
Og denne posten minner meg om noe:
Skal det pjattes i blogger? Eller skal innlegg som denne bare forbli uskrevet? Det er kun skrivelyst som skaper slike innlegg, ikke spesiellt mye tanker eller arbeid. Dersom jeg skal droppe mine pjatteinnlegg vil det bli litt sjeldnere oppdateringer, men kanskje med bedre kvalitet.
Så: kvalitet eller kvantitet? Stem på min nye fancye poll på siden her.
12 kommentarer:
Jeg sier jatakk til pjatt.. Og har selvsagt stemt. Så fint du fikk til å ha poll her inne. :)
Litt startvansker, men nå har ihvertfall stemmen din blitt hørt. Selv om du er inhabil. ;)
Pjatt er bra. Ofte er det små ting i hverdagen som er morsomme. Vanblemmen var jo ikke mye å skryte av ;-)
Mvh Gretten
Jeg har fundert på det samme selv, og kom til at jeg fyller siden min med pjatt fordi jeg liker andres pjatt. Det er noe med pjattet som gjør bloggene litt mer personlige, og det er positivt!
Gretten: Vannblemmen er myyyyye større i virkeligheten. Den er nesten like stor som en fotball. Jeg lover. ;)
Angående pjatt så er jeg enig. Men ikke hvis det blir altfor hverdagslig heller. Man bør jobbe litt med det man skriver..
Minneapolise: Jeg har ikke tenkt på at det virker mer personlig... Det er faktisk en faktor man skal tenke litt på. :)
Jeg liker også pjatt, men kanhende det er fordi min egen blogg er full av pjatt og svært lite samfunnsnyttig.
Synes sandalene var kjempefine, jeg!
Bare synd at det ikke nødvendigvis betyr at de er behagelige på lange strekninger...
Ja takk til pjatt.
Ingen pjatter som deg. :o)
Ja til pjatt. Jeg simplehen elsker pjatt.
Crocs er gode å gå langt i også :)
Liz: Hvis pjatt er alt utenom samfunnsting så har jeg allerede en pjatteblogg. ;)
Evil Giraffe: Ingen pjatter som meg, altså? Hehe! Takk for det. Jeg kommer antagelig til å ha noe pjatt uansett, men vet ikke om jeg bør tone det ned litt eller ikke.. er ikke lett å være blogger, gitt. :)
Merethe: Din mening er ihvertfall tydelig. Hehe! Jeg noterer meg det, og tror jeg er litt enig.
Hanne: Men de er jo stygge som juling. :p
Absolutt ja til pjatt, - lover å stemme også.
Mht sandalene så er de sikkert supe, - men du vet gumman, - selv de kipeste sandaler må gåes inn, da vettu!
Og til de som sier at Crocs løser alt, - vel: ikke er de sexy, og føttene må faktisk også gis dem en en tilvenningsperiode.
Hud, vettu, - det er noe sart noe som får lov å komme opp i friluft etter mange mange måneders innpakning, - og da må man trå varsomt.
Tonita: Fint at du gir din stemme. Jeg må innrømme at jeg håper folk stemmer for pjatt. Det er vanskelig å ha noe viktig å si hver gang man blogger. Jeg ville nok hatt en ganske stille blogg uten denne type innlegg.
Jeg satser på at sandalene er gått inn nå. Hvis ikke de er det vil de vel aldri gås inn! :)
Og Crocks er definitivt langt fra sexy. Men de sier det er som å gå på en sky.
Legg inn en kommentar