torsdag 23. oktober 2008

Hvorfor man ikke skriver på fem dager

Jeg skal ikke skrive om at jeg har vært hos en klarsynt. Jeg skal ikke skrive at hun så rett inn i sjelen min. Jeg skal ikke skrive at hun ser en mann langt i det fjerne. Jeg skal ikke skrive at hun mener jeg skal få to barn en gang. Jeg skal ikke skrive at hun forsto hva jeg sliter med. Jeg skal ikke skrive om den rare prikkingen i nakken. Jeg skal ikke skrive om de feilene jeg merket. Jeg skal ikke skrive om at jeg tror på det uansett. Jeg skal ikke skrive om den vonde følelsen jeg fikk etterpå. Jeg skal ikke skrive om håpet jeg fikk etter det igjen. Jeg skal ikke diskutere hvorvidt det finnes slike overnaturlige evner i kommentarfeltet mitt.

Og da blir det til at man ikke skriver noenting.

15 kommentarer:

Maren sa...

Til å ikke skrive noenting, fikk du formidlet veldig, veldig mye synes jeg.

Nå grøsser jeg, her jeg sitter.

Anonym sa...

Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på klarsynte selv om man gjerne har et lite håp innerst inne om at de skal klare å se noe vi selv ikke finner ut av.

Håper møtet var spennende, og at du føler at du fikk noe ut av det. Og joda, jeg er utrolig kjempenysgjerrig, og skulle ønske at du ville fortelle oss hva denne klarsynte het, men avogtil så er det kanskje ikke nødvendig at alt og alle skal vite dèt heller.


Klem til deg:)

Anonym sa...

fantastisk innlegg!

Anonym sa...

Du er modig. Jeg hadde ikke turt det, selv om jeg egentlig ikke tror jeg tror på det, tror jeg...

Anonym sa...

Slike ting er sikkert kjempespennede!
Har aldri prøvd det selv.
Det føles litt skummelt også...

Anonym sa...

For et elegant virkemiddel du bruker i dette innlegget:) Og ikke minst spennende at du har noe godt i vente kan det virke som..
Fredagsklem

mirakel sa...

Maren: Det er litt til å grøsse av, hele opplevelsen. Men på en god måte!

Liljefot: Ja, jeg føler jeg fikk mye ut av det. Føler meg mye bedre med det meste nå.. også er det godt å få det "bekreftet" at noen kan se så mye.

Hvis du har lyst til å spå deg, så kan du sende en mail til meg: mirakel.mirakel@gmail.com - så skal jeg gi deg navn og telefonnummer. Hun holder til i Askim, da.

Belindajakobsen: Tusen takk for det, Belinda!

Aina: Det er veldig mange som ikke tør, har jeg merket. Men det må da bety at man har litt troen på det? ;) Uansett... det var en fin opplevelse, så jeg tror ikke man skal være så redd for det!

Tordenlill: Veldig spennende, og egentlig ikke skummelt. Jeg føler meg bare tryggere etter dette, jeg. :)

Tornerose: Elegant er ikke værst. ;) Jeg har gode ting i vente, men det skal ta litt tid. Og det gir meg ro å vite.. så dette var en fin og beroligende opplevelse.

Lørdagsklem tilbake!

Anonym sa...

Jeg er litt redd å gå til sånne, og råder folk til til ikke å oppsøke slike.
Bra du i hvert fall ikke tok skrekken.

k.

mirakel sa...

K: Jeg var faktisk ikke klar over at så mange var redde for dette. Føler meg nesten litt modig her jeg sitter. ;)

Jeg hadde jo en litt ekkel følelse etter timen, men det var mest fordi jeg ikke fikk akkurat det svaret jeg ville ha. Etter å ha svelget det satt jeg igjen med ro og mye informasjon om hva jeg bør jobbe med.

Så jeg råder faktisk folk til å gjøre det. Om man er villig til å jobbe litt med det i etterkant og tåler å høre noe man kanskje ikke ønsker, selvsagt.

Anonym sa...

Takk for svar, du virker som ei kjempegod jente!

Og akkurat derfor synes jeg ikke du burde gå til slike, eller høre på noe de sier. Ser du ikke at dersom du velger å tro på hva som blir sagt, så lar blir en selvprofeti, bare fordi du lar det styre kursen din. Valgene i livet ditt er altfor viktige til å la andre ("slike") styre.

Nuss
:-)k

Anonym sa...

Selvoppfyllende profeti skulle det stå..

mirakel sa...

Hei igjen, K!
Takk for det!

"Spådamer" spår hvordan ting vil bli dersom man fortsetter å leve livet som nå, men man har absolutt mulighet til å endre det! Vi har fri vilje, og de kan ikke fortelle oss hvilke valg vi skal ta. De kan derimot gi oss perspektiv på livet, og sette ord på hvilke utfordringer vi står ovenfor. :)

Min spådame var i grunn ikke en slik som fortalte meg mye om hva jeg skal gjøre, hun sa mer om hva jeg befinner meg i - og mulighetene for meg fremover. Jeg spurte faktisk hva hun mente jeg skulle gjøre med en sak, men hun ga ikke noe svar på det. Hun ville nok jeg skulle tenke selv. Jeg ser jo at noen kan bli så oppslukt at de "skaper" det selv.. men jeg tror også man kan få en vekker, og dermed skape det motsatte.

Jeg har en venninne som ble spådd av en virkelig dårlig dame en gang. Hun fikk vite at hun skulle være utro mot kjæresten sin, og at de aldri kom til å flytte sammen. Venninnen min ble helt knust, selvsagt livredd for å selvoppfylle utroskap. Men det gjorde hun ikke. Hun ble bare veldig obs på å IKKE gjøre det. Nå er hun fortsatt sammen med kjæresten, og de eier leilighet sammen. :)

Nuss tilbake, da. ;)

Anonym sa...

Hvorfor skal du ikke skrive dette da, tro? ;)

-sukkerkick

Anonym sa...

PS.- Er absolutt ingenting man trenger å være redd for dette. Er jo den naturligste ting i verden. Alt er jo energi. Klarsynt er vi alle sammen, men vi har ikke alle utviklet evenene våre (intuisjonen og magefølelsen vår..). Ok, skal ikke ta opp noen diskusjon her, men ville bare si at det er ikke skummelt.

Man må likevel være litt forsiktig, for man må huske at livet består av valg man gjør og man må ikke bli fastlåst i det en spåkone ser, fordi man ser ting i symboler, og selv flere klarsynte kan tolke ting forskjellig. (vanskelig å forklare).
Men det ser ihvertfall ut som at dette var et fint møte for deg. Er det som er bra med slike ting tror jeg, å få en veileding og en hjelp og en positiv tro for framtiden:)

-sukkerkick

mirakel sa...

Sukkerkick, min aller mest aktive kommentator! ;) Så fint du skriver om dette..!

Og det er sant at de synske ser symboler. Jeg merket at hun av og til bare fortalte hva hun så, også måtte jeg tolke det litt selv. Noe av det klarte jeg ikke å tolke der og da, men ser det klart for meg nå. Spennende. :)

Jeg fikk forresten beskjed om at jeg har god magefølelse/intuisjon. Jeg må bare lære meg å bruke den. :D Har merket at jeg ofte har rett når jeg får den følelsen i magen.. og jeg tror nok alle har en slik, i større eller mindre grad. Det er vel derfor det er et så velkjent ord. Hvor ofte bruker man ikke ordet magefølelse, liksom? Men, ja.. vi er nok litt redde for å lytte til noe som er så "diffust".

Klem, klem!