Men det er ikke helt lett å fokusere på de dørene man skal få. For det er tross alt fryktelig skummelt å lukke dører man kanskje aldri kan åpnes igjen.
Jeg skal flytte til en annen leilighet i august. I dag har huseierne mine vist frem leiligheten til en ung jente. En ung jypling, må jeg innrømme at jeg tenkte. Jeg likte henne instinktivt ganske dårlig. Her kommer hun og skal overta leiligheten min, liksom. Skal hun overta de beste huseierne i verden?! Hun er søren ikke bra nok. Liksom.
Men jeg vet jo at når jeg lukker døren til leiligheten min for aller siste gang, da skal jeg åpne opp i den nye leiligheten. Leiligheten som er full av andre rom. Da kommer jeg ikke til å savne dette stedet så veldig, da kommer jeg ikke til å huske alt som var bra her. Antagelig kommer jeg til å tenke med forundring på den tiden jeg ikke bodde i den nye leiligheten. Det vil føles som at jeg alltid har bodd der.
Det er jo slik vi er laget, vi menneskene. Vi lærer oss å leve der vi er.
Og på jobb har jeg det samme. Bare at der er dørene fortsatt på gløtt. Det er usikkert om jeg kan fortsette å jobbe der etter september, det er da vikariatet mitt går ut. Etter to år på verdens beste arbeidsplass tenker jeg ikke det grann på nye muligheter. Jeg fokuserer foreløpig kun på ønsket om å bli.
Men også på dette området vet jeg at det vil gå fint. Dersom jeg må slutte vil jeg finne meg en ny jobb, og jeg vil elske den. Jeg vil forundret tenke på den tiden jeg gruet meg for å avslutte nåværende jobb, siden den nye er minst like bra som forrige. Og jeg vil grue meg til den dagen jeg må slutte.
Jeg er så himla dårlig på avslutninger, og jeg er så fryktelig glad i begynnelser. Jeg skulle ønske de to ikke alltid hadde vært så sammenkoblet.
9 kommentarer:
Det er skremmende å forlate noe godt for noe man ikke helt vet hva bringer, men det går som regel bra :)
Jeg er i en lignende fase i mitt liv. Jeg har sagt opp jobben og planlegger å flytte til en annen by, søke ny jobb osv. Spennende! Skremmende.
Noen ganger så lurer jeg på om du er en tankeleser eller min ukjente tvilling. Du er som meg, eller jeg er som deg. Snodig..Jeg hater forandringer når jeg er så fornøyd med hvordan tingene er idag. Jeg liker ikke overganger, jeg liker ikke uvisshet. Ja har et skikkelig behov for å være litt trygg. Iallfall på flere av de viktige arenaene i livet. På flere tidspunkt i livet mitt har flere ting blitt avsluttet, da får jeg lyst til å rope; stopp, verden jeg vil av! Kjenner på en kvalme, usikkerhetsfølelse, bekymring når man står foran noe nytt og kanskej litt skummelt. Heldigvis har jeg blitt drillet pga sykdom til å akseptere mye, og blitt øvd i dette med å gi slip. Noen ganger tror jeg man faktisk får en liten sorgprosess som man bare må igjennom. Men som du sier så ser man etterpå at det meste går bra, eller i det minste går seg til.
.. jeg er visst snakkesalig.. ;)
jeg måtte bare si at når noen sier det ordtaket som er nevnt øverst når alt raser, så kjenner jeg at jeg blir litt sint. Det høres så enkelt ut. og kanskje har jeg bare behov for å tenke og føle litt på usikkerheten, før jeg klarer å se mulighetene. Sånt tar gjerne litt tid, iallfall for meg. Kanskje er også sitatet en klisje, men det har absolutt en sannhet i seg. Men når man er midt oppi det, så ser man gjerne ikke de dørene som åpnes.. Man må bare hvile i at det ordner seg.. og det er litt skummelt.
Ja, er i grunn litt av en utfordring å leve...
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! Jeg gruer meg tidvis forferdelig til ting jeg skal gjøre, og når jeg er i gang med det nye ler jeg av meg selv og tankene jeg hadde tidligere.
Ikke alle er glade i forandringer, jeg er nok en av dem. :o)
Noen steder har svingdører. :o}
Beate: Oi, du har jo veldig store forandringer! Spennende..! Jeg pleier som regel å være svært så tilpasningsdyktig, trives der jeg er.. men som skrevet: jeg takler ikke avskjeder så bra. Blir som regel litt snørr og tårer.
Tornerose: Takk for lange og fine kommentarer! Merkelig at vi er så like.. men det betyr at jeg liker meg selv, siden jeg syns du virker så hyggelig. Ikke værst. ;)
Og du bruker et godt ord her. Sorgprosess.. det er jo akkurat dèt det er!
Cecilie: Velkommen i klubben. :p Vi skulle laget en liten jeg-vil-bare-ha-det-sånn-det-er-klubb.. hehe!
Sorgenfri: Ja.. men det kjennes så endelig ut når man går ut av de dørene. Glemmer vel at det aldri er for sent å snu, som Severin Suveren sier det. ;)
Gratulerer med dagen! :)
Mvh Jorunn
Ingen mennesker liker å forandre de vaner en har. Det er noe med det også. Når man har laget seg vaner i det nye huset sitt og i den nye jobben, så finner man seg så godt til rette. Om noen år, så kan det skje at man må forandre seg på nytt når livet tar en ny vending.
Det er skummelt med livet: at allt stadig endrer seg, men på en annen side er det positivt. Man må stadig lære seg nye måter å leve på og høste nye erfaringer. Det er spennende. Man vet aldri hva som venter seg rundt neste sving. Og kanksje venter det seg noe bak der som vil bli bedre enn det er nå i livet og som vil virke positivt inn?
Jorunn: Gratulerer med dagen du også! :) Håper du hadde en kjempe fin dag!
Anonym: Godt oppsummert. Jeg tror det er viktig å fokusere på at vi kan få positive overraskelser utfra endringer også. Kanskje nye mennesker som skal tilføre oss noe, kanskje vi vokser på utfordringene. Mmm. takk for påminnelsen! :)
Legg inn en kommentar