Kjære pappa

Gratulerer med dagen som var. Jeg er så lei for at jeg ikke husket deg før på kvelden.

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om deg, det må du ikke tro. Jeg bryr meg kanskje mer enn du vet. Noen ganger kjenner jeg kjærligheten til deg knuge i magen, det er nesten så jeg knuses. Du er så god, jeg vil du skal være lykkelig.

Du har påvirket meg mer enn de fleste. Alle de små tingene ved deg, det er de jeg nå leter etter i en mann. Din rolige væremåte, de praktiske løsningene du alltid finner, positiviteten din. Du har alltid vært til stede, en trygg vegg av støtte. Du er akkurat slik en pappa skal være.

Jeg har tenkt på barndommen min. Det jeg husker best fra deg er de gangene du leste høyt for oss. Du hadde mørk stemme, noen ganger gjorde du deg til. Jeg husker "det bor en baker i Østre Aker" og "Mikkel Rev". Jeg husker at du spiste brødskive med tomat og sukker på, og at du hjalp meg med å lære å sykle.

Jeg husker at du var lett å prate med. Når jeg trengte å snakke om skole, var du en naturlig person å dele bekymringene med. Du oppmuntret meg til å forsøke, fikk meg til å tørre å spre vingene. Du har ofte satt ord på ting jeg ikke selv har vært klar for å se. Hadde jeg lyttet mer på deg er jeg sikker på at jeg hadde sluppet en del sorger. Men du har latt meg prøve og feile, og du har ikke dømt meg. Det takker jeg deg for.

De siste årene har jeg sett hvor mye din trygghet har betydd for meg. Jeg hadde aldri vært den jeg er i dag, uten deg. Jeg har sett at vi kan være like, med vår trang til å fordype oss i bøker og å være alene, og jeg har sett at vi kan være ulike. Jeg liker forskjellene våre. Og jeg har sett hvor mye jeg setter pris på deg, kanskje mer nå enn da jeg var yngre.

Jeg takker deg for at du er den faren du er, pappa. Jeg lover at jeg forsøker å være en like god datter.