Den jeg er

Fra jeg var ganske ung har jeg vært opptatt av å vite hvem jeg er. Det har antagelig noe å gjøre med at jeg er tvilling, og at jeg dermed har måttet være bevisst på hvem som har vært meg, og hvem som har vært søsteren min, hele tiden. Vi ble ofte sammenlignet og sammenkoblet, deriblant av meg selv. Dermed ble det viktig å huske på at jeg var en egen person, også uten min søster.

Vel. Jeg har egentlig aldri funnet noe godt svar på hvem jeg er. Ofte kan jeg svare litt utenfor spørsmålet, og svarer at jeg er 24 år, sosionom, søster, datter, barnebarn, venninne. Jeg er singel, festete, en jente som liker å lese, skrive, være alene. Jeg er litt for glad i sofaen, og er avhengig av internett og tv. Jeg svarer med andre ord aldri på hvem jeg egentlig er.

Jeg kunne har skrevet hundrevis av egenskaper jeg har funnet. Jeg er f.eks omtenksom, tankefull, svak, åpen, ærlig, overtroisk, vaklende, lat, asosial, sosial og positiv. Men dette er ikke så spennende for dere. Så jeg vil heller presentere mine tre mest fremtredende egenskaper.

1. Jeg er en avhengig person. For noen uker siden var jeg på kurs om avhengighet (naturlig, siden jeg jobber med slikt). Jeg endte opp med å skrive en liste over alt jeg er avhengig av. Det ble en del punkter, det. Røyk, sjokolade, pepsi max, menn, sminke, snakke med min søster og mor, bite negler, internett. Oppmerksomhet, komplimenter, det å føle seg betydningsfull, andre mennesker. Jeg takker hvemdetnåerderoppe for at jeg aldri har forsøkt rusmidler, for jeg antar jeg er ganske disponibel. Og jeg krysser fingrene for at jeg ikke blir avhengig av neste kjæreste. Det er ganske usjarmerende, vet jeg.

2. Jeg er feminin. En venninne av meg sa det til meg på forrige fest, faktisk. Hun sa at jeg var en av de mest feminine jentene hun vet om. Dette var visstnok både på grunn av måten jeg ter/kler meg på i virkeligheten, og også her inne i bloggen. Det stemmer utrolig bra. Jeg har alltid kalt meg en ekte jente-jente. Med fare for å uttrykke uante fordommer om mitt eget kjønn er jeg ekstremt følsom (ingen overraskelse for dere faste lesere), jeg spiser sjokolade og gråter, og jeg er ganske opptatt meg selv og mitt eget utseendet. De dagene jeg har tid til peeling, grundig sminke og godt valgt antrekk er de dagene jeg har det best.

3. Jeg har den strålende evnen til å se en sak fra flere sider. Enkelte lurer sikkert på om jeg er et av disse stråene som bøyer seg etter der hvor vinden er sterkest. Slik er det faktisk ikke. Det er bare at jeg har så utrolig forståelse for de ulike sidene i en sak, og at jeg dermed sliter med å ta et standpunkt. Jeg er en av de som både forakter og synes synd på pedofile. Jeg er en av de som setter pris på fotballkamper som ender uavgjort.

Egentlig er det slitsomt å ikke være bastant. Jeg vet jo at jeg kan virke feig. Men etter å ha forsøkt å være stri og sta har jeg funnet ut at det ikke ligger for meg. Det nærmeste jeg har vært en sterk mening er at jeg syns det er greit å bare ha norske flagg i 17. mai-togene og at jeg synes homofile skal få gifte seg.

----

Her er jeg omtrent akkurat da jeg fant ut at jeg skulle skrive denne posten.


















Feminin, vaklende og avhengig.