Da jeg var fersk i arbeidslivet gledet jeg meg til jobb hver dag. Jeg spratt opp om morgenen, dusjet, sminket og pyntet meg, og jeg jobbet mer enn villig litt overtid. Jeg var egentlig ganske lik en nyforelsket.Vel. Før jul mistet jeg gnisten. Jeg begynte så smått å telle timene til jeg kunne dra hjem, og følte liten motivasjon og glede over å jobbe. Jeg dro ofte hjem med en følelse av at jeg hadde gjort noe feil, og følte sjelden at jeg virkelig mestret det jeg gjorde. Jeg følte ikke jeg fortjente lønningen min, og var redd "alle andre" merket hvor lite jeg kunne. Jeg slet med å samarbeide med andre. Jeg var liksom for sliten og trist til å tenke på hvordan jeg sa ting, og ble dermed mye misforstått. Innimellom gråt jeg litt på jobb. Sjefen min merket hvordan jeg hadde det, og jeg fikk tilbud om veiledning. Men så ble jeg liksom bare sliten av det også, og takket nei. Jeg slo meg heller til ro med tanken om at jeg hadde havnet på feil hylle, og at jeg måtte se meg om etter et nytt sted å jobbe.
Da jeg ble syk var det hele tre kollegaer som trodde jeg var psykisk dårlig/utbrent. De tenkte ikke at det var noe så enkelt som en influensa. Jeg er redd det sier en del om hvordan jeg har vært den siste tiden.
Uansett. Jeg har vært borte, og jeg har brukt tiden i sofaen. Når jeg ikke har hatt dødsangst har jeg tenkt, vurdert og analysert. Jeg har funnet årsaker til at ting ble som det ble, og jeg har forkastet det jeg tidligere trodde var grunnen. Og det har gjort noe.
For jeg har begynt å glede meg til jobb igjen. Jeg tenker på klientene og kollegene mine mens jeg smiler, og jeg kikker stadig vekk på den siste meldingen jeg fikk fra sjefen. Der står det: "Bli frisk. Du er viktig".
Jeg gleder meg til å ha en grunn til å stå opp, jeg gleder meg til å føle meg betydningsfull. Jeg gleder meg til alle samtalene og telefonene jeg skal ta, og jeg gleder meg til møtene jeg skal lede. Jeg gleder meg til referatene jeg skal skrive, og til alle mailene jeg skal lese. Jeg gleder meg til å være tålmodig, glad og meg selv igjen.
Og neste gang jeg sliter håper jeg at jeg vil huske det jeg har lært.
For det er ikke jobben min det er noe galt med, og det er ikke personligheten min som feiler. Jeg er ikke for ung, og jeg er ikke dum. Jeg er faktisk god nok.
12 kommentarer:
For en god refleksjon du har gjort - og lurt å skrive den ned, for de blir så fort borte når ting faller sammen...
Og for en fin sjef du har - som sender gode meldinger og oppmuntrer!
Men personlig har jeg hatt mye glede av en mentor/veileder, de trengs ikke bare når noe er tung og vanskelig, men like mye når det går lett og en er "som forelsket" (god beskrivelse!) En god veileder gjør den jobben du har gjort selv; stiller spørsmål,setter igang egen refleksjon, kaster ball med deg. Det er ganske deilig synes jeg å ha noen der som hjelper en til å se både seg selv og de andre i et større perspektiv!!
Men kanskje det er lurt å starte når en ikke føler seg liten og på bånn? Du kan jo høre med sjefen om tilbudet står ved lag og prøve det ut nå, tror det er aller viktigst i jobber som har med mennesker å gjøre -
Lykke til ;-)
En utrolig viktig innsikt!
Selv jobber jeg et sted der veiledning er noe man får jevnt og trutt uansett. Det og debriefing.
Det tror jeg er veldig viktig forebyggende også.
Kanskje det passer bedre å få det nå? Jeg liker mottoet som brukes på arbeidsplassen min. "Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre."
Lykke til på jobb igjen når du er klar.
Det er deg det kommer an på!
Utrolig bra!! Godt skrevet og viktig livserfaring og innsikt.
Ha en fin kveld :)
Amélie
Kjempefint sagt av sjefen din. Enkelt, men virkningsfullt :) Og jeg har bihulebetennelse NÅ, har slitt med det innimellom de siste 10 årene, men denne gangen har det sittet i panna - det er jeg ikke vant til. Slitsomme greier :) Håper du blir tipptopp straks og at alt blir bra :D
Og vi gleder oss masse til å få deg tilbake :D Er ganske så ensomt og kjedelig uten deg nemlig! Stor klem, Jeanette
Klart du er VIKTIG!
Godt gjort å klare å få tilbake den følelsen!
Veldig godt skrevet!
Det er som regel selvtilliten som svikter, som ødelegger, og ikke mangel på evne til å prestere. Vi menensker er veldig flinke til å dømme oss selv. Vi er ALTFOR flinke til å dra oss selv ned ved å bekymre oss for mye om hvordan andre oppfatter oss, om vi gjør ting slik andre vil vi ska gjøre og om vi i det hele tatt er gode nok. Litt selvtillit er absolutt på sin plass! :)
Godt å høre at du gleder deg til jobben igjen (:
Drea
Så godt å høre at du har fått "gnisten" igjen. Ta til deg "Du er viktig". :-) Hun/han sier det fordi du fortjener det..
Randi: Jeg tror det var veldig lurt å skrive det ned. Nå ser jeg ting så mye klarere, føler jeg.. og når jeg faller ned igjen skal jeg huske dette innlegget, og hente frem den følelsen jeg har i dag. Så det så. :)
Vi har fått veileder nå.. jeg må bare bli trygg nok til å kunne bruke henne/gruppa. Har ikke klart det enda.. har vel mye med følelsen av utilstrekkelighet det også, tenker jeg.
Takk for kommentar!
Lin: Passende nok har vi fått veiledning nå. Hatt det et par ganger, og jeg er fortsatt ganske utrygg. Men jeg håper jeg skal benytte meg mer av det etterhvert. :) Vi som jobber med folk MÅ få litt input utenfra.. uten det vil vi antagelig druknes i våre egne perspektiver.
Thomas: My point, ecxactly (eh.. ikke så sikker på hvordan det skrives). Meg og min innstilling er det viktigste.
Amelie: Jeg tenkte på deg når jeg skrev dette. Du lærte dette på en hardere måte enn meg, men jeg forstår nok bittelitt mer av innleggene dine nå. :)
Antidamen: Så koslig med kommentar fra deg! Sjefen min er en sånn mann.. en som bruker få, men virkningsfulle ord. Jeg tror alltid han mener det han sier. Hm.. veldig respekt for han, altså. Beste sjefen. :)
Jeg føler meg superfrisk igjen. Håper du også blir det!
Jeanette: Å, jeg ble så glad av kommentaren din! Og det var kjempe, kjempe, kjempe godt å se dere alle sammen igjen. Morgenrøyken vår er uvurderlig! :)
Confiteor: Man glemmer det innimellom.. og klarer jeg å finne følelsen, så gjør du det også. Tipper du får det sånn i den nye jobben din..!
Drea: Du har nok forstått mye, ja. Selvtillitt og instilling til seg selv og andre.. det er utrolig viktig. Jeg gravde meg ned i et "jeg klarer ingenting"-mørke. Og nå håper jeg indelig at jeg er ute av det for en stund. Rart hvor klart alt er når man er oppe igjen.
Ole K: Det er helt utrolig å kjenne den gnisten igjen. Trodde den var borte for godt, jeg.. men nå smiler jeg på vei til jobb, og jeg kjenner meg faktisk litt viktig. :)
Jeg var en av de som ikke kjente etter på hvordan jeg hadde det, og det endte med at jeg gikk på en smell etter å ha jobbet noen år som psykiatrisk sykepleier. Jeg synes det er så flott å lese at du allerede nå kjenner etter og reflekterer over dette :) Det lover godt for deg fremover. Det er flott å jobbe med å hjelpe andre mennesker, men vi må passe på oss selv også i prosessen.
Hei, Beate!
Det er nok mange som har gått på den smellen der. Den er kanskje nødvendig for å innse viktigheten av å ta vare på seg selv?
Jeg er glad jeg lærte det såpass kjapt. Det er godt å kjenne at jeg tar vare på meg selv, og jeg gjør en mye bedre jobb enn før også. Det viser vel hvor viktig dette er. :)
Legg inn en kommentar