The autumn leaves have got you thinking About the first time that you fell You didn’t love the boy too much, no, no You just loved the boy to well, farewell So you live from day to day, and you dream About tomorrow. And the hours go by like minutes And the shadows come to stay So you take a little something to Make them go away And I could have done so many things, baby If I could only stop my mind from wondrin’ what I left behind and from worrying ’bout this wasted time.
Don't worry if the sun don't shine you've seen it before you don't have to worry everyday's an uphill climb nothing is changed believe in me when I tell you Don't. Give. Up.
Alf Ivar: Tusen takk. Likte spesiellt godt de to siste linjene! Og det er noe rørende i at folk finner frem tekster de synes passer til meg/min situasjon.
Emilie: Du har rett. Akkurat nå frister det lite, men snart er jeg oppe på hesten igjen.
Esquil: Takk takk, snille deg. Jeg gir ikke opp, nei. Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne vært mer kjølig, men det er ikke slik jeg er. På godt og vondt, antagelig.
Nadiyya: Det var nydelig sagt. Du er så vakker i ordene dine! Takk.
Heidi Fleiss: Ja, de sa det fint alle sammen. Jeg skal tydeligvis ikke slukkes. Men jeg skal være litt mer forsiktig med hvem jeg brenner for...
Serendipitycat: Tusen takk. *klem tilbake*
Rockette: Så søt kommentar! Tusen takk.
2barnogkjøkken: Ja, det har jeg hatt også. Men nå går det på merkelig vis lettere. Rart hva litt tid og gove venner fikser.
Therese: Takk for det. Akkurat nå er jeg litt tom for ord.. men det er godt å vite at dere forstår allikevel.
Ole K: Tusen takk! Det er så koslig å høre slikt. :) Og jeg er vel ikke den eneste som har blitt brent, nei. Det er vondt når det står på. Jaja. Å gi opp kjærligheten er helt umulig, tror jeg. Jeg klarer det ihvertfall ikke.
11 kommentarer:
The autumn leaves have got you thinking
About the first time that you fell
You didn’t love the boy too much, no, no
You just loved the boy to well, farewell
So you live from day to day, and you dream
About tomorrow.
And the hours go by like minutes
And the shadows come to stay
So you take a little something to
Make them go away
And I could have done so many things, baby
If I could only stop my mind from wondrin’ what
I left behind and from worrying ’bout this wasted time.
Da er det bare å prøve igjen. Lettere sagt enn gjort, dog. Men det ordner seg alltid.
flott måte å si det på, da.
(og fin quote, alf ivar)
Don't worry if the sun don't shine
you've seen it before
you don't have to worry
everyday's an uphill climb
nothing is changed
believe in me when I tell you
Don't. Give. Up.
*klem*
Nei det gjør jeg ikke. Blåser deg ikke ut.
For et lys som ikke brenner gir ikke fra seg hverken lys eller varme.
Og selv om ham ditt hjerte slår for
Ikke vil varme hendene sine over ilden din,
eller la den gi gjenskinn i sine øyne,
Gleder vi oss alle over strålene du sender ut
Strål!
Alltid!
De andre sier det så fint.
Shine on you crazy diamond!
Trist innlegg, men hør på alle de fine kommentarene du har fått! Det vil gå bra. *klem*
Å neii, ikke blåse ut, Mirakel. Du skinner så fint!
Varme tanker og trøsteklemmer i fleng
*tårer i øynene*
Du skriver så utrolig nydelig, og sier så mye med så få ord!!
Hei
Du skriver utrolig bra! :-)
Likte dennne med lyset, selv om den jo er trist.. Vi er vel flere som kjenner til det. Du får bare ikke gi opp..
Alf Ivar: Tusen takk. Likte spesiellt godt de to siste linjene! Og det er noe rørende i at folk finner frem tekster de synes passer til meg/min situasjon.
Emilie: Du har rett. Akkurat nå frister det lite, men snart er jeg oppe på hesten igjen.
Esquil: Takk takk, snille deg. Jeg gir ikke opp, nei. Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne vært mer kjølig, men det er ikke slik jeg er. På godt og vondt, antagelig.
Nadiyya: Det var nydelig sagt. Du er så vakker i ordene dine! Takk.
Heidi Fleiss: Ja, de sa det fint alle sammen. Jeg skal tydeligvis ikke slukkes. Men jeg skal være litt mer forsiktig med hvem jeg brenner for...
Serendipitycat: Tusen takk. *klem tilbake*
Rockette: Så søt kommentar! Tusen takk.
2barnogkjøkken: Ja, det har jeg hatt også. Men nå går det på merkelig vis lettere. Rart hva litt tid og gove venner fikser.
Therese: Takk for det. Akkurat nå er jeg litt tom for ord.. men det er godt å vite at dere forstår allikevel.
Ole K: Tusen takk! Det er så koslig å høre slikt. :) Og jeg er vel ikke den eneste som har blitt brent, nei. Det er vondt når det står på. Jaja. Å gi opp kjærligheten er helt umulig, tror jeg. Jeg klarer det ihvertfall ikke.
Legg inn en kommentar