Mange jenter har en ting for rumper. Den skal være muskuløs, spretten og fin, sier de. Jeg kikker på rumpene de henviser til, men forstår ikke alltid hva de mener. For meg er en rumpe en rumpe. De er liksom like, hele gjengen.
Mange liker en real six pack eller mengder av penger også. Det er også to uforståelige krav for meg. Magen kan se ut akkurat som den vil (*kremt* sannhet med modifikasjoner *kremt*), og om mannen er styrtrik syns jeg det er litt turn-off. Rike folk kan være ganske motbydelige. Dessuten er jeg ikke akkurat rik selv.
Jeg har andre ting jeg ser etter i en mann. I tillegg til det åpenbare (snill, trofast, ærlig, lojal, morsom, blablabla) syns jeg mannen skal ha sterke armer. Det er kjekt å vite at han kan løfte meg om jeg skulle besvime en dag. Ellers ser jeg at jeg faller for lange, tynne menn. Selv er jeg liten og rund, så vi blir jo et litt merkelig par. Men, ja. Langt og tynt er snasent.
Ellers blir jeg først og fremst tent på hva mannen jobber med.
Jeg er, som mange andre jenter, fascinert av uniformer. Politi, brannmann, vekter, sykepleier, bussjåfør. Hva som helst. Men kanskje aller helst de som kriger. Altså, millitæret. Siden jeg har blitt eldre den siste tiden, faller jeg ikke for de kvisete nybegynnerene. Neida. Jeg liker de som har fine titler. Korporal, for eksempel. Og de som har vært i krigen. Jeg som ikke en gang liker krig. Og som i grunn vet skremmende lite om slikt. Etter litt selvanalyse har jeg funnet ut at jeg liker menn i maktposisjoner. Menn som skal passe på oss andre, på en måte. Den klassiske jeg-vil-bli-tatt-vare-på-og-når-du-er-ferdig-i-krigen-kan-jeg-
trøste-deg-og-vi-kan-snakke-om-alt-sammen-tingen.
Ellers har jeg en ting for lærere. Det er et sikkert kort hos meg, faktisk. Om noen vil imponere meg, kan de bare skryte litt over jobben. De trenger ikke være en yndig barneskolelærer, egentlig. Det er i grunn minst spennende, syns jeg. Det er mye mer stas med de som står foran store forsamlinger og foreleser. Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke ble bedre kjent med en lærer jeg møtte på byen en gang. Han var lærer på høgskole. Det er jo toppen av rang. Jeg tror kanskje det kommer av at jeg aldri fikk den kjekke gymlæreren på ungdomsskolen.
Og jeg liker menn som jobber med data. De bleike, tørre, men akk så søte, nerdene. Har du tittel som it-konsulent er jeg din. Egentlig liker jeg alle sånne tørre jobber. Jobber med rare titler, og arbeidsoppgaver som er så innfløkt at man egentlig aldri forstår hva det er.
Mange jenter setter pris på en mann som ordner ting. Snekkere, elektrikere, rørleggere. Sånne som kan fikse opp hjemme, og som kommer hjem svette etter å ha laget hus. Jeg er ikke noe unntak, men det er faktisk nederst på listen. Etter it-konsulenten.
Så, nå skal det bli spennende å se hva jeg ender opp med. Tipper jeg finner en kar som er kort, tykk, og som jobber med alt annet enn data, bygging av hus eller læring. Og han har antagelig ingen uniform, og ingen erfaring med krig. Sannsynligvis blir jeg betatt av en eller annen indre kvalitet. Og jeg sukker sikkert henrykt av alle verdiene vi har felles.
Pføy.
mandag 3. desember 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
17 kommentarer:
Hehe.. Du er i allefall ikke storforlangende når det gjelder militære grader. Korporal er den laveste "graden" i forsvaret.
Ellers så er jeg korporal i heimevernet, jobber med data og har en stillingstittel med navnet leveransekontrollansvarlig.
Bare sånn til informasjon, mener jeg :)
Menn i maktposisjoner.....mmmm....jeg hører deg, Mirakel - jeg hører deg;)
Hva er en maktposisjon? Bussjåfør? Forskningsleder? Professor?
Hva er lang og tynn? 194 cm holder det? :) 92 kg blir kanskje litt i drøyeste laget.
Styrtrik? 650.000,- på strømpelesten er vel ikke kvalmende mye?
OK, nok reklame.
Alf Ivar: Jeg er vel generelt ikke så storforlangende. Og jeg beviste vel her at mine kunnskaper om "krig og sånt" er heller labre. Jeg som syns korporal hørtes så fancy ut. Gjett om mannfolkene har lurt meg! ;)
Bare til informasjon? Jasså. Du beskrev da vitterlig drømmemannen.
Maria: Ja, det tror jeg mange damer gjør. Hehe! Vi er enkle mennesker. ;)
Lillegutt: Du er ihvertfall ikke liten med dine imponerende 194 cm. Det holder veldig bra, nemlig. Nam.
Det eneste som trekker litt ned er den høye lønnen din. Jeg tjener omtrent halvparten. ;)
Og jeg sier jatakk til reklame i bloggen min.
Ett kriterie holder lenge for meg: Bergenser.
(Evt kan han klinke til å være Johnny Depp, jeg overlever det òg.)
Maren: Bergenser er nok, altså? Jeg må innrømme at det skal være en ganske sjarmerende fyr for at jeg skal falle for den dialekten.
Johnny Depp funker vel greit for meg også, enda så rik han er. ;)
Hmmm men hvis han har nok penger til å kjøpe en sixpack da?? DET er attraktivt!
Stikk innom julekalenderen min da Mirakel?
http://bedouinstaircase.wordpress.com
Hva med Atle Antonsen? :oP
Jeg har en it-mann. MM. Og blek og tynn og superflink, som har en rar, godt betalt jobb.
Nå er jeg en it-dame, så jeg vet hva jobben går ut på og vi diskuterer datagreier i sengen.
Men joda. Det er hått, det.
Nadiyya: Jeg har råd til å kjøpe en sixpack..kanskje til og med to. Til og med import:) Jeg mangler riktignok fancy tittel.. Project Manager eller daglig leder..you choose..
Nadiyya: Ja, å kjøpe en sixpack er vel ikke det værste. ;)
Syns julekalenderen din var kjempe vakker!
Sorgenfri: Eller hva med å droppe Atle Antonsen? :p
Virrvarr: Det hørtes ut som et sunt og godt forhold. Selv om jeg ikke kan diskutere datagreier, så er jeg veldig interessert i å finne en kar som kan snakke litt om det. Også kan han ordne dataen min før den tar livet av seg selv.
Selvisk: Syns du har en helt ok tittel, jeg. ;)
Jeg skulle altså finne meg en fyr som kunne spille gitar og som jobbet med AIDS-syke barn i Sørafrika. Så endte jeg opp med en som jobber med noe tilsvarende en IT-konsulent.
Men du, han musikeren som jobbet med aids-syke barn, det er da ikke sikkert han kunne fikset PCen min.
Jeg ville mye heller hatt en IT-konsulent, enn en gitarist som jobber med AIDS-syke barn i Sørafrika. ;) Det er uvurdelig med hjelp til data.
Men det er nok slik for de fleste av oss. Man finner en man passer med på sjelelig vis, og da er det ikke så farlig med alt dette ytre.
Jeg har funnet meg en korporal jeg.. nå ble han det riktignok etter vi ble kjærester, men lenge før vi flyttet sammen. Han har ikke vært i krigen da.. jeg tror han knapt har lekt krig.. han satt inni et fjell utenfor Bodø og gjorde datating under førstegangstjenesten.. og datating har han fortsatt med. Han har fancy engelsk tittel som jeg aldri husker hva er. Han er høy, men ikke tynn.. og ÅH så perfekt!!
Jeg har forøvrig aldri vært sammen med noen jeg har falt for pga utseendet.. det har alltid vært personligheten som har gjort utslaget.
Uffda, tjener jeg for mye nå da, jaja, det er jo lett å gjøre noe med.
Silkepus: Det høres ut som du er veldig glad i mannen din, ihvertfall. En korporal som driver med datating er jo en perfekt kombinasjon av det jeg leter etter. ;)
Og utseendet pleier ikke å bety så altfor mye etterhvert. Men på begynnelsen har det litt å si, for min del.
Lillegutt: Jeg er ikke redd for kompromisser. Din lengde veier opp for din høye lønn. ;)
Ha ha, morsom post det her. :)
Jeg har også den greia med lærere. Lurer på hvorfor...?
Tror det handler om at jeg liker intelligente menn, menn som kan tenke, resonnere og bruke logikken sin.
Jeg liker også høye menn, men ikke så tynne. Helst litt polstra, omtrent som meg. *fnis*
Det er'kke enkelt altså... :)
Legg inn en kommentar