Jeg har bestemt meg for å begynne å utfordre meg selv. Tidligere har jeg vært av de som har mumlet at "utfordringer er problemer i forkledning", og som sover dårlig foran de fleste store forandringer. Jeg er i bunn og grunn ganske dårlig på å takle slikt, og har derfor forsøkt å holde meg unna. Ihvertfall så godt det har latt seg gjøre.
Men så fikk jeg en liten vekker for noen uker siden, og jeg endte med å dra på et kveldskurs mutters alene. Den kvelden ble spesiell, nesten magisk, og jeg angret ikke. Følelsen av å mestre noe jeg hadde grudd meg til (å gå inn i et rom uten å kjenne noen) var enorm. På en måte litt avhengighetsdannende.
Så jeg tok vann over hodet.
Jeg har nemlig to store fobier i livet mitt. Den første er edderkoppfobien min, som mange av dere er klar over. Den andre er å måtte snakke foran mengder med folk.
I morgen kveld skal jeg og en kollega holde et foredrag. Det vil si: jeg skal snakke foran mengder med folk.
Først trodde jeg det var en enkel informasjonsgruppesamtale, men det viser seg at det er et kurs. Et kurs må antagelig gjøres stående, og det blir sannsynligvis ikke den dialogen jeg har satset på at det skulle bli. Det blir, med andre ord, en av mine værste drømmer.
Jeg har begynt å se for meg digre klasserom, kateter, overhead og bøttevis av folk. Jeg ser skumle mennesker som er ute etter å knekke meg, og som stiller fryktelige spørsmål. Og til sist ser jeg en jente hvis knær og stemme skjelver fra start til slutt. Og som ender med å besvime, da hun ikke har pustet ordentlig på en time.
Tenk på meg mellom 18.00-19.00 i morgen. Jeg kan trenge litt indre styrke. Og minn meg på å ikke ta helt av neste gang jeg får lyst til å utfordre meg selv. Jeg har tydeligvis ikke særlig selvinnsikt.
onsdag 14. november 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
16 kommentarer:
1. Vær godt forberedt.
2. Ta kontrollen. Ikke begynn med å si - Øh øh dette har jeg ikke gjort før, dette er jeg ikke så god til osv. Vær offensiv med andre ord.
3. De første fem minuttene er de vanskelige, men der i fra og ut har du snakket deg varm.
4. Ikke gjem deg bak kateter eller tilsvarende - kom frem og gjør deg stor.
5. Beveg deg litt. Ikke gå frem å tilbake raskt og ofte, men gjør at folk følger deg med blikket.
6.Ikke prøv å være den festlige foreleseren, fallhøyden er stor. Her snakker jeg om egenerfaring fra min tid som lærer i den videregående skole :)
7. Vær godt forberedt.
Kanskje noe av det ovenfor kan brukes. Lykke til!
Dine fobier er meget vanlige. Husk at de fleste som hører på deg lider av akkurat det samme! Og det finnes ikke en sjel der som vil deg noe vondt. Dette fikser du, med glans! Lykke til!
Oppmuntringsklem:)
8. gi eff
lykke til. du sklir igjennom på sjarmen, det kommer til å gå helt fint :)
selv har jeg aldri hatt trøbbel med store forsamlinger, men det er andre sosiale ting du gjør lett som jeg ikke klarer. merkelig det der.
De fleste mennesker i verden er faktisk ikke ute etter å 'ta deg', det har jeg oppdaget på mine gamle dager. Du uttrykker deg godt skriftlig og har viktige ting å meddele, jeg er sikker på at du kommer til å klare deg fint!
*heie på*
Hei Mirakel venn,
Litt sent ut nå, - og du, - du sier kateter, du vet det er to typer kateter?
Det ene er det kjempeekle, det som du som regel trenger en sykepleier til å sette, men som det ofte gjør så jævla vondt å få på plass at om du fortsatt må ha det, så ønsker du deg et gjør-det-selv-kurs bare for å slippe unna smertehævetet.
Og - det andre kateteret, vel, det, det er bare et litt høyt bord det vet du. Det gjør ikke noe vondt å stå der. Det beskytter deg mot de som sitter på den andre siden. Det er litt høyt, - og derfor gir det deg også en litt annen posisjon, du blir litt opphøyet, litt immun.
Åh - er det over ...?
Det gikk sikkert bra du. Håper jeg.
Gretten: Jeg fikk nesten litt angst når jeg leste den kommentaren der, siden jeg aldri i verden takler å gå rundt omkring. Men så tenkte jeg faktisk på det du hadde skrevet når jeg snakket.. de første fem minuttene sviktet nemlig pust og stemme, og da tenkte jeg på at du sa det var de minuttene som var værst. Så, takk!
Når det er sagt: har du vært lærer? Jeg har alltid vært svak for lærere, nemlig. Så nå skjønner jeg hvorfor jeg syns du er så stas. :)
Tankespinn: Det ble mye mindre enn jeg hadde trodd det skulle bli (sju stk. til sammen, tror jeg), og jeg slapp å stå. :D Allikevel følte jeg et par av dem var ute etter å ta meg, men det tror jeg er vanlig paranoia. ;)
Esquil: Jeg brukte all den sjarm jeg eier og har, og det gikk greit. Satser på at de liker en litt uformell kommunearbeider med lue.
Og jeg tror vi utfyller hverandre på mange punkter. ;) (jepp, jeg måtte flørte litt her også)
Sif: Takk! Det var ikke sååå ille, og jeg sitter igjen med en grei følelse. Skulle gjerne ha sluppet skjelvingen de første minuttene, men det hører vel med.
Det beste er å være ferdig, egentlig. Og at det snart er helg. :)
Tonita: *ler* Jeg vet ikke hvilket kateter som er værst, jeg! Tror jeg heller vil få plassert et kateter i meg, enn å måtte stå ved et bord-kateter. Men det kan være fordi jeg aldri har prøvd sånn sykepleiekateterting. :p
Uansett. Joda, det gikk greit. Jeg er glad jeg gjorde det, for nå har jeg virkelig prøvd å gjøre noe med fobien min! :)
Det er over! Vel, jeg er for sent ute til å ønske deg lykke til, men jeg vil si at jeg synes du er supertøff som gjør noe du er redd for! Jeg vet noe om å være redd for å snakke foran forsamlinger, så dette her traff veldig. Kjempebra jobba, Mirakel!!!
P.S. Fortell om den flørtinga, da? ;)
Vel overstått! *klemmer*
Lothiane: Ja, jeg er skikkelig stolt over at jeg torde. Fy søren.. tenk å være så dum at man oppsøker noe slikt, liksom. ;) Hehe! Neida. Jeg er oppriktig litt stolt.
Og jeg flørter med Esquil hele tiden. Stakkars gutt. :p
Tonita: Tusen, tusen takk! :D
Fortsett å være stolt av deg selv, det er bra! :)
Jasså, er det Esquil du flørter med.. jeg trodde det var en på kurset. ;) Fortsett med flørtinga også du, det høres kos ut!
Å, don't get me wrong. Jeg flørta med en på et kurs også. :) Øver meg egentlig på å flørte rett som det er.
Hm. Vanskelig å svare på den kommentaren uten å virke som en teaser, men... jaja.
Jeg er heller ikke saa glad i aa snakke foran mange - saa da er kanskje 'hvorfor i all verden har du utdanna deg som laerer?' et godt sporsmaal - men uansett, selv om man foler at alle ser tvers igjennom deg at du dor av nervositet, er det sjelden dem ser det! Men naa er du jo ferdig!
Grattis med vel overstått! Nå vil det bare bli bedre og bedre for hver gang. Neste foredrag så er de to første minuttene kjipe.....
Vel blåst unge Rakel!
PS! Kanskje jeg har vært din lærer ;)
Hildemor: Jeg har ikke hatt inntrykk av at du er nervøs for slikt, ihvertfall. Men jeg tror virkelig folk merker at jeg sliter... ;) Uansett, jeg er ferdig og det er helg!
Gretten: Ja, det vil kanskje bli bedre neste gang? Jeg får satse på det.
Og om du har vært min lærer, håper jeg du var gymlæreren min. Jeg var ganske forelska i han, nemlig.
Det er nok større sannsynlighet for at du fikk russekort av meg på Lillehammer i '91.
Hehe.. jeg var antagelig en masete liten jentunge på den tiden. Ikke så stor forskjell fra nå, egentlig. ;)
Kanskje jeg har russekortet ditt i samlingen min?
Legg inn en kommentar