Du vet det ikke selv, men i dag ga du meg akkurat det løftet jeg trengte.
Når du sa at du egentlig aldri hadde likt "sånne som jobber i byråkratiet", og at du sjelden har fått et godt forhold til noen slike. Du har følt at de har tråkket på deg, og kanskje at de ikke har brydd seg. Ofte har de vært mer firkantet enn du har klart å takle.
Men så sa du at vi to har fått et godt forhold. At du ikke har åpnet deg slik for noen før. Og at du ikke greier å være sint på meg, fordi jeg "sitter jo og smiler hele tiden".
Du vet ikke at jeg har vært sliten og lei av jobb den siste tiden. Du vet ikke at jeg har smilt oppgitt og av utmattelse, mer enn av glede og håp. Du vet ikke at jeg har grått.
I dag var du akkurat det jeg trengte. I dag ga du meg troen på at jeg er god i jobben min.
Og du ga meg troen på at det nytter.
Takk.
fredag 9. november 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Fint å ha noen som er der :)
Så utrolig godt å lese!
Jeg har vært på andre siden mer enn jeg ønsker de siste årene, og må si at det er skremmende mange i det offentlige som slett ikke burde være der. Men så er det lyspunktene og de gjør godt å oppleve. F.eks. hun på NAV som tok tak i saken min når hun slett ikke trengte å gjøre det, og som fikk igjennom en søknad i løpet av et par dager. Det er da jeg ønsker jeg hadde sendt blomster, som jeg tenkte hun fortjente. :)
Du høres ut som en det er godt å møte på, det er fint. Da er du på rett sted.
Emilie: Ja, det er det. :)
Lothiane: Jeg ser også at det er en del slitne offentlige arbeidere.. ofte tenker jeg at det er en type jobb som ingen bør ha over lengre tid. Men det kan hende jeg endrer synspunkt på det etterhvert som jeg har jobbet lenger selv. Det finnes jo mange dyktige folk, som har jobbet i mange-mange år. :)
Jaja. Vi får se om jeg har havnet på rett sted. Tiden vil vise.
Klem :)
Legg inn en kommentar