Mann

Du er perfekt.

Du skryter av sengen min, og sier at den er akkurat passe myk. At den bare er 90 cm bred mener du er fint. For du liker å ligge inntil om natten, sier du. Jeg er ikke så glad i folk som sier sånn, og sier flåsete at jeg egentlig liker å ha god plass. Det er vel en del av det å ha vært singel en stund, ler jeg. Du smiler lett, men sier ingenting. Peker bare på prinsessenettingen jeg har over sengen, mens du sier at det blir morro å sove under en slik en. Det har du ikke gjort før. Jeg ser forundret på deg, og spør om du ikke syns det er barnslig. Du syns ikke det. Det er visst bare søtt.

Kroppen din er lang og myk. Du legger deg inntil meg. Jeg kjenner deg knapt, men vi passer perfekt. Det er som om du alltid har vært der, i sengen sammen med meg. Min hvite hud mot din brune. Vi ler av hvor blek jeg ser ut. Du stryker over armen min, og jeg lar fingrene føle ansiktet ditt. Jeg liker å gjøre det slikt. La hendene bli kjent med hele ansiktet. Øyenbryn, nese, kinn og hake. Jeg tar på skuldrene dine, og ser at du har perfekte skuldre. Sier det til deg, at du har flotte krageben. Du ler. Sier at du aldri har hørt om noen som har likt krageben før.

Vi ser hverandre inn i øynene, men jeg slår blikket ned. Det føles rart å ha noen sammen med meg.

Du blir trøtt. Vi ligger bare stille nå. Du med øynene lukket, jeg med mine vidåpne. Jeg hører på pusten din. Forsøker å bli vant med tanken på å ha en i sengen, men klarer ikke bli komfortabel. Vrir meg litt, og kjenner at du fortsatt holder rundt meg. Myggnettingen er i ansiktet mitt, og jeg må flytte på den. Legger den i en krøll i nattlampen slik at den ikke skal forstyrre oss. Vi skal sove nå.

Jeg glir inn i en mørk og dyp søvn. Tryggheten omfavner meg, og jeg kjenner gleden i å ha varmen fra en annen kropp. Du puster rytmisk og riktig. Det siste jeg tenker før jeg sovner er at jeg er lykkelig og trygg.

Hvem skulle trodd at noe så tilfeldig kunne være så vakkert?