I går lærte jeg at jeg er en av disse menneskene som faller. Jeg er faktisk en av disse åndssvake menneskene som faller i gapet mellom togperrong og tog. Skumle greier. Heldigvis sto det kun ett vitne der. Men for en eller annen mann i Hamar er jeg nok "hun rare som lagde et umenneskelig brøl, for så å sprette opp og løpe på plass".
Vel vel. Det hele endte med et skikkelig barnesår på kneet (blod på buksa!), donaldkul på leggen og en forslått arm. Jeg har akket meg i hele dag.
Tidligere denne uken satte jeg forresten fast hånden min i postkassen.
Ellers? Vel. Livet er ikke så greit, men jeg er hjemme med familien. Det er fint.
onsdag 12. september 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
14 kommentarer:
Hjelp! Jeg hadde blitt vettskremt av falle ned der!
Bra det gikk godt:)
(Selv om donaldkul ikke er noe å kimse av)
Kan du forklare meg hvordan det er mulig å sette fast hånda i postkassen? :D
Jaja, du får ta vare på deg selv og familien.
http://www.vgb.no/20836/perma/237855
Her er et innlegg fra meg om "Donaldkul", så som du ser.... du er ikke den eneste .... Hilsen Klodrik Nadiyya
Uff da, Mirakel. Det er bra du ikke bor i Nord-Norge. Her er det ikke tog. Da hadde du sikkert falt ned mellom en hurtigbåten og kaia, og da er det litt vanskeligere å bare sprette opp og late som ingenting.
hvis det er en trøst har jeg klart det samme selv. Jeg feilberegnet avstanden mellom toget og perrongen og plasserte foten helt ned på togskinna. Ikke veldig godt..
Tenker på deg om dagen.
klemmer. :)
Hei vennen... har ikke vært innom på noen dager, og nå skjønner jeg det ikke er helt greit for deg. :(
Det høres forresten kjempevondt ut det du opplevde. Bra det ikke gikk verre, men sånne sår og kuler er uansett vondt!
Tenker på deg... Trøsteklemmer fra Lothiane
Frøken Skavlan: Det var bittelitt skremmende, men aller mest flaut. Nå vet jeg ihvertfall at jeg bør være litt oppmerksom når jeg skal gå på tog fremover. ;)
Alf Ivar: Det er ikke så vanskelig. Se for deg en liten sprekk, et litt for kort brev og en ivrig hånd... også har du cluet.
Og jeg tar vare på familien, ja. Og de tar vare på meg. Det er fint å ha hverandre i slike situasjoner som nå. (og takk, forresten) :)
Nadiyya: Godt å høre jeg ikke er den eneste klumsen. Hehe!
Rabbagast: Du sier noe. Jeg skal nok være glad det tross alt bare var et lite tog. ;) Men man vet ikke.. kanskje jeg hadde klart å sprette opp fra vannet også. Man får umenneskelige krefter ved å være flau, merket jeg.
Heidi: *smiler* Jeg og du, altså. Det er ikke værst. Trodde faktisk det bare var jeg som hadde greid noe så dumt. ;) Vel vel. "mind the gap" er tydeligvis nødvendig for enkelte av oss.
Og tusen takk. :)
Lothiane: Det gikk jo bra, så det er ingen fare. Det værste var vel at det var så flaut. ;) Men, joda.. litt trøstemklemmer er fint. Jeg har det egentlig bedre nå som jeg er hjemme, men ting er litt vanskelig også. Livet er visst litt ekkelt noen ganger.
Klem :)
Genialt!
Jeg syns det var mest mr.Bean-dumt, egentlig.
Tipper du hadde humret om du hadde vært vitne. ;)
Gjett'a! Skal se etter deg i morgen på toget til Lillehammer - stikke hodet ut på hver stasjon. For det er noe som sier meg at du er av de som hopper av toget for å røyke på Eidsvoll og Hamar.
Å guuuuud, så flaut!
Føler med deg!
*humre*
Gretten: Jeg tok toget til Lillehammer for noen dager siden, så du fant meg nok ikke. Dessuten er jeg egentlig altfor stresset til å røyke underveis. Det beviste fallet mitt, egentlig. ;)
Confiteor: Jepp. Det var littegrann flaut, kan du si. *fredrikstad-dialekt*
hehe! Stakkar deg snuppa! Men må lissom fnise litt når jeg ser det for meg! Glad forat det gikk bra med deg da!!! :)
Anonyme Maria: Hehe! :) Jeg er glad det gikk bra, kan man si. Kjip måte å bli borte på, liksom. Jaja.. det er ihvertfall en god historie, har jeg skjønt.
Klem klem :)
Legg inn en kommentar