1. I dag har jeg gjort min plikt. Et godt parti har fått min stemme, og jeg var nesten rørt når jeg sto i avlukket. Jeg stemte sammen med venninnene mine. Det fikk meg til å tenke på hva ekte venner er. Svaret er selvsagt at venner er de du kan stemme med. Og etterpå være glad over å høre at vi alle stemte omtrent likt, og at vi alle stemmer utfra magefølelse.
2. I dag har jeg lekt urban, og jeg har bestilt "dobbel kaffe latte" for andre gang i mitt liv. Kaffe latte er veldig godt, og enda bedre med sånn ca. 20 røyk på rappen. Og stemmevenninner, selvsagt.
3. I dag har jeg gått akkurat der hvor Egon Olsen gikk. Akkurat der han ble møtt med flagg, vet dere. Det var skikkelig stas, og jeg angrer på at jeg ikke tok et bilde.
4. I dag har jeg grått fordi jeg har hatt sånn hjemlengsel, og fordi jeg er bekymret. Og jeg har latt ønske være ønske, lykke være lykke og positiv tankegang være positiv tankegang. For noen ganger er det greit å bare være lei seg.
Det viser seg at bloggen funker ypperlig som avledning, sånn rett før man skal legge seg.
Bare fordi man ikke orker å være bekymret lenger.
fredag 7. september 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Mirakel - orakel, opp med haken, du ER hjemme... for du er et barn av verden, og kan aldri være annet enn hjemme. Klemmer!!
1. Bra at du har brukt stemmeretten din. Det er viktig.
2. Jeg tror jeg fremdeles holder meg til vanlig kjedelig svart kaffe jeg.
3. Hmm. Jaha? Har sikkert sett det men.. :D
4. Hjemlengsel er skikkelig pyton. Jeg jobbet 60 mil hjemmefra da sønnen min ble født. Sjefen jeg hadde den gangen ga meg ikke fri til å reise hjem. Men en snill kollega byttet vakter med meg så jeg rakk hjem. Jeg ble med på fødselen, men måtte reise tilbake igjen etter noen få timer. Når jeg kom tilbake leverte jeg oppsigelsen min. De tre månedene jeg hadde i oppsigelsestid var de verste jeg noen sinne har opplevd.
Nadiyya: Jeg er ikke sikker på om jeg deler din entusiasme der, altså.
Men jeg kan jo kalle hjemlengsel for det som det egentlig var: jeg savnet familien min. Jeg savnet å være med dem, og jeg savnet å være der for dem.
Alf Ivar: Jeg må si jeg syns du har hatt en grusom sjef! Hjerteløst å ikke gi deg fri til fødselen. Veldig fint at du leverte oppsigelse, man kan ikke jobbe på et så usympatisk sted.
Ellers er jeg enig i at vanlig svart kaffe er best. Men kaffe med sjokolade er veldig godt etter middag. Bare et godt tips.
Uff, hjemlengsel og savn etter sine kjære er vondt.
Kast "tenk positivt" litt på båten, i hvert fall for en stund, og la tårene strømme... eller hva det nå er som hjelper her og nå. Å hele tiden skulle tenke positivt er innmari slitsomt i lengden. Jeg tror på en blanding... man må jo ha ut følelser innimellom også. :)
Hvis du ikke har sett filmen "Kunsten å tenke negativt", så se den. :) Den handler litt om dette, samt at den er hysterisk morsom for den som har litt kjennskap til sosionomer og lignende yrker. ;)
Ja, innimellom skal det være lov å grave seg ned litt. Jeg gjør det med jevne mellomrom nå. Det å skulle tenke positivt hele tiden føles unaturlig for meg, selv om jeg forsøker å finne en mening/noe positivt ved det meste.
Og jeg skal definitivt se den filmen. Alltid morsomt om det tar oss sosionomer litt på kornet. ;)
*klem*
Legg inn en kommentar