Utro

Du kjenner blikket hennes på deg. Det er lekende. Flørtende. Hun har et skjevt smil, og når du gjengjelder smilet kjenner du hjertet slå raskere. Det er ulovlig og spennende. På fingeren har du en ring, og den føles tung i dag. Du kjenner forpliktelsene kvele deg. Du er usikker på om du lever det livet du ønsker, og du har lyst til å glemme alt for en stund. Bare noen timer med ubekymret flørting. Noen timer hvor du kan kjenne deg som den mannen du egentlig er. Uten alle bånd og hindringer. Bare som deg selv.

Kvelden går fort. Blikkene og smilene går over bordet, noen ganger mer enn du egentlig ønsker. Du er redd noen skal oppdage det. De andre er heldigvis opptatte med sitt. Bare dere to vet hva som står skrevet i øynene på hverandre.

Det har blitt mørkere, og det begynner å bli kjølig. Noen tar frem pledd. Dere har flyttet dere nærmere hverandre. Mange har gått hjem. Dere har stilltiende blitt enige om å være de siste som går hjem. Du mener fortsatt at det ikke skal skje noe mer. Men dere prater så fint sammen. Med henne kan du være ærlig om alt sammen. Du kan snakke om alt hjemme, om det vanskelige. Og hun forstår. Innimellom snakker dere stille sammen, før dere bryter ut i latter. Dere har den samme humoren. Du lurer på hvordan det ville vært å være sammen med henne. Det er ikke sikkert hun er like kontrollerende som hun hjemme. Kanskje du hadde fått lov til å være deg selv sammen med henne.

Telefonen din ringer flere ganger. Hun lurer på når du kommer hjem. Du er kort og irritert. Du bestemmer selv, du er da ikke et barn. Dere legger på med en fiendlig tone. Kanskje du skulle forlatt henne. Det ville blitt enklere da.

Nå er det ikke mange igjen. Dere deler et pledd nå. At det ligger et på stolen ved siden av deg ønsker du ikke å se. Du vil ha henne under det samme. Et teppe av hemmeligheter. Under pleddet har du latt kneet ditt berøre hennes. Du får kriblinger hver gang du kjenner henne i nærheten av deg. Hun er myk og god. Og dere snakker fortsatt fint sammen. Du lar en hånd legge seg på låret hennes. Det er godt skjult under både pledd og bord. Ingen andre merker noe. Hun ser på deg med et skjevt blikk. Du vet at hun vet du er gift. Du vet at hun ikke forventer noe av deg. Forsiktig kjenner du at hun tar hånden din. Den er annerledes enn den du er vant til.

En av de andre ser rart på deg. Du smiler trygt tilbake. Viser at du ikke gjør noe galt. Det kjennes jo ikke galt, egentlig. Den andre smiler, og ser beroliget ut. Det er kanskje ikke så farlig at de deler teppe. Og at de begge har en hånd skjult for de andre. Det kan jo hende de bare er kalde.

Så er det bare dere to igjen. Dere snakker fortsatt, men det er annerledes nå. Dere vet at det snart er over. Nå må du velge. Skal du gå hjem, eller skal du bli med henne? Du hadde bestemt deg for å bare flørte litt. Men grensene er forandret. Nå har du allerede gjort noe galt, og du vet at du vil ha dårlig samvittighet i morgen uansett. Hvorfor ikke gjøre det du egentlig ønsker?

Hun spør om du har lyst til å bli med henne hjem. Kanskje ta en kopp kaffe? Du er nødt til å ta et valg. Du ser for deg hun som er hjemme. Sengen der vil være som den alltid har vært. Nå har du muligheten til å dra et annet sted. Du kan glemme det livet du lever, og bare være deg selv. Og dessuten er det bare kaffe. Selv om du blir med henne hjem trenger det ikke å skje noe mer. Du takker smilende ja til invitasjonen.

Dere rusler stille langs veien. Du skulle ønske du kunne holde henne i hånden, men det vil bli for risikabelt. I stedet går dere tett sammen. Det ligger en forventning i luften.

Inne i leiligheten hennes er det varmt. Du føler deg trygg med en gang. Hun setter på rolig musikk og tenner et stearinlys. Når hun lager kaffe kjenner du et stikk av samvittighet. Hun høres akkurat ut som hun hjemme. Men du skyver det fort vekk. Går inn på kjøkkenet. Møter henne midt på gulvet, og legger armene rundt henne. Dere står slik lenge. Nå vet dere begge hva som vil skje.

Hun skyver deg langsomt bort. Du er redd hun angrer seg, men når du ser ned på henne vet du at hun ønsker dette. Blikket er sløret av både alkohol og lyst.

Langsomt kommer du nærmere ansiktet. Det første kysset er forsiktig. Du stryker henne lett over håret, kjenner henne svaie.

Så blir det grådigere. Hardere. Du kjenner på henne, denne andre kvinnen. Hun er så annerledes.

Nå har du gjort for mye allerede, sier en liten stemme. Det er ingen vits i å snu.

Så dere fortsetter. Kyssene er intense, berøringene blir stadig hardere.

Og du glemmer alle bekymringer. Det føles ikke galt. Alt er bare helt riktig.

Dere gjør ting du ikke har gjort før. Hun er helt annerledes. Det er bedre. Kyssene veksler mellom å være aggressive og myke. Hendene er overalt, og hun omslutter deg. Hun blir deg. Det ender i dyp tilfredsstillelse. Endelig.

Etterpå ligger dere stille. Begge er usikre på hvordan dette skal gjøres. Du trekker forsiktig til deg armen, slik at du blir liggende alene. Du kjenner at hun krymper seg. Slik ligger dere i noen minutter.

"Jeg får vel komme meg hjemover", sier du til slutt. I ansiktet hennes leser du usikkerhet. Du lar en hånd stryke henne over kinnet. Smiler forsiktig. Hvisker at det var fint. Hun smiler tilbake, hun syntes også at det var fint. Du fortsetter med at det ikke kan skje igjen. Du har jo en hjemme, minner du henne på. Hun nikker forståelsesfullt. Hun vet jo dette. Samtidig ser du en sårbarhet hos henne nå. En som ikke var der tidligere i kveld. Dere har vel begge spilt en rolle, tenker du plutselig.

Etter å ha kledd på deg kjenner du en lyst til å bli litt til. Dere kysser ved døren. Du vet at du ikke kommer til å gjøre dette igjen. Det holder med denne ene gangen. Nå vet du at du kan.

Når hun lukker døren ser du det sårede ansiktsuttrykket.

På vei hjemover tenker du plutselig klart. Skrekk og skyldfølelse blandes. Du er redd det skal lukte av deg. Selv om du vasket deg litt før du gikk derfra er du bekymret. Og du er redd hun skal se det i blikket ditt. Og hva hvis noen andre skjønte det? Eller at du ikke greier å la være å fortelle det?

Du vil aller helst ta en dusj når du kommer hjem. Vaske av deg samvittigheten, tenke over hva du har gjort. Men du må være normal. Så normal du bare kan. Du må legge deg i sengen deres, og du må legge armene omkring henne. Akkurat som du alltid gjør.

Du ser på ringen. Den er ikke like tung som tidligere i kveld.

Og du lurer på hvordan dette vil føles i morgen.