Det var en gang

Det var en gang en jente med bloggsperre. Hun satt lenge foran dataen for å finne på noe å skrive om. Det var ikke enkelt.

Joda, hun kunne alltids fortelle om at hun har ferie. Hun kunne beskrive hvordan det var på stranden på lørdag, og hvordan det føltes å ha iskaldt vann helt opp til lårene. Og hun kunne fortelle om de morsomme dyrene hun så i den lille dyreparken. Hun kunne fortelle om det litt triste eselet, og de søte geitene. Og kanskje hun kunne si litt om den merkelige fuglen, som et lite barn spyttet på?

Eller hun kunne fortelle om grillfesten på kvelden, om hvordan hun spiste den stakkars eieren ut av huset. Hun kunne skrevet litt om følelsen av å ha på seg kjole, siden den er ganske ny for henne. Og kanskje hun kunne fortelle litt om hva hun og venninnene hadde snakket om?

Eller hun kunne skrive om at hun hadde søndagsbesøk dagen etter. At hun spiste hamburger, så en god film og at hun et øyeblikk følte seg trygg. Hun kunne fortelle at de tok en biltur, og at hun tegnet et smilefjes på vinduet. Fordi alt hun følte var at ting var fint.

Og hun kunne skrive om at det er rart hvordan man blir vant til å ha noen i sofaen. At sofaen blir tom etter flere dager med venner rundt seg.

Eller hun kunne fortelle om hvordan det var i Sverige den første dagen i fellesferien. Hun kunne fortelle om køer og desperate foreldre. Og hun kunne beskrevet sitt eget sinne mot alle inne på McDonalds. Hun kunne også ha vinklet det til det positive. Hvor fint det er å være med venner, og hvor mye hun elsker å røyke i bil. Og at det er fint med regn noen ganger.

Hun kunne fortelle om den lille forkjølelsen hun har fått, sånn bare for å få litt sympati. Eller hun kunne slått en grisete vits om at hun har fått vondt i høyrearmen sin.

Men hver gang hun forsøker på noe av dette ender det med at alt slettes.

For det er ingenting som er bra nok.