Tilbake

Man har hatt det veldig bra på personalseminar. En god gjeng kollegaer, et fantastisk hotell, god mat, luksusfølelse og en hel del fornuftige samlinger. Legg til en båt, langvarig sykling på øy, samt en hel del rastepauser, så kan du ane hvor flott vi har hatt det. Vel. Jeg skal ikke legge for mye ut om det. Jeg er redd dere alle ville blitt misunnelige da. Så jeg gir dere en liten intern spøk som jeg håper dere kan ha litt glede av:

Kollega om en boks med Paracet. "Det er ikke ofte jeg får brukt den smertestillende dåsa mi.."

Dersom det ikke får dere til å vri dere av latter, så kan dere humre litt over et bilde i riktig Top Model-stil: (legg merke til i overkant digre solbriller)

Hadde jeg hatt mulighet ville jeg vist dere langt flere bilder, men mine kollegaer er litt skeptiske til å komme på internett. Det får holde med at jeg eksponerer meg selv. Uansett. Det viktige på dette bilde er stemningen av lykke. Selv om turen hadde sine vanskeligheter var jeg tilnærmet lykkelig hele tiden. Det er ikke så aller værst.

(Jeg antar dere snart blir lei av bilder av meg selv hele tiden, men slik blir det når folk ikke er villige til at jeg legger ut bilder av dem. Og bilder vil jeg ha i bloggen min. Ergo: hold ut at det er noen selvsentrerte egobilder innimellom.)

En liten opplysning: I dag har det sirkulert flere helikoptere rundt huset mitt. De har fløyet lavt, og har vært millitærgrønne. Type krigsgrønne. Jeg anså først at min siste time var kommet, og stilte meg gladelig til for å bli skutt. Ikke fordi jeg ønsker å dø, men fordi jeg ikke er en survivor. Skal de skyte, får de gjøre det raskt. Jeg akter ikke å løpe unna, for så å bli fanget til slutt allikevel. Vel vel. De har fløyet her i flere timer, og jeg har brukt mye tid på å kikke på de. Jeg og røyken min har faktisk vært ganske imponerte. De kan jammen fly lavt. Anyhow. Jeg tror de var harmløse. Ved en av mine stirrerøyker vinket den ene mannen til meg. Det kan tyde på at de ikke ønsket å drepe meg allikevel.

Og i morgen er det helg. Denne helgen skal tilbringes i hjembyen, og jeg skal se på disse gutta:


Jeg kjenner at det kan bli spennende. Tenk på meg i morgen kveld, sånn i åttetiden. Da braker det løs. Og kryss fingrene for at vi får høre de gode og kjente. "Rumpa mi" (jeg ser for meg en heftig dans som involverer rumpegrafsing og hoftevrikking), "Vinsjan på kaia" (drømmende blikk, lett svai til musikken, ivrig savn etter kjærleik) og "Her blir det liv" (hopp opp og ned, kjenn litt på hvordan det er å være harry).

Det siste jeg vil si til dere alle da er:

ha en riktig god helg!