Singellivet

Pip, pip. Melding klokken 02.30 om natten? Hva kan dette være? Ukjent nummer? Jeg sjekker spent. Tenk om jeg hadde fått melding fra Han? Meldingen lyder som følger: "Her har du nummeret mitt. Takk for en hyggelig kveld!" Hjertet synker i brystet. Mitt svar: "Nå har du nok sendt feil."

Kjærlighetslivet mitt er mer dødt enn noensinne.

Det slo meg i går, når jeg fikk den klassiske "vi-har-rota-på-byen-og-nå-sjekker-jeg-om-hun-er-
interessert-ved-å-sende-en-nattamelding"-melding. Det hadde vært utrolig spennende dersom den hadde vært til meg. Da hadde jeg antageligvis formulert et svar i evigheter, og mest sannsynlig endt med et "Ja, det var en hyggelig kveld. Håper vi kan sees igjen. Klem". Også hadde jeg ventet på svar, og hele hodet mitt hadde vært fylt av romantiske tanker om dette nye bekjentskapet. Istedet var det en feilsendt melding. Skuffelse langt inni margen. Den eneste sjekkemeldingen jeg får er feilsendt?! Det suger.

For ikke så lenge siden meldte jeg meg inn på et nettsjekkested. Jeg har hatt svært lite suksess der inne, så i dag meldte jeg meg inn på et annet sted. Jeg mener, det kan ikke være meg det er noe galt med? Nei, jeg tror det er stedet. Hele siden er jo overfylt av gamle griser, samt folk med usedvanlig mange skrivefeil. Jeg tror dette nye stedet er bedre. Jeg antar faktisk det, siden jeg betaler penger for å være der inne. Tenk dere det. Jeg betaler penger for å være patetisk! Fy skam meg. Vel. Jeg kikker på bilder, sjekker frenetisk om jeg har noen nye meldinger, og snoker stadig rundt på ulike profiler. Dersom noen er interessert i et godt utvalg mannfolk anbefales det på det sterkeste. Der inne er det faktisk fryktelig mye pent å se på.

Hovedinteressen min er å se hva Ola Nordmann egentlig ser etter i en kvinne. Er de like overfladiske som jeg tror? Er de ute etter reiseglade, eventyrlystne damer? Gjerne med blondt langt hår, og store pupper? Eller trenger de disse mørke skjønnhetene? De som liker rødvin, bøker, og gjerne dype samtaler foran peisen? Det viser seg at svaret er mye enklere. De aller fleste ser nemlig etter meg. Helt seriøst. De beskriver drømmejenta med ord som ærlig, åpen, jordnær, til å stole på, tillitsfull, morsom og med sjarm. Mange understreker at utseendet ikke har så mye å si, og at det er det inni som teller. Hear, hear! Nå vet jeg ikke om jeg er så fryktelig morsom, men jeg er da virkelig dette andre. Jeg har til og med hørt at jeg har sjarm. Så. Hvordan i all verden kan jeg fortsatt være singel?! Jeg lar dette spørsmålet henge litt i luften.

Vel. Jeg håper at jeg skal få en form for bekreftelse der inne. Og jeg krysser faktisk fingrene for å møte mitt neste eventyr der inne også. Man kan aldri vite. Det finnes mange gode historier om folk som har møttes på den måten.

Dette innlegget skulle egentlig bli mye lenger og mer interessant, men jeg må avslutte nå. Jeg har vondt i hodet (synes veldig synd på meg selv), og skal se på en ekte Hollywood-klisjè-film (fortsatt litt synd på meg selv). Intolerable Cruelty. Den bør vel få meg i enda litt mer romantisk humør.