Nettsjekking

I dag tok jeg et real svelg av stoltheten min, og er nå den flaue eier av en profil på et nettsjekkested. (jeg nekter å si hvor jeg er, i frykt for at noen skal finne meg)

Jeg har vært på flere slike steder tidligere. Det skaffet meg mengder av brev, enorm selvtillitt og et par dater. Datene var faktisk helt ok. Jeg er god til å prate, og det var hyggelig å bli kjent med et par mannfolk. Det var bare ikke særlig fristende å gjenta møtene. Jeg lærte fort at folk ikke er som de skriver. Og at det lønner seg å se bilde før man møter dem. Jeg lærte det på den harde måten, for å si det sånn. Det hele endte med at jeg slettet profilen etter en ganske overraskende date (jamfør dette med å se bilde først).

Mitt gjensyn med dette nettsjekkestedet ga ikke stort. Det florerer av menn fra 40-60 år, og samtlige har navn som inneholder bamse, kose, sexy eller tiger. De liker å flørte, kose, samt å være litt rampete. De tilbyr en god kosemage og varm armkrok til mørke høstkvelder. Foruten den eldre garde er det en gjeng på 20+. Samtlige med bagasje i form av "liten tulle på 19 måneder". Fristende. Det er også lett å finne mannfolk uten skriveferdigheter. Jeg fant blant annet en profil hvor det sto: "favorittbok: har ikke tid til og lese". Det er ikke sexy å ikke kunne å/og regler.

Vel. Jeg skulle skrive om selve registreringen av en nettsjekkeside, tenkte jeg. For man kommer opp i alskens dilemmaer underveis. Det er vanskelig å ta avgjørelsen om å registrere seg, men når man først kommer forbi det må man også gjennom noen vanskelige avgjørelser. Mitt dilemma handler mest om frykten for å bli gjenkjent vs. å være ærlig.

Jeg er (sykelig) opptatt av ærlighet, og ønsker ikke å være av de som pynter på sannheten. Jeg vil at eventuelle beilere skal vite hvem de legger seg etter. Det hele bunner i at jeg helst vil slippe ydmykelsen ved at noen tilsynelatende er interessert, for så å trekke seg stille tilbake etter f.eks å ha sett et bilde. Det ville ha vært et mareritt. Etter litt tankevirksomhet blir valget mitt å ha et bilde i profilen. Ikke særlig kompitabelt med mitt ønske om anonymitet.

Jeg sliter også med valg av brukernavn. Hvilket navn blir ikke teit, i en slik sammenheng? SexyKvinne23? TigerLovah? VilBareKikkeLittTakk? Nei. Ingen. Så jeg ender med mitt ekte navn, som heller ikke er særlig flott når man ikke vil bli gjenkjent. Jeg er vel ikke kjent for å være lur, tror jeg.

Den enkleste delen er når man krysser av for hvilken type partner man ønsker. Denne delen er faktisk ikke vanskelig i det hele tatt.

Men så kommer man til selve profilteksten. Et stort tomrom som skal fylles opp med kloke, interessante og appelerende ord. Når jeg har kommet hit har jeg som regel gitt opp anonymitet, men jeg har allikevel mine grenser. Jeg nekter å skrive hva jeg arbeider med og hvor jeg bor. Og da står jeg igjen med interesser, som jeg dessverre må innrømme at er ganske stusselige. Det hele blir en litt kvass tekst med korte stikkord. Jeg ramser opp kravene mine og skriver kort om meg selv. Det ser ikke ut til at noen biter på det.

Jeg har 0 nye meldinger.

Man kan lure på hvorfor jeg meldte meg inn der i det hele tatt (særlig etter å ha lest dette innlegget). Faktum er at følelsen av å være ettertraktet var ganske bra sist gang. Dessuten består håpet om å finne en perfekt liten nerd. Og jeg tror internett er det rette stedet.

Jeg holder dere underrettet om jakten.