Intervju av min mor og far

I dag fikk jeg den gode ideen om å intervjue mamma og pappa. Å finne tema var ikke vanskelig, som singel er det nettopp dette jeg ønsker å snakke om. Mamma og pappa har forøvrig vært gift i snart 30 år.

(Jeg forsøkte faktisk å høre om de var interesserte i å dele sin kunnskap om meningen med livet, men mamma sa at da ville hun ikke være med i noe intervju. Jeg mistenker at de egentlig ikke vet meningen med livet de heller.)

----

Mamma er egentlig blitt en slags venninne. Vi snakker mye i telefonen, og jeg deler skremmende mye med henne. Hun er en morsom dame. Her er intervjuet med henne:

Tror du jeg kommer til å være singel for alltid?
"Nei, er du gal?!"

Hvor lenge tror du jeg kommer til å være singel, da?
"Det er håpløst å vite, men jeg tror ikke det er lenge. Et halvt år, kanskje?"

Hvilken gutt vil du at jeg skal ha?
"En som er snill, grei og rolig. Han skal tjene godt (ironisk). Han skal ønske å flytte til Vingrom/Lillehammer, slik at vi kan spille kort. Og han skal være hyggelig, og gjerne røyke litt. Han skal være lett å prate med. Han skal ikke være jålete, men en helt vanlig gutt. Gjerne arbeiderklassen. Det har mye å si for oss alle." (egentlig tror jeg mamma tuller litt innimellom. Men jeg ser vi har samme type krav til min fremtidige)

Da har du sagt hvordan type du ønsker at jeg skal treffe. Hvordan type tror du det blir?
"Sikkert en som er kul, kanskje en fin Østfolding. Neida. Jeg tror kanskje du finner en stille type. Du er en livat jente selv, og det tiltrekker ofte stille gutter. Motsetninger tiltrekker hverandre."

Hvor tror du jeg treffer neste gutt, da?
"Jeg tror du treffer han ute på byen. Har ikke så mye tro på nettsjekking, egentlig. Men jeg har jo ikke peiling, har bare inntrykk av at det er mye opp-sop der." (opp-sop betyr antagelig "siste rest")

Hvor er jeg om fem år?
"Jeg tror du er i Fredrikstad fortsatt. Tror du jobber med rusmisbrukere, har samboer, men ingen barn."

Har du noen gode råd på veien?
"Finn deg en som det er litt liv i. Ha litt felles interesser og samme humor. Det er viktig at man kan prate sammen. Også må du ikke betale så mye for å treffe dem (her hinter hun til nettsjekkingen min). Jeg håper du treffer en hvor det blir full klaff snart."

----

Å intervjue pappa viste seg å være annerledes enn jeg hadde forventet. Plutselig møtte jeg den filosofiske og følsomme siden av min far. Han er som regel en stille fyr. Stille vann har dypest grunn, er det ikke slik?

Kommer jeg til å være singel for alltid?
"Det blir jo ren tipping. Jeg tror at om et halvt år kommer du til å få håp, og at etter det vil det være opp til deg og en til. Men det første halve året tror jeg ikke du møter noen."

Hvor kommer jeg til å treffe den neste gutten, da?
"Det er ikke snakk om å treffe den neste, men den ene. Hvis du bare leter etter den neste vil du ikke treffe den ene. Du må skifte fokus. Kvalitet fremfor kvantitet, vet du."

Åh.. det er jammen sant. Men hvor treffer jeg han da?
"Jeg tror du allerede har møtt han." (her begynner jeg å tro at min far er synsk. Og jeg vurderer alle gutter jeg allerede har møtt)

Hvordan type gutt ønsker du at jeg skal ha?
"Det er personligheten som teller. Han skal være harmonisk og beroligende på deg. Rolig, og han bør overraske deg positivt en gang i blant. Han skal få deg til å føle at du er den ene."

Hvor er jeg om fem år?
"Jeg tror du tar videreutdanning. Du er ikke enslig lenger. Utfra innstillingen din nå tror jeg ikke du har barn."

Hvor er jeg rent fysisk, da?
"Jeg tror du er på Gjøvik." (?!?)

Har du noen gode råd?
"Alt du har lært hittil i livet har du med deg videre. Vær deg selv, det er ikke lite - det er bra. Du skal ikke føle noe annet. Finn deg en som gjør deg glad, og som får deg til å blomstre."

----

Så. Er det noen som fyller kravene deres? Og ønsker du isåfall å møte meg om et halvt års tid?