Hvordan jeg møtte Eksen

Jeg fikk følgende melding fra min venninne i går: "Hei! I natt drømte jeg at du hadde funnet deg en liten og kjempesøt mørkhåret og vakker nerd med briller og brun genser..."

Min venninne kjenner meg tydeligvis godt, for dette er intet mindre enn en beskrivelse av Drømmegutten! La oss si jeg håper hun er sanndrømt.

Men spørsmålet er: hvor i all verden finner jeg en slik mann?!

Mine single venninner stiller også dette spørsmålet med jevne mellomrom. Vi er fylt av tvil. Er alle bra opptatt? Er de alle bent frem drittsekker? Og finner man virkelig noe bra på byen, slik vi forsøker? Vi aner det ikke. Jeg har forsøkt å finne svar, og i forbindelse med diverse tankesurr har det dukket opp noen minner. Mitt mest seriøse forhold begynte nemlig på byen.

----

Det var Valentinsdag, og jeg var singel. Jeg hadde akkurat blitt "ferdig med" en annen, så jeg var litt deppa. Han hadde reist til et annet land, og det var dermed ganske tydelig at han ikke ville ha meg (no kidding?!). Så jeg satt altså sammen med noen venninner, og jeg hadde høylydt erklært at jeg skulle ha en skikkelig deppekveld. Vel. Jeg fant etterhvert ut at deppekveld ikke var spesiellt morsomt, og mine venninner og jeg tok en impulstur til byen. Tanken var at det burde være stappfullt av single mannfolk der, siden det var den store hjertedagen. Vi var ganske utspekulerte og nødne.

Og ut på byen gikk vi. Ingen av oss hadde drukket noe særlig, så det ble en rolig sitte-og-ta-èn-øl-for-det-er-alt-vi-har-råd-til-greie. Det var hyggelig. Etterhvert våget jeg meg ut på dansegulvet, og der sto det en 2 meter høy kjekkas. Og han var så full. Jeg danset litt med han, noe som gikk så som så. Vi hadde diverse knedunk og hodeskallinger, men ellers var det fint. Jeg ble derimot ikke så fornøyd når han brått begynte å danse med venninna mi i stedet for meg. Hun er nydelig. Jeg dro tak i han, erklærte at det var meg han skulle danse med, også danset vi litt til. Jeg vet ikke om han var så fornøyd med akkurat det.

Så stengte utestedet, og vi gikk ut og tok en røyk. Der tok han den klassiske "BLI MED PÅ NACHSPIEL, DAAAAA!". Ganske masete. Jeg sa at vi ikke ble med på noe nachspiel, men at de kunne bli med oss. Vi bodde ikke langt unna. Og jammen ble han med. På de få meterne vi gikk greide han å irritere meg grenseløst. "Hvor skal vi?!" "Hvordan skal jeg komme meg hjem?!" "Åh, jeg er med dere alene! Hvordan vet jeg hvor jeg er?!" Slike ting. Jeg ble en smule irritert, og var rimelig frekk mot han. Men han var like blid.

Vel fremme på nachspiel gjorde jeg mitt beste for å overse gutten. Han var pen, ja.. jøsses. Veldig pen. Men han var jo så full. Og jeg var så veldig, veldig edru. Ettersom jeg nå overså han så godt jeg kunne, begynte han å snakke med andre. Og mens jeg så på at han snakket med noen andre mannfolk husket jeg hva en annen eks hadde rådet meg til en gang: "dersom du er med en gutt, og han bare er opptatt av damer.. da skal du la han være. Men hvis han er hyggelig mot andre mannfolk også, da er han noe å satse på." Så jeg spurte om han ville komme litt nærmere meg. Det var ikke så god plass, og når han spurte om jeg ikke ville sitte på fanget hans fikk jeg en innskytelse. "Nei, sett deg på fanget mitt, du." Han ble litt usikker. Jeg er tross alt er en liten jente, og han er en rimelig stor mann. Ikke tykk, men.. lang. Og med muskler. Nam. Ja, poenget er: han satte seg på fanget mitt! Og, vips. Da var jeg interessert. Man kan jo spørre seg hvorfor gnisten ble tent av at han satte seg på fanget mitt, og det kan høres ut som at jeg har en slags fetisj. Det har jeg ikke. Jeg tror det er så enkelt som at jeg bare ønsket en som var litt annerledes. Jeg ville ikke ha den vanlige gentlemannen, som insisterer på at jeg heller kan sitte på hans fang. Vel, vel. Vi delte vårt første kyss på den måten. Han på fanget mitt, jeg med numne ben. Det var vakkert. Det viste seg i ettertid at han ikke husket noe av dette nydelige øyeblikket, men for meg var det altså avgjørende.

Og derfra gikk det glatt. Han ble med hjem for å høre på Coldplay, vi klina i sofaen, han spurte om nummeret mitt, dro hjem, og jammen sendte han en melding dagen etter. Så fulgte vi det vanlige mønsteret. Vi dro på kino, gikk tur, jeg lagde mat (!!!) og vi pratet. Ikke lenge etter var vi kjærester, og plutselig var jeg inne i et seriøst forhold. Så enkelt. Forholdet varte i to år, og det begynte altså med en bytur.

----

Tilbake til spørsmålet om hvor jeg skal treffe min neste flamme. Helst en nerd med briller og brun genser. Opp i gjennom årene har jeg truffet kjærester på tog (fjortissforhold), The Gathering (fjortissforhold igjen), internett (nei takk), folkehøyskole (fint forhold) og byturer (godt og blandet). Med tanke på hvilken type gutt jeg ønsker meg nå høres det ut til at jeg må ty til internett eller The Gathering. Siden TG er fullt av små fjortisser antar jeg at det skipet har seilt. Jeg ønsker meg ikke en ti år yngere kjæreste. Og når det gjelder internett har jeg store kvaler til det. Internett er jo fylt av en hel masse merkelige folk (ikke ta dere nær av det). Og da står det byturer igjen. Jeg er skeptisk til mannfolk på byen. Jeg har møtt en del slike, og de fleste er ikke særlig sjarmerende. Det er ingen som setter seg på fanget mitt, og det er ingen som får meg til å gnistre.

Så jeg roper det ut igjen: hvor i all verden finner man dem?!

(og med det hengende i lufta forlater jeg dette innlegget)