tirsdag 1. mai 2007

Hvordan jeg møtte Eksen

Jeg fikk følgende melding fra min venninne i går: "Hei! I natt drømte jeg at du hadde funnet deg en liten og kjempesøt mørkhåret og vakker nerd med briller og brun genser..."

Min venninne kjenner meg tydeligvis godt, for dette er intet mindre enn en beskrivelse av Drømmegutten! La oss si jeg håper hun er sanndrømt.

Men spørsmålet er: hvor i all verden finner jeg en slik mann?!

Mine single venninner stiller også dette spørsmålet med jevne mellomrom. Vi er fylt av tvil. Er alle bra opptatt? Er de alle bent frem drittsekker? Og finner man virkelig noe bra på byen, slik vi forsøker? Vi aner det ikke. Jeg har forsøkt å finne svar, og i forbindelse med diverse tankesurr har det dukket opp noen minner. Mitt mest seriøse forhold begynte nemlig på byen.

----

Det var Valentinsdag, og jeg var singel. Jeg hadde akkurat blitt "ferdig med" en annen, så jeg var litt deppa. Han hadde reist til et annet land, og det var dermed ganske tydelig at han ikke ville ha meg (no kidding?!). Så jeg satt altså sammen med noen venninner, og jeg hadde høylydt erklært at jeg skulle ha en skikkelig deppekveld. Vel. Jeg fant etterhvert ut at deppekveld ikke var spesiellt morsomt, og mine venninner og jeg tok en impulstur til byen. Tanken var at det burde være stappfullt av single mannfolk der, siden det var den store hjertedagen. Vi var ganske utspekulerte og nødne.

Og ut på byen gikk vi. Ingen av oss hadde drukket noe særlig, så det ble en rolig sitte-og-ta-èn-øl-for-det-er-alt-vi-har-råd-til-greie. Det var hyggelig. Etterhvert våget jeg meg ut på dansegulvet, og der sto det en 2 meter høy kjekkas. Og han var full. Jeg danset litt med han, noe som gikk så som så. Vi hadde diverse knedunk og hodeskallinger, men ellers var det fint. Jeg ble derimot ikke så fornøyd når han brått begynte å danse med venninna mi i stedet for meg. Hun er nydelig. Jeg dro tak i han, erklærte at det var meg han skulle danse med, også danset vi litt til. Jeg vet ikke om han var så fornøyd med akkurat det.

Så stengte utestedet, og vi gikk ut og tok en røyk. Der tok han den klassiske "BLI MED PÅ NACHSPIEL, DAAAAA!". Ganske masete. Jeg sa at vi ikke ble med på noe nachspiel, men at de kunne bli med oss. Vi bodde ikke langt unna. Og jammen ble han med. På de få meterne vi gikk greide han å irritere meg grenseløst. "Hvor skal vi?!" "Hvordan skal jeg komme meg hjem?!" "Åh, jeg er med dere alene! Hvordan vet jeg hvor jeg er?!" Slike ting. Jeg ble en smule irritert, og var rimelig frekk mot han. Men han var like blid.

Vel fremme på nachspiel gjorde jeg mitt beste for å overse gutten. Han var pen, ja.. jøsses. Veldig pen. Men han var jo så full. Og jeg var så veldig, veldig edru. Ettersom jeg nå overså han så godt jeg kunne, begynte han å snakke med andre. Og mens jeg så på at han snakket med noen andre mannfolk husket jeg hva en annen eks hadde rådet meg til en gang: "dersom du er med en gutt, og han bare er opptatt av damer.. da skal du la han være. Men hvis han er hyggelig mot andre mannfolk også, da er han noe å satse på." Så jeg spurte om han ville komme litt nærmere meg. Det var ikke så god plass, og når han spurte om jeg ikke ville sitte på fanget hans fikk jeg en innskytelse. "Nei, sett deg på fanget mitt, du." Han ble litt usikker. Jeg er tross alt er en liten jente, og han er en rimelig stor mann. Ikke tykk, men.. lang. Og med muskler. Nam. Ja, poenget er: han satte seg på fanget mitt! Og, vips. Da var jeg interessert. Man kan jo spørre seg hvorfor gnisten ble tent av at han satte seg på fanget mitt, og det kan høres ut som at jeg har en slags fetisj. Det har jeg ikke. Jeg tror det er så enkelt som at jeg bare ønsket en som var litt annerledes. Jeg ville ikke ha den vanlige gentlemannen, som insisterer på at jeg heller kan sitte på hans fang. Vel, vel. Vi delte vårt første kyss på den måten. Han på fanget mitt, jeg med numne ben. Det var vakkert. Det viste seg i ettertid at han ikke husket noe av dette nydelige øyeblikket, men for meg var det altså avgjørende.

Og derfra gikk det glatt. Han ble med hjem for å høre på Coldplay, vi klina i sofaen, han spurte om nummeret mitt, dro hjem, og jammen sendte han en melding dagen etter. Så fulgte vi det vanlige mønsteret. Vi dro på kino, gikk tur, jeg lagde mat (!!!) og vi pratet. Ikke lenge etter var vi kjærester, og plutselig var jeg inne i et seriøst forhold. Så enkelt. Forholdet varte i to år, og det begynte altså med en bytur.

----

Tilbake til spørsmålet om hvor jeg skal treffe min neste flamme. Helst en nerd med briller og brun genser. Opp i gjennom årene har jeg truffet kjærester på tog (fjortissforhold), The Gathering (fjortissforhold igjen), internett (nei takk), folkehøyskole (fint forhold) og byturer (godt og blandet). Med tanke på hvilken type gutt jeg ønsker meg nå høres det ut til at jeg må ty til internett eller The Gathering. Siden TG er fullt av små fjortisser antar jeg at det skipet har seilt. Jeg ønsker meg ikke en ti år yngere kjæreste. Og når det gjelder internett har jeg store kvaler til det. Internett er jo fylt av en hel masse merkelige folk (ikke ta dere nær av det). Og da står det byturer igjen. Jeg er skeptisk til mannfolk på byen. Jeg har møtt en del slike, og de fleste er ikke særlig sjarmerende. Det er ingen som setter seg på fanget mitt, og det er ingen som får meg til å gnistre.

Så jeg roper det ut igjen: hvor i all verden finner man dem?!

(og med det hengende i lufta forlater jeg dette innlegget)

23 kommentarer:

Anonym sa...

For det første var det litt fint at du skreiv om eksen din så enkelt og.. fint liksom. Not bad.

Jeg håper også du finner en liten nerd! Aller helst en som har tilknytning til Lillehammer og omegn, slik at du kan flytte hjemover etterhvert.

Ønsker deg lykke til på byen i sjekking. Og husk; hvis du vil ha nerd fra by'n er det sikkert lurt å være litt forsiktig i sjekkinga. ;)

Anonym sa...

hehe...;) Det va litt av ein kveld! Du e skikkelig flink til å skrive!!! og...Du?! Hain dukke opp når du minst vente d;)Klem.

Lothiane sa...

Så fint å lese! Det ga håp... :)

For jeg har samme spørsmål som deg. Hvor i alle dager skal man finne en ålreit mann?

Lykke til!

mirakel sa...

Mette: vi får krysse fingrene for at jeg finner en liten nerd, ja. Men jeg har mine tvil til om det er på byen man finner de beste. Du får holde øyne og ører åpne for meg. Kanskje du finner en bra kar!

Pluppi: ja, det var litt av en kveld. ;) Men den gikk jo strålende! Tenk hvis vi aldri hadde gått ut. Da hadde jeg gått glipp av mye.

Lothiane: du har ikke funnet noe svar du heller? Vi må vel bare slenge oss ut på byen og sjekke mannfolk der.. brått er det mr. Right, vet du! Lykke til du også. Håper du finner en knakandes kjekk kar snart!

Anonym sa...

Nok en solid innlegg! Er enig med det du sier om nerder. Mennesker som er litt annerledes er søte. Dessuten er det større mulighet for at de syns ens egne rare sider er søte. Tror jeg.

Anonym sa...

Jeg mener seff ET innlegg. Ikke dårlig i norsk, bare litt redigering av setning og sånn. Jepp.

mirakel sa...

Hans Olav: Ja, kanskje du har rett? Jeg vil ha en som er litt sær, sånn at han kanskje kan sette pris på mine særegenheter? Hm. Har ikke tenkt slik på det før.

Og jeg skjønte at det var en ren feil. Du slår meg ikke som den som slurver med rettskrivningen. ;)

Hanne sa...

Bare sånn hvis du noen gang vurderer å slutte å skrive blogg, IKKE GJØR DET! Liker veldig godt å lese dine innlegg, er mye visdomsord og gode poeng, og såklart morsomme innlegg. Følger med selvom jeg ikke alltid kommenterer :) klemmer

Anonym sa...

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/04/20/498358.html

mirakel sa...

Hanne: det er ihvertfall veldig hyggelig å skrive når du skriver slike koslige ting. :) Tusen takk! Jeg har definitivt ingen planer om å slutte å blogge.

Hilde: ser ut til at det blir internettsjekking, da.. ;) Kunne jo gitt det et forsøk til, kanskje.. vet jo at det funker for noen. Skal tenke litt på det..

Anonym sa...

I England ;-) Dersom Norges grenser ikke har nok å tilby, må man utvide horisonten, vet du.

mirakel sa...

Ah, men så var det dette med å skulle snakke engelsk.. ;) Jeg er ikke sååå god på det, akkurat. Men du gir meg et tips der. Hvis det ikke funker her i landet, så kommer jeg på besøk til deg!

Anonym sa...

Til dette gjentatte spørsmålet blant unge kvinner: Hvor skal man finne en ålreit mann, er alle de bra opptatt? - så kan jeg bare svare at ja, vi er alle opptatt. De lager oss ikke lenger. Sorry. ;)

Støvkorn sa...

du skriver veldig bra vennen.
et veldig fint innlegg.

hvis du noen gang får et svar så let me know!

mirakel sa...

Rabbagast! Har du hørt uttrykket "som å banne i kirken"??!! Det gjorde du nå nettop. Ikke ta fra oss håpet! ;)

mirakel sa...

Vi får lete litt sammen, Carina. Det ser ut til at jeg får en singel-sommer, ihvertfall. Lurer faktisk på å melde meg på en dateside på nettet igjen, men jeg er svært skeptisk.

Anonym sa...

Ikke gi opp er du snill. Da vil jo det si det samme som at vi single gutter som fremdeles leter etter den rette jenta faktisk er annenrangs og at det kanskje ikke er noen bra jenter til oss heller? Bare kresne jenter som deg ;)

mirakel sa...

Ja, du sier noe. Det kan umulig kun være annenrangs gutter igjen, for jeg (og mange av mine gode, vakre og nydelige venninner) er jo fortsatt single. Og VI er ikke annenrangs" Ah, takk for perspektiv.

Antyder du at jeg er kresen?!

Anonym sa...

Jeg antyder at du er kresen ja. Og det er positivt i denne sammenhengen :) Er det en ting jeg misliker mer enn osloberter, så er det en desperate jenter. Slutt å let og lev livet. Drømmepartneren lar seg ikke finne, han eller hun finner deg når tiden er der. Hvertfall håper jeg det er slik, for jeg må nok tilstå at jeg har gitt opp å finne min drømmepartner. Er drittlei å finne ut at de er duster eller berter.

Hvorfor er du ikke på msn forresten?

Lothiane sa...

Ahh... jeg har prøvd meg på internettsjekking i flere år. (innimellom noen korte forhold)

Det funker ikke for meg, har i hvert fall ikke gjort det så langt. Hater den blind date-greia der man sitter og måler hverandre opp og ned og i løpet av halvannen time bestemmer seg for om dette er en person man vil prøve med. Niks, funker ikke for meg.

Jeg hadde en blogg om internettsjekking, men den la jeg ned fordi jeg så at jeg ble så negativ i min omtale. Hehe... :)

Men man hører jo stadig om folk som finner hverandre på nett, så det må vel være mulig?!

Lykke til i hvert fall og takk for lykkeønskninger. Forhåpentligvis blir 2007 et bra år for oss begge. :) (med eller uten mann)

mirakel sa...

Sprett: ja, det er kanskje slik? Den rette finner meg når det er på tide..? Jeg må vel innrømme at jeg lett kan bli litt "desperat", men prøver å være så avbalansert jeg bare greier. Det er jo faktisk ganske ok å være alene også. :)

Lothiane: kan ikke du skrive en liten post om dine erfaringer med nettsjekking? Jeg har prøvd det et par ganger, men det har ikke funka så bra. Men jeg har hundrevis av venner som har funnet skikkelige folk på nettet, så jeg vet jo at det er mulig.

Og jeg satser på at 2007 blir et strålende år for oss begge, ja. ;)

Anonym sa...

hehehe.. gøy å lese om kvelden vi gikk ut! Det ble jo i grunn en kjempemorsom kveld. :D

husker du det ufattelig dårlige tv-programmet vi så på på vorspielet?

mirakel sa...

Ja, det var en kjempe bra kveld. :) Er veldig glad vi bestemte oss for å gå ut..

Kan ikke si jeg husker tv, men jeg husker dere dreiv og tulla med bæreposen. Hehe!