Den jeg er

Fra jeg var ganske ung har jeg vært opptatt av å vite hvem jeg er. Det har antagelig noe å gjøre med at jeg er tvilling, og at jeg dermed har måttet være bevisst på hvem som har vært meg, og hvem som har vært søsteren min, hele tiden. Vi ble ofte sammenlignet og sammenkoblet, deriblant av meg selv. Dermed ble det viktig å huske på at jeg var en egen person, også uten min søster.

Vel. Jeg har egentlig aldri funnet noe godt svar på hvem jeg er. Ofte kan jeg svare litt utenfor spørsmålet, og svarer at jeg er 24 år, sosionom, søster, datter, barnebarn, venninne. Jeg er singel, festete, en jente som liker å lese, skrive, være alene. Jeg er litt for glad i sofaen, og er avhengig av internett og tv. Jeg svarer med andre ord aldri på hvem jeg egentlig er.

Jeg kunne har skrevet hundrevis av egenskaper jeg har funnet. Jeg er f.eks omtenksom, tankefull, svak, åpen, ærlig, overtroisk, vaklende, lat, asosial, sosial og positiv. Men dette er ikke så spennende for dere. Så jeg vil heller presentere mine tre mest fremtredende egenskaper.

1. Jeg er en avhengig person. For noen uker siden var jeg på kurs om avhengighet (naturlig, siden jeg jobber med slikt). Jeg endte opp med å skrive en liste over alt jeg er avhengig av. Det ble en del punkter, det. Røyk, sjokolade, pepsi max, menn, sminke, snakke med min søster og mor, bite negler, internett. Oppmerksomhet, komplimenter, det å føle seg betydningsfull, andre mennesker. Jeg takker hvemdetnåerderoppe for at jeg aldri har forsøkt rusmidler, for jeg antar jeg er ganske disponibel. Og jeg krysser fingrene for at jeg ikke blir avhengig av neste kjæreste. Det er ganske usjarmerende, vet jeg.

2. Jeg er feminin. En venninne av meg sa det til meg på forrige fest, faktisk. Hun sa at jeg var en av de mest feminine jentene hun vet om. Dette var visstnok både på grunn av måten jeg ter/kler meg på i virkeligheten, og også her inne i bloggen. Det stemmer utrolig bra. Jeg har alltid kalt meg en ekte jente-jente. Med fare for å uttrykke uante fordommer om mitt eget kjønn er jeg ekstremt følsom (ingen overraskelse for dere faste lesere), jeg spiser sjokolade og gråter, og jeg er ganske opptatt meg selv og mitt eget utseendet. De dagene jeg har tid til peeling, grundig sminke og godt valgt antrekk er de dagene jeg har det best.

3. Jeg har den strålende evnen til å se en sak fra flere sider. Enkelte lurer sikkert på om jeg er et av disse stråene som bøyer seg etter der hvor vinden er sterkest. Slik er det faktisk ikke. Det er bare at jeg har så utrolig forståelse for de ulike sidene i en sak, og at jeg dermed sliter med å ta et standpunkt. Jeg er en av de som både forakter og synes synd på pedofile. Jeg er en av de som setter pris på fotballkamper som ender uavgjort.

Egentlig er det slitsomt å ikke være bastant. Jeg vet jo at jeg kan virke feig. Men etter å ha forsøkt å være stri og sta har jeg funnet ut at det ikke ligger for meg. Det nærmeste jeg har vært en sterk mening er at jeg syns det er greit å bare ha norske flagg i 17. mai-togene og at jeg synes homofile skal få gifte seg.

----

Her er jeg omtrent akkurat da jeg fant ut at jeg skulle skrive denne posten.


















Feminin, vaklende og avhengig.

Regler for vennskap

Er det èn ting jeg finner vanskeligere enn kjærlighetsforhold så er det venninneskap. Disse forholdene er full av små regler, ingen av dem nedskrevet. For en jente som er altfor glad i sitt eget selskap, lite initiativrik og ganske opptatt av seg selv, er det vanskelig å ikke tråkke på små venninnetær.

Her følger en liste (jeg er visst glad i lister om dagen) over ti venninneregler. Det finnes utallige flere, men de overlater jeg til andre å skrive ned.

1. Venninner skal ta kontakt med hverandre jevnlig. Dersom den ene tar mer kontakt enn den andre kan det føre til bitre bemerkninger, type "jeg lurte jo på om du levde.... du tar jo aldri kontakt så....".

2. Venninner skal snakke med hverandre om alt. Intet tema er for lite, intet for stort. Vi forteller hvor stor penis kjæresten har, hvilke type menstruasjon vi plages med og hva vi spiser til middag.

3. Venninner skal be hverandre på alle sammenkomster.

4. Venninner skal klage over utseendet, singelhet, jobb, familie, kjæreste, utdanning og økonomi sammen. Noen ganger er det riktig konkurrere om hvem som har det værst.

5. Venninner som får kjæreste er svikere.

6. Dersom en venninne liker en mann kan hun rope "fus" og hun vil for alltid ha rett på den mannen. Om det skulle vise seg at det oppstår romantikk mellom den utkårede og en annen venninne må dette forbli ubesvart kjærlighet.

7. Venninner skal gi hverandre bøttevis av komplimenter før fest. Skjulte hentydninger kan forekomme (den genseren var jammen slankende - som egentlig betyr at du er tykk).

8. Om det skulle oppstå krangling må den ende på do. Begge må gråte høylydt, og krangelen må ende med mascaraklemmer og fnising.

9. Venninner som ikke er til stede kan snakkes om. På godt og vondt.

10. Venninner med kjærlighetssorg har rett til å ringe når som helst på døgnet.

(og jeg puster lettet ut over at jeg ikke er fjorten år lengre)

For å spre lykke

Siden verden er full av møkk, har jeg bestemt meg for å gi et litt positivt innslag til leserne mine. Noe 100% ukomplisert, hyggelig og fredelig.

Jeg vet. Det skulle vært flere som meg her i verden.

Jeg kan trekke et englekort for deg.

Legg igjen en kommentar, så skal jeg trekke et kort. På kortet står en setning, og den kan dere tolke hvorenn dere vil. Det er det som er fint med slike kort, man kan legge betydninger i det selv. Samtidig gir det et visst hint om hvordan ting ser ut nå, dersom man skulle bestemme seg for å tro på slikt.

Ta det som det er; noe positivt, enkelt og (kanskje) inspirerende. Jeg trakk et kort når jeg vurderte å flytte, og trakk "happily ever after" på den nye leiligheten. Det gir en helt ok følelse i magen.

Slå dere løs, nyt den fordomsfrie atmosfæren!

Glede

Etter en helg i Oslo hadde jeg tenkt å skrive en liste over ting som skremmer meg. Jeg hadde tenkt å nevne trikkesjåfører, fulle ungdommer, store gjenger og folk som ikke svarer når du sier "hei". Men i forrige innlegg var jeg en smule negativ, og den godeste Balanse ønsket seg et innlegg over ting jeg gleder meg over.

Vel. Hun har et poeng. Man skal jo tenke positivt. Og selv om slike lister er litt kjedeligere å lese enn irritasjonslister (det syns ihvertfall jeg) så kan dere i det minste få vite litt om helgen min ved å lese dem.

Her er en liste over ti ting som har gledet meg de siste fire dagene:
1. Gode venner, lønning og masse manne-oppmerksomhet. Det er en helt ok fredag for meg.

2. At jeg tok trikken alene for første gang.

3. At jeg kom meg av trikken der jeg skulle.

4. At jeg ikke ble frastjålet noe på trikken.

5. Ute-cafè med snill klient, venninne fra ungdomsskolen og venninne fra høgskolen. Alle på tre forskjellige dager, en av dagene med solbriller. Ellers min gode venninne fra folkehøgskolen som var med på stand-up på lørdag.

6. At jeg klarte å si fra til huseierne at jeg skal flytte, og at de ble akkurat passe lei seg.

7. At en klient mente jeg var fint sminket og pen.

8. Noe jeg ikke kan si pga. taushetsplikt.

9. At morfar har klart operasjon for brukket lårhals.

10. Når lillebror skrev følgende sms til meg: "natta <3" (hjerte!!!!!)

Ti ting jeg irriterer meg over

Her følger en liste over ti irriterende ting folk gjør. Jeg ville dumpet enhver mr. Right om han hadde gjort noe slik (og har vel kanskje gjort det også).

Listen er ikke i prioritert rekkefølge.

1. Å dobbeltklikke på ALT. (linker trenger bare å trykkes på èn gang, faktisk)

2. Å smatte mens man spiser. (*klikke litt*)

3. Å puste veldig høyt mens man spiser. (*klikker litt til*)

4. Å ta altfor store biter når man spiser. (jepp, jeg har et problem med mat)

5. Å skrive med èn eller to fingre på dataen.

6. Å spørre om jeg ikke skal ta førerkort snart.

7. Å svare kort på meldinger, type "ok" eller bare et smilefjes.

8. Å snakke lavt/mumlete/uforståelig og samtidig bli sur når ikke folk får med seg hva de sier.

9. Å bli helt blind for akkurat den tingen jeg har lyst til å vise. (f.eks rådyr, elg og andre ting som blir fort borte)

10. Å kysse med ekstremt mye spytt, en svært ivrig tunge eller fantasien om at det er digg å bli bitt til blods.

"Nå mangler det bare et skudd til kaffen"

De fleste husker vel Siv og Knut, "en kjærlighetshistorie" som gikk på nrk for en tid tilbake? Vel. Her er en liten sketsj de gjorde på Ut i vår hage:



Jeg syns den er ekstremt sjarmerende. Den viser kjærlighet slik den skal være, og selvironi slik vi alle trenger.

I ettertid har Knut sagt at han angrer på at han ble med. Dette fordi han ikke står for den siste setningen: "nå mangler det bare et skudd til kaffen".

Jeg er vel enig i at den ikke passet inn. Hele sketsjen var så lite fokusert på rus, så veldig fokusert på en ny start. Det var synd at de ødela det med utsikt til en sprekk. Med fare for å være selvhøytidelig og kjedelig så liker jeg ikke at folk tuller med slikt. Jeg ser hvordan sprekker ødelegger tillit, selvfølelse og "det nye livet" nesten hver dag.

Men det var en nydelig sketsj. Det gir meg liksom troen på det jeg jobber med.

Avgjørelser og flytting

Det er ikke uten grunn at folk ser reklamen fra Fjordland om "Vingle-Petter", humrer, og tenker på meg. For jeg er ekstremt dårlig på å ta avgjørelser.

Jeg sliter mest når jeg må ta raske beslutninger. For en stund siden skulle jeg hente en ny ladning med p-piller. Dette pleier å være en smal sak. Dessverre fikk apotekdamen for seg at hun skulle spørre om jeg ønsket bare en pakke, eller om jeg ville ha flere på en gang. Jeg ble tatt på sengen, for å si det slik. Og da sa jeg like greit at hun kunne gi meg alle pakkene jeg hadde igjen på resepten. Det viste seg å være himla mange. Jeg gikk ut med en pose full av piller, tusen kroner mindre på kontoen og ingen å ha sex med. Jeg måtte låne penger av søsteren min, faktisk. Omtrent akkurat tusen kroner.

Ellers er jeg typen som syns det er vanskelig å bestemme om jeg trenger pose når jeg handler, om jeg skal kjøpe sånn eller sånn brød, og som syns at slagordet "frihet til å velge" er et hån. Og Fjordland er utrolig vanskelig.

Så når jeg finner ut at det finnes en lekker ledig leilighet midt i Fredrikstad sentrum sier det seg selv at jeg står i et vanskelig dilemma. Mindre penger i måneden, men pen og stor leilighet med bad. Forlate verdens beste huseiere, men slippe å ta buss til jobb. Jeg skrev to budsjetter, en utfyllende for-og-imot-liste, snakket med sjefen, mamma, pappa, søster, venner og kollegaer. Jeg drømte om det om natten, trakk englekort og så etter ethvert tegn rundt meg. Til slutt måtte jeg ta en avgjørelse, og jeg valgte å flytte.

I august får jeg altså en ny start. Jeg får et bad å innrede, og en svær leilighet å gjøre hjemmekoslig. Jeg får en liten veranda, mulighet til å røyke inne (oh no!), to soverom og et lite kjøkken. Om kvelden kan jeg rusle en tur til byen, bare for å se på livet, eller jeg kan trekke meg tilbake i leiligheten min. Mulighetene er endeløse.

I ettertid kjenner jeg at jeg tok riktig valg. Det kjennes helt inn i magen. Men når jeg bestemte meg var angsten som en klo.

Så nå mangler jeg bare å si fra til huseierne mine. Det ligger jeg fortsatt og tenker på om kvelden. For det er ikke bare avgjørelser som er en av mine svake sider. Det er min evne til å bekymre meg også.

Å slå opp med en venn

Egentlig vet jeg at jeg ikke burde skrive dette innlegget. Til det er jeg for følsom akkurat nå. Jeg er så utrolig forbanna, og jeg er så ufattelig såret.

Men jeg skriver allikevel. Om bitterheten siver igjennom, om jeg virker smålig og ekkel, så gjør det ingenting.

Du skuffer meg.

I dag har jeg forstått at vi ikke lenger er venner. Det er trist å innse at et mangeårig vennskap ikke var verdt mer enn dette, men det overrasker meg egentlig ikke så mye. Du tok valget for lenge siden, jeg har bare ikke innsett det før nå.

Men det gjør litt vondt allikevel.

Vi hadde et godt vennskap. Det var meg og deg, latteren og samtalen på rommet. Noen ganger var vi stille, du var en av de jeg taklet det sammen med. Jeg lot deg sove hos meg når du var trist, og du kom til meg når jeg var syk. Det var liksom oss to, kanskje oss to mer enn andre.

Det er ekkelt å se at du tråkker på det, slik som du gjør nå. Det er ikke slik den jeg kjente før ville gjort det. Hun ville ha snakket med meg, forsøkt å få meg til å forstå. Hun ville ha vært trist selv, og ihvertfall ikke latt som ingenting. Kanskje hadde hun kommet med unnskyldninger, forhåpentligvis ville hun ikke ha kommet med dumme.

Jeg tror ikke hun ville valgt meg bort, faktisk. Og jeg tror hun ville ha forstått sviket jeg opplever.

Men du er ikke henne lenger.

Vel. Jeg orker ikke dvele mer ved det.

Ta vare på deg selv.