Han: "Er du virkelig like snill som du virker som?"
Jeg: "Jeg vet at jeg virker snill og hyggelig nå. Jeg lytter til det du sier, deler villig av meg selv, og er god å holde rundt. Men bare vent til vi har vært sammen en stund. Da blir jeg masete, klengete og humørsyk.
Jeg blir snurt for den minste ting, og når du spør hvorfor jeg er sur så svarer jeg "ingenting". Jeg smeller i skap og dører, og unngår øyekontakt med deg - bare fordi jeg har lyst til at du også skal bli sint. Og når du faktisk blir sint, ja, da blir jeg såret og trist fordi du reagerer så kraftig.
Når du har lyst til å reise bort blir jeg usikker på om jeg kan stole på deg, og jeg trekker meg inn i meg. Før du reiser får du bare enstavelsesord, unnvikende blikk og en knugende, kvelende klem. Jeg sender meldinger om hvor glad jeg er i deg og at jeg håper du har det bra, men du vet at jeg bare sender de for å finne ut om du fortsatt er til å stole på. Og når du kommer hjem vil du merke at jeg nesten instinktivt lukter på halsen din etter parfyme.
Når jeg blir spurt om å være med på fest med venninner blir jeg tilbaketrukken og ulysten. Det er fordi jeg egentlig ikke stoler på meg selv heller. Jeg vil flørte langt over grensen, falle for fristelser og glemme deg i noen timer. Og når jeg kommer hjem vil jeg bli sur fordi du ikke stoler på meg.
Men, joda. Jeg er ganske snill sånn innerst inne."
tirsdag 11. november 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
15 kommentarer:
Hva svarer du? :o)
Det er egentlig ganske lett å kjenne seg igjen i denne usikkerheten, jeg tror vi alle bærer på den inni oss.
Høres kjent ut ja. Men jeg har liksom troa på at når man finner Den Rette, så gir man hverandre trygghet i stedet for usikkerhet.
Vel, det er lov å håpe jaffal.
du er nok ikke alene.
Liker det du skriver!
Sorgenfri: At jeg er så snill at jeg er kjedelig. Det er jo ganske sant?
S-cat: Ja, det tror jeg også. Jeg har forhørt meg litt rundt, og mange-mange-mange-mange sliter med det samme. Det er bare bittelitt uattraktivt!
Frøken Makeløs: Man kan håpe, ja. Jeg satser vel på at min neste mann skal bringe frem det beste i meg, og at det varer lenge/resten av livet. Jeg gleder meg ikke til å hilse på forholds-mirakel igjen..!
Theme T: Nei, og det trøster litt. ;)
Takk!
Helledussen, så bra skrevet!
:D
Du tok den på kornet.
En gang fortalte noen meg rett og slett at hun var ond. Det funka fint ;-)
Hehe, nok en gang litt meg det der.. Jeg VIL selge meg som bra, men plutselig har jeg klart å overbevise den andre om at jeg ikke er så bra likevel. Forrige daten min sa faktisk det til meg, jeg fikk litt sjokk men var jo enig.. Enig med du, en dårlig egenskap det der. Hvordan bli kvitt den tro? Er litt som den siste posten jeg skrev selv. Man har pos krefter og neg i seg, og de diskuterer med hverandre.
Vi bør kanksje lære oss å ikke skulle ta ansvar for å forberede den andre på hva som kommer. Kanskje han takler deg/oss bedre enn vi tror? Da er det et poeng at vi ikke spolerer sjansen etter et par dater...
uff da...virker som jeg og kunne finne på å gjøre slike ting, så langt har jeg ikke gjort noe ennå, men *tenk om*
hvorfor må vi slite med dette i grunn?
Det er jo ganske naturlig å tenke slik tror jeg. Du er flink til å formidle følelser, jeg tror en god del lesere kjenner seg igjen. Iallefall gjør jeg!
Jeg kjenner meg igjen helt frem til denne sjalusi/usikkerhetsdelen. Er det noe jeg absolutt ikke gjør, så er det å tvile på den jeg er sammen med, med minde han har gitt meg grunn til det.
Jeg har ikke så lyst til å komme med sånne kvalmende kjærestegreier her, men så har jeg litt lyst til å fortelle noe likevel!
For jeg opplevde meg selv mye på den måten du skriver så bra om her, fra tidligere forhold. Og også i begynnelsen når jeg ble sammen med min nuværende, kjente jeg tvilen og usikkerheten som kaktuser surra rundt hjertet. Men noe er annerledes nå, for etter hvert har det faktisk blitt sånn at den tvilen har _gått over_!!
DET er et mirakel det!
Nå er det jeg som sender ham ut på byen med gutta for å få en kveld for meg sjøl, og bare småsmiler fordi jeg får en søt sms når han er blitt litt brisen og romantisk...før jeg sovner uten så veldig mange bekymringer.
Så det går an!
Liljefot: Hehe! Helledussen er et ord som brukes altfor sjeldent. ;)
Tusen takk!
Thomas: *ler* Virkelig? Jeg tenner antagelig på bad boys, så det beste noen kan si er at de er rundbrennere, redde for forpliktelser og konsekvent utro. :p
Tornerose: Vi er jo litt like, så ikke overrasket over at du også er litt slik. :)
Jeg har allerede fortalt daten min at jeg hater å lage mat, at jeg er lat og at jeg er fryktelig dårlig med penger. Her er det ihvertfall ingen som kan si de ikke var advart. Hehe!
Tenker at man kanskje gjør sånn fordi man er redd for å bli dumpet, jeg. Litt sånn underbevisst? Jeg vil heller bli dumpet etter en date, enn etter noen måneder. Så da gjør jeg han like godt oppmerksom på de dårlige sidene mine med en gang. Taktisk. :)
Gabbynev: Godt spørsmål. Jeg tror det har med bittelitt dårlig selvtillit (?) og mye utrygghet. Ikke så bra. Men kanskje det blir helt annerledes når man treffer den rette? Man kan jo håpe..
Monica Christine: Det er ihvertfall mange som har kommentert her, som har det på samme måte.. og det er litt godt. Jeg føler det der virkelig er en av mine værste sider. Og veldig hyggelig å høre at du syns jeg klarer å formidle følelser. Det er ikke alltid så lett. :)
Ida: Så heldig du er! Jeg er sjalu og utrygg, og det har jeg vært også uten grunn. Men jeg håper det går over etterhvert som man blir kjent med noen over lengre tid....
S-Cat: Kvalmende kjærestegreier er hjertelig velkommen! :D Jeg syns det er utrolig godt å lese slik som du skriver her.. det gir håp i massevis, det.
Jeg har jo sett at folk som tidligere har slitt med supersjalusi brått er kjempe rolige og tillitsfulle. Så jeg vet at det går an.. det tar bare litt tid før man kommer dit. Jeg begynte forsåvidt å stole på eksen min etter et par år, men så var han jo utro.. :p Så da var det kanskje ikke så greit å stole på han allikevel.
Men jeg tror det er viktig at den som er ute sender litt meldinger, jeg. Ikke sånn panisk, men en gang i løpet av kvelden ihvertfall. Det blir godt for den som er hjemme, også husker den som er ute at man har noen som venter hjemme. Det er nok ikke dumt.
--
God helg, folkens!!!! :D
Jeg vet at jeg er kjempeheldig, men er vel noe som bare ligger i personligheten min antar jeg. Akkurat nå er kjæresten min ute og spiser middag med x-en sin, som forresten også er bestevenninnen (og som er en hyggelig tjej (",)). Andre hadde freaket, jeg synes det er kos jeg.. *me=rar*
Da beundrer jeg deg litt, Ida. Jeg hadde aldri vært så snill. ;) Kjæresten din er heldig!
Legg inn en kommentar