Man er liksom vant til å ha en der.
En som man treffer innimellom, som gir gode klemmer og som man sender en melding til hvis man er ensom om kvelden. En som gir håp om fremtid. En som gir drømmer om frokost med egg, tv-kvelder i sofaen og kino når man skal være vill.
Så da er det rart å skulle forholde seg til ingenting igjen. Å la håpet om en jul med kjæreste forsvinne. Enda en gang.
Jeg gleder meg til julen. Og bursdagen min. Den er dagen før. Jeg teller dager, synger julesanger og har rød duk på bordet. Jeg panikkkjøper julegaver, og ender alltid med å "kjøpe noe ekstra" et par dager før de skal gis. Hvert år er det slik.
Og alltid. Alltid i løpet av julen pleier jeg å få en nedtur. Som regel når jeg ser mormor få gave av morfar, pappa få gave av mamma og søsteren min få gave av samboeren. Da pleier jeg å bli stille, slik at jeg ikke skal begynne å gråte. Og jeg tenker at jeg har blitt enda et år eldre, at det finnes mange flotte mennesker der ute, og at jeg ikke har fått kjærestegave på litt for mange år. Det blir så store kontraster i julen. Og jeg har så mange kontraster inne i meg selv.
Det å kjenne seg ensom, når man har så mange gode mennesker i livet. Det å savne en person man aldri har møtt. Det å savne en person man hadde for lenge siden. Det å selv velge å la være, men samtidig være trist over at det ikke fungerte.
Det å tenke slik, uten å fortelle han om det.
søndag 30. november 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
18 kommentarer:
Å Mirakel, nå fikk jeg lyst til å komme bort og gi deg litt trøst, og verdens beste gave. Jeg vet ikke hva verdens beste gave skulle være, men noe som kunne få gledestårene frem hos deg:)
Eller kanskje ikke så mange tårer, men glede, en lykkefølelse som spredte seg innover deg fra innsiden ut.
*klemmer litt på deg, sånn forsiktig* :)
Jeg kjenner følelsen, Mirakel... Det er trist å være singel når man ønsker det motsatte, spesielt i høytidene og jula er verst av alt. Det er jo egentlig en så koselig tid, men det blir litt for synlig at ting ikke er som man egentlig ønsker.
:(
Ah. Her kjente jeg meg igjen... Det er vondt å savne noe man hadde og skulle ønske man kunne få igjen.. Det blir trist å legge seg alene, og ikke minst å våkne opp alene.. Men vet du hva? Du er ikke alene, og en dag finner vi nok begge den perfekte for oss :)
Dette var ord til ettertanke Mirakel! For meg som nesten alltid har hatt noen der, er det lett å glemme hvordan det er for alle som ikke har noen, på for eksempel juleaften. Min søster er et eksempel, men i år har hun også noen, og ikke noe annet kunne gledet meg mer :-)
Hold motet oppe Mirakel - plutselig er han der, din egen Prins som kommer med en haug av julegaver og gode klemmer!
Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en gave så du slapp å føle det sånn på julaften... men poenget er vel at det er en kjæreste som skal gi den, ikke søstra di. :/ Jeg syns forsåvidt du har full rett til å føle det sånn du gjør, håpet om å få noe du savner ble jo slukket, og det er det lov til å sørge litt over.
*Mange klemmer*
Selv om jeg ikke er singel så kan jeg faktisk kjenne igjen følelsen.... det å føle seg alene sammen med mennesker.
Men jeg tror disse følelsene dine gir deg en ekstra dimmensjon... jeg mener at du er veldig dyktig til å skrive om følelsene dine og formidle disse til oss som leser.
Klem
Modig post, Mirakel! Veldig modig.
Jeg liker bloggen din, har vært innom her stadig vekk i en stund nå. Du virker så ekte og ærlig, morsom og ydmyk.
Det vil komme en tid. Takk for at du setter ord på slikt.
Du skriver så fint. Det dukker opp en prins når du minst venter det;)
Det ordner seg alltid for snille (og søte) piker!
k.
Liljefot: Jeg tror at verdens beste gave er slike kommentarer som jeg har fått under dette innlegget. De har ihvertfall gitt en varm følelse i magen.
Så, tusen takk. Du er uvurderlig. :)
*klemmer tilbake*
Lothiane: Det er nok de dagene som er værst, ja. Jeg pleier å takle singellivet ellers, men det blir så tydelig at man er alene på slike spesielle dager. Og da hjelper det faktisk ikke hvor nydelig familie man har, trist nok.
Monica Christine: Det er ikke slike at jeg savner HAN.. det jeg savner er vel gaven jeg fikk, telefonen vi tok rett etter gaveåpning og det å føle seg som en del av noe bare to kunne være en del av. Litt vanskelig å forklare..
Men, ja. Vi er flere i samme båt, og et eller annet sted sitter den beste mannen og venter på oss (forhåpentligvis ikke den samme mannen, da.. hehe).
Vivi: Denne kommentaren var bra, syns jeg. Litt fint å vite at jeg kan få noen til å tenke på oss "ensomme". Dvs.. oss som har det meste i livet, bare ikke den rette (enda). Uten at jeg mener vi skal ha så mye sympati, men.. ja, det er kjekt å bli husket. Også ble jeg glad over å høre om søsteren din. Hun går helt sikkert en fin jul i møte.
Og jeg gleder meg til den julen jeg har prinsen min. Jeg kan ikke helt tilgi meg selv over at jeg klagde over hvor vanskelig det var å finne gave til kjæresten min, den gangen jeg hadde en. ;)
Hjerterdame: Som jeg sa til deg i telefonen så kan du ikke gjøre mer enn du gjør. Uten deg ville julen vært mye, mye, mye mindre enn den er i dag. Du er verdens beste søster, og du gjør meg hundre ganger mindre ensom. Dessuten er gavene dine et av høydepunktene. :)
Beate: Ja, denne følelsen kan man nok ha, selv om man har kjæreste, familie og venner. Jeg kjenner jo at det er feil å være ensom, med tanke på hvor mange flotte mennesker jeg har i livet mitt.. men det er slike ting man ikke kan styre.
Hvis dette kan gi meg en ekstra dimensjon, så er jeg glad for det. Og tusen takk for de fine ordene dine...!
Alter Ego: Jeg liker tanken på at jeg er modig... tusen takk.
Ingvild: Tusen takk for det. Jeg er ihvertfall ekte, ærlig og ydmyk. :)
Mannfolkprat: Ja, det vil det. Man mister bare håpet når man har forsøkt med så mange, og ingen av de er den rette.
K: Tusen takk. Han dukker opp når jeg minst venter det, noe som vil si at han ikke kommer på en stund. Jeg venter nemlig veldig. ;)
Jeg får fortsette å være snill, så kanskje julenissen kommer med en snill mann neste år... man gir ikke opp håpet. :)
Jeg har også hatt noen hos meg så mange juler som jeg nesten kan huske, og jeg kan med hånden på hjertet fortelle deg at jeg alltid har beundret de som klarer p være alene. Vel er det tøft, men man blir kjent med seg selv på en måte som jeg tror jeg ikke er klar for enda.
Og for å være helt ærlig er jeg redd for å ende opp med å ikke like megselv, hvis jeg nå engang blir tvunget til å være alene. *ferdigdelingmedfølelserpånettet*
Men ja, jeg kan skjønne at det er litt sårt å være alene i julen, men du har på en måte hele livet foran deg til å finne den du er lykkelig sammen med, og som ikke bare er der for å fylle et tomrom som egentlig består i en redsel om å være alene....
Fine, vemodige ord, Mirakel. I feel your pain. Men - det blir bra. Jeg blir veldig vemodig i jula, og blir rørt av alt. Bjarne Brøndbo, her om dagen, bl.a. Hva gir du meg! Uff, nå spora jeg helt av.
Tenk på at deilig nyforelskelse venter... :D
Ida: Tusen takk for en fin og tankevekkende kommentar. Jeg likte at du delte litt følelser på internett. ;)
Nå får du meg til å føle meg litt stolt og sterk som er "alene" (egentlig ikke alene i det hele tatt, men ja.. du vet..). Og det er litt godt.
Og jeg vil aldri, aldri, aldri bli sammen med noen, bare fordi jeg er lei av å være alene. Jeg har faktisk forsøkt det noen ganger før (litt benektende, men det har vært slik), og det ender bare i såre følelser og dårlig samvittighet.
Slike jenter: Jula er tiden man gråter for det meste, ja.. jeg har et merkelig forhold til filmen "Love acctually" (skrives det slik?). Den er så rørende at det faktisk er vondt.
Men, seriøst. Bjarne Brøndbo? Høhø....
Deilig nyforelskelse venter forhåpentligvis ikke så mange hjørner unna, ja!
men ... tenk nå heller at du er heldig som HAR hatt noen der! og som fremdeles har familie og venner rundt deg. det er kanskje kjipt å ikke ha en kjæreste når man virkelig cil ha en, men det finnes verre ting i livet :)jeg har for eksempel aldri hatt en ordentlig kjæreste. perspektiv! :P håper du får ei fin jul til tross for kjærestemangel, i alle fall. det ordner seg, det gjør det alltid. basta.
Vårløk: Som tittelen på dette innlegget sier, dette er en følelse jeg "ikke har helt rett til". Men den er allikevel der. Og da hjelper det fint lite å tenke på alle som har det verre enn meg. Jeg ser dem hver eneste dag på jobb, men det gjør ikke ting noe lettere for meg.
Og jeg setter selvsagt pris på familien min. Jeg vil mye heller ha dem enn en kjæreste, om jeg måtte velge. :)
Når det er sagt (og sorry om jeg virker litt irritert, jeg liker bare ikke å høre at følelsene mine ikke har rett til å være der.. ihvertfall ikke fra andre enn meg selv. Hehe!).. jeg gleder meg til jul nå. Etter en herlig helg hjemme klarer jeg nesten ikke å vente på å gå i pysjamas og få gitt alle gavene jeg har kjøpt. :)
hei :)
ja, jeg la faktisk ikke helt merke til overskriften før etterpå. det er ikke noe gøy å føle at man ikke har rett til å føle noe, så det var ikke meninga å komme her og trampe på det. håper du får ei fin jul! jeg gleder meg også, til å komme hjem til kulde, mørketid, snø, familie og alle vennene og den fine lille byen jeg er så glad i ... og jeg tror det blir ei fin jul! skal sende deg noen gode vibber :)
Vårløk: Overskrifter er ikke slikt man legger merke til alltid. :) Det går fint, det..!
Og den listen din over alt du gleder deg til.. det er omtrent lik min. Sånn minus mørketid og kulde, og pluss julegaver og bursdagsgaver. ;) Jeg er ferdig med alle gavene nå, så da kjenner jeg julespenningen nærmer seg. Hehe!
Legg inn en kommentar