Jeg liker å leie leilighet. Når jeg spådde meg for en liten stund siden mente spådamen at jeg kom til å kjøpe meg bolig i løpet av vinteren. Jeg fnyser. Den gangen jeg kjøper leilighet betyr det at jeg har bestemt meg for å bli værende i Østfold. Det har jeg ikke tenkt å innrømme ovenfor meg selv (eller familie). Noen gang. Jeg vet at dersom jeg kjøper leilighet, vil jeg sikkert aldri flytte derfra. Og jeg vet at det å eie leilighet er mye mer ansvar enn jeg makter.
Jeg liker faktisk å ha vikariat. Sånn bortsett fra at jeg har altfor korte vikariater skremmer det meg å tenke på "fast jobb". Det virker så endelig. Jeg er typen som blir ved min post, og som aldri vil bytte fra trygg fast til usikker vikar. Så egentlig passer det meg godt å ha noe midlertidig, som bare stadig forlenges.
Jeg liker å date. Det virker litt skummelt at dating en gang kanskje skal gå over til kjæreste. Det passer meg ikke helt akkurat nå. Jeg vil bestemme humøret mitt selv, jeg vil flørte med alle jeg ser, jeg vil være alene, jeg vil ikke savne og jeg vil aldri såres.
Jeg lurer på når jeg ble slik?
4 kommentarer:
Alt det du sier i det fine innlegget ditt, sa jeg også i september 2002, der jeg hadde blitt dumpet av en utro kjæreste pr sms.
Tre måneder senere var jeg hodestups forelsket igjen, et halvt år etter det var jeg samboende, og gravid ble jeg i februar 2005, og gift i mai 2005!
Så nå sitter jeg her da ;-)Og vet du hva? Det er faktisk ganske godt og trygt... bedre enn dating ;-)
Det er klart singeltilværelsen har sine positive sider, jeg er veldig glad du ser dem, jeg.. :) Tenker som så at du helt sikkert blir klar til å forlate den verdnen der når tiden er inne, på en måte. Så akkurat nå syns jeg du skal være glad for at du trives såpass godt akkurat der du er, det er jo ganske perfekt. :)
For enkelte blir dette en realitet hele livet. Deres egotripp (var det et litt vel negativt ord? Ikke ment sånn). For noen endres hele tilværelsen, på den måten Vivi beskriver.. for noen blir den stående på stedet hvil.
Lev! Flørt! Nyt! Mens du enda kan;)
Vivi's Verden: Jammen snudde din verden seg opp-ned ganske fort? Tre måneder og man er forelsket. Da skal jeg se hvor jeg er i februar. Kanskje jeg har noen å gå på date med på Valentinsdagen. ;)
Uansett. Det betrygger å høre folk beskrive opptattlivet som bra. Jeg trenger å høre slikt. Takk. :)
Hjerterdame: Ja, jeg er glad jeg ser dem jeg også. Jeg må bare ikke la de positive sidene overskygge ønsket om å forplikte meg. Før har jeg jo aldri hatt problemer med det. Men, som du sier, når det er riktig går det sikkert greit. :)
Gneis: Jeg kjenner at jeg skremmes av tanken på at jeg skal være sånn hele livet. Så da vekket du meg litt, kanskje? Jeg må nok skjerpe meg litt på disse områdene..
Legg inn en kommentar