Jeg er optimist.
Det har i grunn vært et bevisst valg. Etter år med hyppige opp- og nedturer har jeg funnet ut at jeg liker oppturene best. Kanskje ikke så overraskende.
Så jeg nekter å tenke negative tanker, stopper iherdig hvert eneste tegn på pessimisme, og sier rosende ord til meg selv hver dag. Når vennene mine har det vondt forsøker jeg å peke på det positive i livet, når jeg selv møter motgang forsøker jeg å se forbi den - forbi og til de lyse øyeblikkene. Jeg tillater aldri klagesang lenge av gangen.
Men omtrent annenhver søndag er jeg annerledes. Da er det akkurat som at jeg har brukt opp lykken. Det er som om noen synes det er på tide jeg får kjenne på smerte.
Så jeg går rundt og slår meg selv. "Du er stygg". "Det er ingen som vil ha deg". "Du er kjedelig". "Du er ekkel". "Du kommer til å dø ensom". Og omtrent slik fortsetter det.
Og av en eller annen grunn klarer jeg ikke å våkne fra dette. Jeg klarer ikke å huske på at resten av uken er fin, at jeg kommer til å være helt annerledes i morgen. Jeg klarer ikke å se at det er jeg som lager smerten, at det er jeg som er destruktiv. Jeg klarer ikke å klype meg ut av det, jeg bare legger meg ned og forguder det vonde.
Jeg er sikker på at jeg kommer til å dø på en søndag.
søndag 5. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Dette hørtes kjent ut. Av og til går alt nedover og alt er negativt. Jeg har ofte tenkt disse tankene som du nevner, og like ofte oppdager jeg at neste dag blir flott og fin.
Ikke at det hjelper deg så veldig kanskje, men det finner i hvert fall en ukjent bussjåfør en plass på Vestlandet som har latt seg sjarmere og som synes Mirakel er et skue av de sjeldne. ;)
Måtte mandagen bringe solskinn og latter, og blokkere ute de mørke tanker. En stor klem fra Bussemann.
Vet du, jeg tror helt sikkert ikke at det er deg!! Det er faktisk søndager som er forbannet, noen kaster trist-og-kjipt-støv ut over det ganske land. Enkelte av oss, og enkelte perioder i livet, er man ganske enkelt mer allergisk mot dette støvet. Akkurat som pollen.
Dyne på sofaen, film og sjokoladeis er nok det eneste lindrende middelet, samt vissheten om at i morgen går alt så meget bedre og at DU er veldig, veldig BRA!
Bussemann: Ja, jeg gleder meg (nesten) til å våkne i morgen tidlig. Da SKAL humøret være lysere.
Og kommentaren din er omtrent akkurat det jeg trenger, faktisk. Tusen, tusen takk. Det gjør meg ingenting om du har blitt litt sjarmert. :)
Dessuten vet jeg jo at du sliter med ditt, så min lille søndagsdepresjon kan virke liten og dum. Og da betyr det ekstra mye at du kommenterer.
SerendipityCat: Dagen har vært sjokoladepudding, potetgull, brus og x antall røyk. I sofaen. Foran tv'n. Det er bare det som hjelper på sånne dager.
Og fin teori med det støvet. Det kunne du skrevet et innlegg om en gang. For jeg tror du har veldig, veldig redd.
*atsjo* (støvet kilte meg i nesa)
Hvordan er mandagen da, vennen? :o)
*pjuske litt på*
Felles skjebne, felles trøst? Jeg tror litt på det, jeg. Og etter en ganske lang, tung periode i livet mitt prøver jeg å la meg få lov til å ha det kjipt. De fleste har dårlige dager - og jeg tror de gjør oss til sterkere og mer empatiske mennesker (at disse dårlige dagene ofte faller på søndager, se det synes jeg er mat for forskerne... ;D).
Hei kjære mirakelet!
Den som dytter skiten under teppet,vil oppleve at det tyter ut på andre sida når man slapper av..
Det er vikig å tillate seg å føle det man føler og ta livet som det kommer - for alt er en del av det hele. Å bare forvente godvær er urealistisk.
Du er flott, og tusen takk for at du finnes og SKRIVER! mange klemmer
Sorgenfri: Bittelitt bedre, som forventet. Men er ikke i helhumør enda, da. *tar i mot pjusket*
Slikejenter: Fint perspektiv på det. Og veldig sant.. man BLIR jo mer empatisk når man har vært gjennom noen dårlige dager selv.
Og jeg syns definitivt noen burde forske på hvorfor søndager er så ille. Min hypotese er at det er fordi det er dagen man har til ettertanke, uten jobb og annet styr... Og det er da de virkelige følelsene kommer frem. Men det er egentlig en ganske negativ tanke. :p
Valgerd: Du er så flink til å skrive akkurat det jeg trenger å høre. Både det første sitatet ditt, og det at man faktisk ikke kan forvente et hellykkelig liv. Det er jo bare urealistisk. Det er bare at "alle andre" virker så ukompliserte og lykkelige hele tiden (men jeg vet det ikke er sånn, jeg gjør det). Uansett. Søndager er dagen teppet ikke holdet på skiten lenger.
Klem :)
Legg inn en kommentar