Jeg går av bussen på Oslo S. Det er mennesker overalt. De går med lange og raske skritt. De ser stivt fremover og gjengjelder aldri smilet jeg gir dem. Egentlig tror jeg ikke de ser smilet mitt en gang.
Jeg hører på musikk. Rusler stille mot togstasjonen mens jeg ser på menneskene. Menneskene med telefoner, handleposer, hunder og bagasje.
Jeg ser jenter med bleket hår og matchende klær. De bruker solbriller inne, har skinnende lepper og bærer på store vesker. En mann med dress og stresskoffert løper forbi meg. Han ser opptatt og viktig ut. Løper med lange skritt, og tar på en måte større plass enn oss andre. Det ser ut som at han skal i et viktig møte, et møte som handler om penger og makt. En vennegjeng kommer mot meg. De snakker høylydt, flirer og ler. De ser glade ut, som om de har verden i sine hender. Det er bare å forsyne seg.
Og midt på broen sitter en mann. Det regner tett her, og han sitter litt sammenkrøket. Skitne klær, øyne som stirrer i bakken. Hendene er mørke, de fikler litt med jakken. Jeg tar frem 25 kroner, og legger de i koppen hans. Den er også våt.
Jeg står der i noen sekunder. Sperrer veien for menn i dress, vennegjenger og jenter som er helt like. Jeg vil vise at jeg ser. Han sier takk. Jeg smiler, mumler at det er så lite, og begynner å gå videre. Små skritt inn i mengden av mennesker. Mennesker og handleposer.
Jeg skulle gitt så mye mer. Vi skulle alle gitt så mye mer.
(husk TV-aksjonen søndag 19. oktober)
tirsdag 14. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Nydelig, vennen. :o)
Og jeg håper virkelig at folk er flinke til å gi til helgen.
Og et innlegg som dette kan nok inspirere mange til å gi litt ekstra også. :o)
Du skriver så bra! Så utrolig flott at folk skriver slike innlegg.
Sorgenfri: Takk!
Det hadde vært fint om dette kunne inspirert noen. Jeg blir ihvertfall litt matt av de store forskjellene noen ganger, og jeg merker jeg har lyst til å få de bittelitt mindre. :)
Fioljenta: Tusen takk. :D
wow. innlegget imponerte meg. nydelig måte å skrive på, så beskrivende og reflekterende. veldig bra. og med et viktig budskap.
Thomas: Tusen takk. Det var godt å få skrevet det. Det gjorde inntrykk å være i denne situasjonen, og da hjelper det alltid å få det ut og inn i en datamaskin. :)
Et nydelig innlegg, og det viser at du er et nydelig menneske:D
Så snill du er, Tornerose. Takk!!!! :D *målbundet*
Legg inn en kommentar