torsdag 9. oktober 2008

Noe dere ikke visste

Siden jeg forlater bloggverden i helgen har jeg lyst til å gi dere en liten "treat" som dere kan kose dere med mens jeg er borte.








Jepp. Jeg var på millioner av tvskjermer i 1994. Jeg sang med Sissel Kyrkjebø. Jeg spiste matpakke sammen med andre viktige OL-personligheter. Jeg sto ute og frøs i vettedrakt, mens tusenvis av folk så på meg.

Jeg var en stolt del av den røde OL-ringen.

Vi i Lillehammer har aldri glemt disse dagene. Det er fortsatt OL-ringer på kumlokkene våre i gaten.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Hihihihihi....
Kommer til å le av dette leeenge! ;) men du vet det ikke er vondt ment, jeg er bare så enkel at jeg syns dette er festlig!! Og bilde i vettedrakt gjorde ikke ting mindre morsomt... ;)

-tror nok du vet hvem jeg er! ;) hihi

Anonym sa...

Hehe, genialt. Fint bilde også! Jeg er slightly usikker på om du har rett da, mener vi stod mere nedover, altså ved de andre grønne..???

Anonym sa...

Jeg visste det, og kommer sansynligvis aldri til å glemme det :)

mirakel sa...

AB: Skjønte hvem du var, ja. Hehehehe! Bildet i vettedrakt brenner seg på netthinnen, for sååå søt var jeg. ;)

Søster: Har jeg tatt feil?! Det er jo grusomt! Men det er utrolig hva hjernen fortrenger, og det kan hende den syns det var for kaldt til å huske alt sammen.

Fugged: Dette er jo egentlig sjekkereplikken min, så forundrer meg ikke at du vet det. :p

Ingen må glemme OL 94.. det var stort!

Synline sa...

Jeg sto oppe skogen og så på 5-mila. Snørret frøys i nesa, jeg hadde tre par votter og ullsokker både inni og utenpå skoa.

God stemning, og absolutt et minne for livet. Selv om jeg ikke er interessert i idrett overhodet.

mirakel sa...

Synline: Ikke sant det er en rar følelse når snørret stivner i nesa? Hehe! Det er sånn jeg forbinder med Lillehammer.. :)

OL var stort for mange.. også oss som ikke bryr oss om idrett (eller konkurranser i det hele tatt).