tirsdag 28. oktober 2008

Facebook og kjærlighet

Jeg er egentlig ganske glad i Facebook. Muligheten til å snoke i andres privatliv er mer enn tilfredsstillende, og muligheten til å gjøre alle andre klar over ens eget fantastisk spennende liv er enestående.

I vennskaps- og bekjentsforhold er altså Facebook supert. Men i kjærlighetsforhold er det helt, helt, helt håpløst.

Det å sitte stiv som en pinne mens man ser at den utkårede er pålogget, men ikke kontakter deg er ikke spesiellt hyggelig. Det å våge seg inn på profilen til den heldige, for så å se at fyren ikke har skrevet noe siden 23. september er egentlig litt skuffende. Det å kikke litt nærmere på veggen, og se at damer har skrevet i hopetall er smertefullt.

Det er utrolig hvor ofte man sjekker profilen til de man liker, for så å bli skuffet over at det er like stille der som det var dagen etter 23. september. Det er utrolig hvor vurderende man må være på om man skal skrive noe, eventuelt hva som er akseptert, og i så tilfelle hvor på siden det er ok å vise sin tilstedeværelse. Og det er forbanna utrolig hvor mange lekre trutemunndamer som finnes på disse guttenes venneside.

Det hele utvikler seg dessverre raskt til å bli et avansert Facebook-spill. Og alle vet at man ikke trenger mer Spill i singellivet enn nødvendig.

Jeg er ikke damen som smiler av flørtende tone på vegger, enda så uskyldige de skal være. Jeg er ikke damen som setter pris på at mannen min får en ny venn, som tilfeldigvis også er en sexbombe. Jeg er ikke damen som ler overbærende over at han aldri forandrer statusen sin til "opptatt". Men så langt har jeg strengt tatt aldri kommet i Facebooks historie.

Vel. Når man har flørtet seg ferdig, funnet ut at det ikke blir noe mer, og er klar for å gå videre, det er da Facebook viser sitt sanne jeg. Da blir nemlig fyren aktiv. Han er stadig pålogget, skriver på vegger og oppdaterer statusfeltet sitt. Han deltar på arrangementer, lager grupper og deltar i grupper. Han skriver aldri noe til deg, han bare dukker opp overalt.

Så man vurderer å slette fyren, sånn for å kunne gå videre. Og man har musen over "slett venn", men så vil man jo ikke virke bitter, og man lar det være. Så man begynner heller å være veldig aktiv selv, slik at han skal fortstå at det går fryktelig bra uten han. Man skriver interne spøker i statusfeltet sitt, kryptiske meldinger på vegger til folk man vet han kjenner og melder deg inn i grupper som sier noe dypt om deg. Og man ender i et stort Spill, selv når man egentlig har sett seg slått for lenge siden.

Alle vet at man ikke trenger mer Spill i singellivet enn man allerede har.

21 kommentarer:

Ane sa...

Å, jeg kjenner meg så ufattelig igjen! Er inne i en sånn periode nå, og du satte nøyaktig ord på hva jeg tenker. Du skriver så bra, og en dag finner du den rette. Men prosessen underveis er smertefull

Anonym sa...

Enig med Fioljenta, du skriver kjempebra:)

De fleste av oss har nok dessverre vært i samme situasjon som deg, det er bare at du får sagt det såååå mye bedre!
Bare vent, frøken Mirakel, du finner ham nok, det føles bare uendelig vondt og vanskelig å tro på noe sånt når man er litt nede akkurat nå.

Sender deg tusen virtuelle roser/fioler/peoner/liljer og alt det du måtte ønske deg av blomster:) Hold ut, vakre jente.


Klem

Anonym sa...

Her fikk du jaggu meg sagt det jeg hele tiden har tenkt på!:)

-sukker..

Hege Renate - sa...

Bra sagt!

Anonym sa...

Og nettopp derfor er ikke jeg på facebook. Bra skrevet! :)

Anonym sa...

Du skriver veldig bra, og jeg kjente meg godt igjen. Facebook er skrekkblandet fryd... :S

Anonym sa...

Oj oj... sårt, Mirakel! :(

Facebook er ikke stedet for å pleie den type forhold, nei. På en måte er det kanskje best å ikke ha en potensiell partner på vennelista før man ser om det faktisk blir noe?

Utrolig vondt å lese, i hvert fall. Føler med deg, det er søren ikke lett med denne kjærligheten!

Anonym sa...

Godt skrevet!!!
Confiteor

Anonym sa...

SLETT SLETT SLETT! Han tar energi fra livet ditt! Stunder du skal glede deg over, han forpester livet ditt nå! Borte vekk med han, dere blir aldri venne, du piner deg selv! Hva så om du virker bitter? Om han i det heletatt tenker over det da. SLEEEEEETT! (og så finner du på koselige ting med vennene dine istedet :) )

mirakel sa...

Fioljenta: Jeg har egentlig vært i slike perioder flere ganger, jeg. Hver gang jeg finner en gutt, faktisk. Facebook er lunefullt. Det virker alltid så lurt å bli venner der inne først, men det blir ikke like vellykket til slutt. Jaja. Veien til kjærligheten kan være ganske morsom, men innimellom er den ganske slitsom.

Liljefot: Tusen takk. Og for en vakker blomsterbukett! ;)

Vel.. jeg er nå inne i en periode hvor jeg ikke orker å prøve en gang. Akkurat nå er det like greit å bare være singel.

Sukkerkicket: Flere som har samme erfaring som meg, ja.. ;)

Hege Renate: Takk, takk! Dette var et slikt innlegg som skrev seg selv.. har tenkt på det lenge!

Emilie: Facebook har for mange gode sider til at jeg klarer å kutte det helt ut. Men jeg skal definitivt vurdere hvem jeg skal bli venn med fremover..!

Monica Christine: Å, tusen takk.. :) Og skrekkblandet fryd er et fantastisk godt ord i denne sammenhengen..

Lothiane: Det går bra, altså. Begynner (skremmende nok) å bli vant med dette. ;) Men du har et godt poeng, min venn. Jeg skal prøve å ikke bli venn med flørter fremover.

Confiteor: Tusen takk, jenta mi. :)

Sullemitt: Takk for klar tale! Jeg skal nok ikke slette noen enda.. har gjort det en gang før, men jeg fikk en litt ekkel følelse av det. Som om han vant, eller noe? Jeg vet ikke... Uansett. Jeg er veldig enig i tanken om å kutte ut de som gir dårlig energi, så du skal ikke se bort fra at jeg gjør det etterhvert.

Anonym sa...

Du er så sinnsykt flink til å sette ord på ting! Jeg kjenner meg så syykt igjen selv...

Håper snart prinsen på den hvite hesten dukker opp.. You deserve it :D

Anonym sa...

Wow. You are RIGHT on the money!

On the Little Things in Life sa...

I'll drink to that... :)

mirakel sa...

Mariah: Ut fra dette kommentarfeltet skjønner jeg at flere har denne erfaringen med Facebook. ;) Så vi er ikke alene!

Prinsen kommer visst om en stund, i følge spådamen jeg var hos forrige uke. Så jeg må nok regne med en stund til som singel og kosesyk. :p Men jeg krysser fingrene for at du finner ridderen/prinsen snart!

Mai: Takk takk.

On the littlethings in life: Skål. :)

Anonym sa...

Du skriver kjempebra!

mirakel sa...

Lise: *glad* Takk!!!!

Anonym sa...

Dette kjenner jeg meg sykt igjen i.. desverre :/ han jeg datet 3 ganger har jeg sittet og kikket på på FB en stund nå. han har ignorert meg etterpå, og jeg lurer på- har han en annen? hvilke venner har han fått? hva gjør han? hvilke fester skal han på? Man kan bli gal av mindre. Sånn sett er FB er kjip ting av og til.. Det er så lett å bli en kikker.. For ikke å snakke om de gangene jeg har vært inne på eksen min sin profil og undersøkt. Han har selvsagt åpen profil. Så har fått med meg alle reisene, ny kjæreste, frieri og nye leiligheter. Skjønner egentlig ikke hvorfor vi plager oss selv slik?

En ting er sikkert- det er vondt og vanskelig når ting ikke blir som en har håpet og tenkt. ikke bedre å se han på FB hele tiden. Noen ganger er det bedre å slette, men på en annen side VIL man jo få med seg også.. et ledd i å akseptere og gå videre muligens..

Men håper dne nye daten har gått bedre!!! ;)

mirakel sa...

Virker som du kjenner deg godt igjen ja, Tornerose. Jeg slettet heldigvis eksen min når det ble litt for mye lykkelige babybilder der. ;)

Den nye daten min har ikke facebook (!), så jeg er strålende fornøyd. Som du kanskje har sett der inne, så avslører jeg rimelig mye om meg selv og livet mitt der. Hehe! Og når han ikke er der, så kan jeg kanskje være litt mer mystisk. :p

Klem til søteste jenta :)

Anonym sa...

klem tilbake til søteste jenta :)

Chri sa...

der fikk du sagt det :)

mirakel sa...

Chri: Jeg har akkurat sett en av de gamle flammene mine endre statusen sin, og jeg må si det hjertet lyser rimelig sterkt mot en.. :p