Den siste tiden har jeg pløyd igjennom en god del bøker om kjærlighet, sex og samliv. Jeg har slukt "Hot Sex" og "Hot Love" av Tracy Cox, lest mistenksomt gjennom "Han er faktisk ikke interessert" av Berhendt og Tuccillo og nå lærer jeg hvordan jeg skal bli en mesterlig elskerinne gjennom "Sex, ja takk" av Gro Isachsen.
Og det er mye å lære av slike bøker. Kanskje aller mest om hvordan man bør se på seg selv (som en herlig kvinne han er heldig om han får tak i), hva man bør forvente (en mann som forguder deg og alt du rører ved) og hva man bør droppe (tanker om hvordan man ser ut i sengen).
Men det er èn ting jeg stadig konfronteres med. I de aller fleste bøkene nevnes det nemlig at de fleste menn ikke liker at damene tar det første initiativet (spørre om en date, telefon etter den første daten osv.). Det har noe med jaktinstinkt å gjøre, antagelig. Samtlige bøker er ganske entydige i forhold til at kvinner aldri, aldri, aldri skal ta den første kontakten (foruten heftig flørting og usagte signaler, selvsagt).
Egentlig er det greit for meg at mannen kan ta styringen. På den måten fritas jeg for mye ansvar, og jeg slipper eventuelle avslag. Det er tross alt enklere å vente på en telefon enn å faktisk ta den. Men jeg liker ikke tanken på at det er et skikkelig fy-fy. For jeg har jo faktisk sendt sms først noen ganger (det er jo ikke alltid så lett å sitte og vente). Og da er det jo kjipt å finne ut at det tydeligvis er en universell regel at man ikke gjør slikt.
Jeg spurte forøvrig et par gutter hva de syntes, og de mente at damene er altfor passive. De kunne gjerne tenke seg at de tok mer initiativ, og at de ikke var så kalde og ventende hele tiden. De så tydeligvis ikke noe problem i at en dame tok initiativ, kontroll og kontakt.
Så da gjenstår det dere. Hva tenker dere???
16 kommentarer:
jeg tenker driiiiit i bøkene. min erfaring tilsier også at gutter liker litt initiativ. De bør legge jaktinstinktet og stoltheten på hylla nå som vi er i 2008 mener nå jeg!
tror vi begge mener en gylden middelvei er greia jeg=)
Livet kan ikke leses i bøker. Man kan plukke opp ting der, men selvhjelpbøker er stort sett totally clueless.
Jeg tar ofte initiativet og det går helt utmerket. Hvis jeg ikke hadde gjort det ville detha blitt en opplevelse, en herlig natt mindre.
Vivalame: Mmm.. en del av meg tenker også at de må lære seg å takle damer som vet hva de vil ha.. men så er det en annen del som liker at mennene skal ha bittelitt styringen sånn på begynnelsen. Men kanskje det ikke har vært så galt at jeg har tatt initiativ noen ganger, da. Tenker jo på disse sjenerte nerdene (som jeg alltid faller for).. gudene vet om de tør å sende melding først! ;)
Lucid Glow: Neida, man kan ikke lese seg til livet. Men for meg funker bøker utrolig godt når jeg trenger å reflektere litt. De setter i gang tankene litt.. Så jeg er nok ikke enig i at det er clueless. ;)
Jeg tar ofte initiativet helt i førsten, men tør ikke gjøre det når det blir snakk om dating.. og da kan det jo hende man går glipp av ting. Egentlig en fin tankegang du har ift. at du kan misse en god opplevelse om du ikke tør å risikere litt.
:)
Blah, "jenter skal oppføre seg slik og gutter slik" folk skal man ikke høre på. Jeg har vært veldig rett frem når jeg først finner noen jeg liker, og så prøver jeg å ikke forvente noe av fyren som jeg ikke forventer av meg selv, og omvendt. Jeg har vært veldig heldig med det motsatte kjønn så langt, eventuelt funker det rett og slett å være seg selv og ikke spille spill.
De fleste av bøkene du nevner er skrevet av amerikanere, og der borte er det mer regler for hvordan gutter og jenter skal oppføre seg når man dater og lignende ting. Tullete greier i mine øyne. Jeg møtte en amerikaner, gjorde akkurat hva jeg følte for, sa jeg ville ha sex tredje dagen fordi jeg hadde lyst til det, fire år etter er vi fortsatt sammen.
Men så har jeg aldri gått for jegergutter som ser på meg som et bytte heller.
Det eneste tipset jeg vil gi jenter sånn generelt er å ikke overanalysere og tenke for mye i begynnelsen, eller å bestemme at man vil ha et forhold med en fyr før man egentlig kjenner han godt nok til å virkelig vite om dere hadde passet sammen. Nyt flørtingen og kyssingen og sexen og alt for det det er, ikke som en prosess man må gjennom for å nå et mål.
Heisann,
artig tema. Liker også å lese slike bøker innimellom, men i bunn å grunn tror jeg på det å være seg selv. Til syvende å sist er det jo meg de eventuelt ender opp med om de vil, og da orker jeg ikke styre masse...Er jo utadvendt og verbal så sier og gjør det jeg føler er rett.
Men jeg lurte på om den "he`s just not that into you" var bra (morsom) og om den var verdt å lese? Har hørt så mye om den nemlig! :o)
KleM
Minnie har rett. Drit i de ameriaknske bøkene og vær deg selv. Vi gutta, ihverfall noen av oss, liker at jentene tar grep!
Jeg foretrekker jenter som kan ta litt insj. Så kan vi heller slåss hvis vi er uenige om noe.
Sist jeg var singel hang jeg mye med en annen singel venninne, som kunne alle regler for hvordan man skulle date - og jeg gjorde alt feil. Det skal ærlig innrømmes at initiativ ikke fungerer hele tiden. Men det fungerte faktisk halvparten av tiden. Og venninnen min ble definitivt ikke lykkeligere av å sitte å analysere ;)
Vi fant oss en fin fyr hver til slutt, så det er nok håp uansett!
Ta initiativ! Amerikanske mannfolk (og kvinner?) er opphengt i konvensjoner. Tror ikke nordmenn er det, og mange menn blir nok smigret over at kvinner løfter opp telefonen først/selv.
Lykke til.
jeg tenker at man bør heller spørre seg først hva er målet. En one-night-stand/elsker - kjør på og ta initiativ.
men jeg tror det hvis man vil ha et alvorlig forhold så bør man gi hint og flørte, men ikke gå rett på sak. Lurt å gi han litt tid til å tenke om han er klar for forhold, og innse hva han kan gå glipp av.
Huff huff.. sånne bøker og blader. forurenser hodet. Lytt til hjertet også:-)
Minneapolise: Merker du veldig forskjell på datekulturen i USA fremfor Norge? Jeg har lest meg til at de ihvertfall er mer vant til å ringe. I Norge er vi laidback nok til å bare sende melding. ;) Merker at du godt kan skrive en bloggpost om det der. Lære oss single damer litt!
Og, tro meg.. hadde jeg klart å ikke analysere hadde jeg latt være. Det er ikke akkurat yndlingsaktiviteten min. Men jeg er nå en gang sånn. Det er vel derfor bloggen min stadig stiller spørsmål om hvor nødvendig det er med spill.
Angel: Du trenger ikke kjøpe den boka, nei. ;) Syns den egentlig var rimelig dårlig. Den knuser alle unnskyldninger jeg har gitt mannfolk tidligere, og det på en ganske grusom måte (type: "innse det, han liker deg ikke"). :p Men den er sikkert grei når man trenger å komme seg ned på jorda litt. Hehe!
Hj: Jeg skal prøve å ha det i bakhodet. Er bare så rart at de er SÅ sikre på at det er en avtenner at damer tar kontakt i bøkene. Tenker at det kanskje er noe i det da..
Thomas: Du og Hjorten er nok bra karer. Dere er såpass selvsikre at dere ikke trenger den jakt-bytte-følelsen. Håper det er mange som dere der ute!
Kamikaze: Du mener altså det er fifty-fifty om det funker? En bekjent av meg sverger til Spillet nå. Hun sier at hun heller vil spille "hard to get" og få kjæreste om to måneder, enn å ikke spille og få kjæreste om to år. :p Så hun er bombesikker på at det funker, har vel noe erfaring... ah... det virker som at jeg bare må bestemme meg for alt dette selv, at det ikke finnes noen fasit. Vanskelige greier.
Anonym: Smigret eller skremt? En tynn linje, der. ;) Selv ville jeg bare blitt smigret over en telefon, men det er antagelig pga. rollefordelingen mellom damer og menn.
Maria: For min del er jeg litt ferdig med elskere, så her er det forhold som er tingen. Og du er altså en av de som mener man ikke bør gå rett på sak. Vil det si at du ikke syns man skal sende første melding etter den første daten også? Hmmmm.. hvor åpen skal man egentlig være med en som man har lyst til å utvikle noe med?
Gud.. jeg trenger en kjærlighetscoach, jeg!
Interessant og vanskelig tema. Jeg har nå troen på at det ikke trenger være så mye spill, i hvert fall ikke hvis man satser på et skikkelig forhold. Noen menn er mer sjenerte enn andre, da tør de kanskje ikke ta initiativet - men håper at jenta skal gjøre/si noe som forteller om de er interessert. Det går jo an å si/sende melding/skrive mail og bare være hyggelig og blid, vise at man liker dem og ønsker kontakt.
Men jeg tror du er inne på noe, det er ingen fasit og ingen oppskrift. Plutselig en dag bare er han der. :)
Det er søren meg et styr å date... all analyseringen etc. Jeg er sånn selv, klarer ikke la være. :)
Har forresten lest "He's just not that into you" og skrevet om den på bloggen en gang. Jeg synes den var ganske underholdende, men tok ikke alt bokstavelig. Veeeeldig amerikansk. Første kapittelet traff meg som en knytteneve den gangen, fordi jeg var midt oppi noe den passet så godt til.
Jeg tok en tenkerøyk i sta, og fant ut følgende: jeg vil heller ha et avslag for mye, enn å gå og lure på om jeg kunne fått noen om jeg hadde prøvd hardere. Det blir dermed litt spill, men mest meg, fremover. :) Som ordtaket sier vil jeg heller angre på noe jeg har gjort, enn på noe jeg ikke gjorde. (men det betyr selvsagt ikke at jeg slutter å analysere, prøve å spille og ikke klare det.. hehe)
Dating er forferdelig. Nesten godt å ikke ha noen nå. ;)
Boken er forsåvidt underholdende.. men jeg syns den ble kjedelig og gjentakende. :)
I forhold til de guttene jeg interesserte meg for, var det omtrent 50-50, ja. Men du kan jo se det an på typen også da, hvis han er litt sjenert, eller kanskje kompis-typen som ikke flørter noe særlig med noen, er det kanskje best å ta initiativ. Hvis han er en flørtete type, er det mer sannsynlig at han foretrekker å si fra selv (og er vant til å gjøre det)? Passer ganske bra med mine erfaringer, når jeg tenker etter, det var de mer flørtete gutta som forsvant.
Det der er bare bullshit.. Vi menn elsker at dere kvinner tar initiativet... Helst seriøst, den myten der må dø!
Kamikaze: Beklager, jeg har visst glemt å svare på denne kommentaren! Det er ikke meningen. Jeg setter jo utrolig pris på noen ord under innleggene mine. :)
Men for et godt råd du kommer med! Det er jo akkurat sånn man må tenke..! *entusiastisk* Jeg faller som regel for de stille og sjenerte typene.. og dermed føler jeg det er litt mer greit at jeg tar noe initiativ. Jeg er ihvertfall redd for at de ikke ville turt å gjøre det selv..
Disse jegerflørterne er ikke min greie, men jeg kan nok tenke meg at de liker å styre tingene selv, ja. Hm. Takk for godt råd, ihvertfall!
Anonym: Virkelig? Men er du stille og litt sjenert, eller er du en flørtete skjørtejeger? ;) Min nye teori er dette som Kamikaze skriver, at man må se an på gutten.
Men det er fint at du kommenterer her. Godt å høre hvordan dere "på den andre siden" tenker. De fleste jeg har snakket med er faktisk enig med deg. :) Så de bøkene er vel.. ja.. bare bullshit, da.
Legg inn en kommentar