Dere vet jeg har flyttet, men vet dere at jeg har fått en samboer med på kjøpet? Vel, dere kan slutte å måpe. Jeg har ikke endret sivilstatus, den står som alltid på singel. Men jeg har altså flyttet sammen med en venninne. Kanskje ikke det de fleste 24-åringer gjør nå til dags, de prøver vel heller å finne seg en passende ektemann og fremtidig pappa, men så er vi jo heller ikke som andre. Vi er nemlig supersingle. Flotte damer som klarer seg flott alene, og som er minst like fabolous som jentene i "Sex and the City". Og slik skal det forbli en stund. Avtalen er at ingen av oss skal finne den store kjærligheten på lengelengelengelengelenge. Dette er nemlig tiden for kjønnssykdommer, alkoholisme og generell løsaktig oppførsel. Vi skal bytte mannfolk like ofte som vi bytter truser, og vi skal drikke øl til frokost. Nå skal det leves! Eller noe slikt.
Vel. Vi er kanskje ikke så kule. Men jeg har ihvertfall, etter to ukers samboerskap, funnet ut at det er fryktelig hyggelig å være to. Og siden jeg har skrevet flere hundre lister over hvor deilig det er å være en, er det på tide å veie det hele opp med listen over "det beste med å være samboer":
1. Jeg kan rope "hei" når jeg kommer inn døra, for så å få et "hallo" tilbake.
2. Søndagskveldene er ikke lenger sånne ensomme, vonde kvelder. For nå har vi hverandre.
3. Jeg er som kjent ikke så glad i middager. Men når jeg ser medbeboeren min lage seg mat, så blir jeg jammen litt sulten... og dermed spiser jeg middag, noe som helt sikkert er sunt.
4. Jeg har noen som hører på at jeg beskriver i detalj alt som har skjedd i løpet av en dag. Tenk, for en heldig samboer jeg har.
5. Jeg har ikke sett noen edderkopper her enda, (bankibordet) men jeg vet at dersom jeg finner en så har jeg edderkoppdreper i samme leilighet.
6. Det blir vanskeligere å sluntre unna vask. Nå må man ta hensyn til flere enn seg selv, og dermed er leiligheten skinnende ren og rimelig ryddig til enhver tid.
7. Jeg trenger ikke være redd om kvelden. Hvis det kommer et spøkelse kan jeg bare rope, så vil samboeren min være der ganske kjapt (håper jeg).
8. Jeg bor nå i en selvskreven forspielbolig. Jeg elsker å ha forspiel.
9. Om jeg mot formodning skulle ha kjærlighetssorg, så er trøsten bare ti skritt unna.
10. Jeg er på en måte en del av et "vi". Type: "trenger vi ny såpe på badet?" eller "vi lurer på om dere har lyst til å finne på noe i kveld?". Det kjennes ikke så værst ut.
Sånn. Da kan dere bare løpe ut, finne en venninne, finne en bolig i sentrum av byen, bestille flyttehjelp og åpne en flaske vin mens dere feirer samboerskapet. Det anbefales!
lørdag 16. august 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Dette høres jammen bra ut jenter:) gratis med ny bopel til dere begge!!!
Heisann! Joda. Jeg ville gjerne beholde det innlegget, men personen det handlet opp synes ikke det var så stas. Og det var jo synd.
Likte det du hadde skrevet fordi hele den greia var et stort problem mellom meg og samboeren. "Hva i helvete gjør man når en blir furt? Hva er det den andre halvdelen egentlig vil?" :p Du hjalp meg finne ord på ting, og at det ikke er flaut å mene slik man gjør ,p
Fremdeles flott blogg!
Marit: Takk for det! :) Håper du kommer en tur om ikke så altfor lenge!
Cachookie: Ah, da skjønner jeg at jeg ikke fant det. Kjipt vedkommende ikke likte det. Jeg syns ihvertfall du beskrev alt veldig riktig (regner med det er flere enn oss to som har det slikt). Tror ikke man skal være flau over hvordan man føler ting. Det er rimelig naturlig å ikke alltid være perfekt. ;)
Og takk. :)
Det er utrolig fint å bo med venninne/venninner. Lykke til med å skape dere mange gode minner og opplevelser - jeg ville aldri vært foruten tiden i kollektiv:)
Annikken: Så bra at du er positiv! :) Jeg har bodd i kollektiv før, men dette virker nesten litt bedre. Veldig godt å bare være to!
aaaaaw:)
Ja, det tror jeg er en litt naturlig utvikling - at man synes det er deilig å bo færre. etterhvert. Litt lettere å få det som man ønsker da:)
Confiteor: Du og jeg, snuppa, du og jeg. ;)
Annikken: Nettopp. Det er ikke så mange hensyn å ta, så det blir vanskeligere å tråkke noen på tærne. Det fungerer rett og slett utrolig bra, og det er ikke værst med tanke på at jeg liker å ha kontroll på det meste. :)
Legg inn en kommentar