For lenge siden

Du ligger i sengen min. Vi har ikke andre steder å være, og det er helt greit. Det er lettere å holde om hverandre slik. Du holdt meg i hånden gjennom byen. Så godt å vite at du ikke var sjenert, at du vil vise oss.

Nå er du der, og vi snakker ikke lenger. Vi veksler små smil og blikk, men det er ikke ord lenger. Nå er det kroppene som skal bli kjent. Jeg kysser deg på halsen, merker gåsehud og tyngre pust. Jeg legger hendene på kinnet, rører ved nese og øyenbryn. Tar på kragebenet, det er perfekt. Magen din er varm, jeg finner en grop som passer til hånden min. Du har fått meg til å leke puslespill igjen. Det er et godt tegn. Jeg har ikke gjort det på lenge. Ingen har vært slik. Du leker med håret mitt, sier at det er fint. Jeg trenger bare å smile, ord er ikke det viktigste. Og vi kysser. Myke og harde, det er som å danse. Vi finner takten med dansende tunger.

Det er stille i rommet. Vi har ikke mye lys på, bare akkurat nok til at vi kan se. Jeg skjuler ikke kroppen min, du skal få se. Du skal få møte hele meg i kveld. Det er godt å ikke tenke så mye. Du får meg til å glemme. Glemme at vi ikke kjenner hverandre, at vi kanskje aldri skal bli kjent. Timene går så fort. Jeg sovner i armene dine, du holder rundt meg hele tiden.

Jeg angrer på at jeg sov.