Akkurat nå vil jeg heller drømme i våken tilstand.
Det er en blanding av hva som har skjedd, og hva som kan skje. Hendene og kyssene er slik de var, tryggheten og selvsikkerheten er slik jeg ønsker.
Han holder rundt meg, akkurat sånn jeg liker det. Jeg er beskyttet mot alt i disse armene. Kyssene er følelser. Vi snakker lett, han forteller meg små ting jeg ikke vet, jeg snakker om de store tingene jeg føler. Han synes ikke jeg er kjedelig, jeg synes ikke han er skremmende.
Noen ganger sitter vi bare stille sammen, kanskje han stryker håret mitt bak øret eller han holder meg på halsen.
Og han er en jeg kan se rett i øynene, en som tåler å se hele meg. Jeg kan stå der naken, og han vil fortsatt elske meg.
Vi flettes sammen, denne drømmemannen og meg. Vi blir til ett, og jeg trenger aldri være redd for at vi skal miste hverandre. Jeg blir trygg på at det er riktig, på at vi vil vare. Og jeg glemmer tanker om at jeg ikke er skapt for monogami eller forhold. Jeg glemmer redselen for å bli såret, eller redselen for at han skal bli lei av meg.
Og han trenger aldri å dra. Og jeg trenger aldri å ligge alene i sengen min igjen.
søndag 20. juli 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Oioioi!!! fortell?!! hvem hva hvor? NÅR? Dette var utrlig koselig å høre, hvor fant du prinsen? Jeg venter spent på oppfølgern ;)
Å, du trenger ikke juble slik. ;) Dette var mer en beskrivelse av drømmemannen.. har enda til gode å finne noe slikt! Men hadde jeg kunne tatt alle jeg har vært sammen med, plukket ut det beste og satt det sammen i en fyr - da hadde det vært noe slikt. ;)
herregud som jeg venter på at du skal skrive no nytt! hehe
klem
Vivalame: Og jeg er så glad for at du skriver igjen!!! :D Jeg har hatt så skriveabstinenser at det har vært riktig så smertefullt.. men nå som jeg faktisk har mulighet til å skrive, så stopper det litt. Hmmm.. satser på det kommer i løpet av helgen. ;)
Koslig å bli savnet, da!
Legg inn en kommentar