Jeg må ydmykt innrømme at jeg har dømt fødende kvinner.
Jeg har trodd at de har problematisert og overdramatisert. Bortsett fra mine venninner, selvsagt. De er pålitelige.
Uansett. De gangene jeg har hørt bloddryppende detaljer fra fødsler har jeg i mitt stille sinn tenkt at det umulig kan være så ille, men at kvinnfolkene liker sympati. At det liksom er status å ha gått gjennom den værste fødselen, og at det beste med fødsler er å skremme enhver stakkar som får høre historien etterpå.
Jeg tar det tilbake.
Min kjære søster, Hjerterdame, har reklamert veldig for et program på nrk. Jordmødrene, heter det. Hun har snakket om hvor nydelig det er, og hvor mye hun har grått over denne vakre hendelsen i et menneskes liv. Jeg har vært noe skeptisk til det hele.
I dag tok jeg motet til meg, og så på alle episodene. Det er tydelig at jeg liker å pine meg selv. For jeg har konsekvent hatt en stikkende smerte i underlivet. Jeg har holdt hendene foran øynene mer enn èn gang, og munnen har for det meste vært formet som en ganske stram strek. Joda, jeg har faktisk grått, men det har ikke vært fordi det var vakkert. Nei, det var fordi det var grusomt. Grusomt! Hvordan i all verden klarer mennesker å gjennomføre noe slik? Og hvordan i all verden klarer de å bli glad i barna sine etterpå?
(Og hvordan i all verden klarer mannen å se på sin kone som sexy etter dette? Nei. Jeg sa ikke det, gjorde jeg?)
Vel. Jeg er som kjent noe skeptisk til barn. At de skal komme til verden på en så smertefull og grotesk måte gjør meg bare enda mer skeptisk. Ikke søren om jeg skal presse noe slikt ut av min dyrebare vagina. Ikke søren, sier jeg!
Jeg venter heller til noen finner en måte å gjøre mannfolkene gravid på.
søndag 30. september 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
25 kommentarer:
Men jeg har vel nevnt at det er jævlig også??? jeg er jo ikke blind, jeg ser jo at det må være gruuuusomt vondt, selv om det er en stor hendelse..!
Jeg har også tenkt det med hvordan mannfolka kan se damene sine som sexy etter noe sånn. Jeg tror ikke Arild kan få se rett der nede under fødselen. Jeg kan egentlig ikke skjønne at damene orker sex etterpå heller jeg. Usj.
Men alt i alt... Nydelig. ;)
Kanskje litt lenge å vente?;)
Jeg tror jeg må se den serien snart...:)
Helt enig,HELT enig!
Jeg heller mer og mer mot adopsjon...
Drømmen
Blir du med på underskriftskampanjen?
Åh, nå er jeg stolt, fikk til sånn link for første gang!
(du må trykke på der det står drømmen)
Det er et lite Mirakel, for å si det sånn... (hø hø hø )
Neida. Jeg har vært med på fødselen til alle mine tre barn, og det har vært en like stor følelse hver gang. Og ja, det er vondt, men hun som lå i senga bedyrer at smerten var glemt med en gang etterpå.
Men... Øøøøy. Gjett hvem som har klipt tre navlestrenger da? Oh yeah.
En litt artig historie: Min kone hadde født en liten gutt på bare 2,700 gram. Den svenske jordmoren uttalte: "Nei, det dãr var ingen stor kille". Hvorpå det lyder tørt fra sengen: "Jeg skal si deg han var stor nok, ja!"
Jeg skal ikke belære noe kvinne om fødsel, verken barnløse eller mødre, men synes ikke fødsel fortjener å betegnes som grotesk.
Min venninne og jeg har noen ganger diskutert om denne programserien, og generell fokus på smertene under fødsel, kan skremme unge kvinner. Det vil være alvorlig bekymringsfullt om så var tilfelle.
Fødsel er jo så mye mer enn smerter, som også TV-serien viser veldig bra.
Jeg har ennå tilgode å høre en kvinne (mor) synes synd på en gravid kvinne fordi hun skal gjennom en fødsel. Det er faktisk mye kunnskap og erfaring hos leger og jordmødre omkring fødsler. Det er jo ikke akkurat sjelden.
Dette med overdramatisering, som har tatt tilbake, virker jo urimelig.
Når det gjelder spørsmålet i parentes, sår bør det faktum at mange par har flere barn si det meste. Høygravid kvinne er derimot ikke sexy, heller ikke ammende kvinne med pupper som lekker melk. Fødselen, eller å overvære den, gjør ikke noe.
På den annen side vil jeg ikke råde noen mann til å se på når det skal klippes eller sys igjen.
TV-serien forteller også en del om det å være mann på fødestua, og det er gjenkjennelig. Som far bør han være tilstede om hun ønsker det, og kun være tilstede, aldri forsøke regissere eller ha noen som helst kontroll. Han kan ikke vente et dugg oppmerksomhet, men hun bryr seg om at han er der, særlig om hun er redd.
Din "dyrebare" vagina er nok mer elastisk enn du kan forestille deg (au, brøt løftet om ikke-belæring). For min del var jeg lenge skeptisk til å innføre mitt "dyrebare" i noen kvinnes "dyrebare", men jeg kom over det.
Hehe, du har fått gode kommentarer her synes jeg. Det programmet du forteller om har jeg visst gått glipp av, men det høres interessant ut.
Jeg har vært gjennom to fødsler og vil ikke si at det er så skrekkelig som det sikkert ser ut som. Det er klart det er vondt, men det er ikke akkurat det du fokuserer på etterpå. Jeg synes graviditeten er mye mer avskrekkende enn selve fødselen. Men det der er forskjellig fra dame til dame og uansett hjelper det lite å si noe sånt. ;)
Jeg vet ikke om programmet er satt opp for å skremme unge jenter fra å bli gravide, men det er jo synd hvis de samtidig skremmer "bort" de som er voksne nok til å få barn... ;)
Fødsel 1: Plopp. Fødsel 2: Plopp. Fødsel 3: Plopp. Så greit som bare det. Frisk og tidig og mange kilo lettere stod jeg opp igjen. Er så greit så. Ingenting å grue for. Det vonde er glemt på ett to tre.
Ja, er det dritvond å føde, det er en grusom smerte. Men det er en kontruktiv smerte. Den fører til noe godt, og det er verdt det. Jeg savner forøvrig mye mer snakk om all slitet som kommer i etterkant. For da blir det flere år med slit, sånn sett blir fødselsmerten bare en liten karamell i forhold.
Men jeg synes nå ingen skal gå å grue seg til fødsel. Det er fanstastiks å føde et barn. Det er nå det første jeg vil si.
Det er mulig å føde nesten uten smerte også... finnes gode smertelindringer i dag som ikke skader barnet. Bare så det er nevnt...:)
Som du veit var ikke min egen opplevelse på fødestuen av de mest idylliske, men jeg tviholder uansett på at rotfylling var verre.
Herlighet. Dette var mange kommentarer!
Hjerterdame: Joda, du har nevnt at det ikke ser så behagelig ut. Men du har fokusert på det vakre, noe jeg ikke helt forsto i går.
Og min eventuelle mann skal få holde meg med selskap oppe ved ansiktet, ja. Hehe!
Frøken Skavlan: Tja, hvem vet? Det er lenge siden den filmen kom.. med vår alles Arnold som ble gravid. ;) Syns noen bør inspireres av det, altså.
Confiteor: Ja, adopsjon er et godt alternativ. :)
Minneapolise: Selvsagt! Hehe! Fint å se det er flere enn meg som ønsker dette. ;) Og jeg er mektig imponert over at du greide link. Det har ikke jeg gjort enda.
Alf Ivar: Høhøhø.. den første der var tørr. :p
Jeg tenker faktisk ofte at det nesten må være værst å være pappaen. Det må være grusomt å skulle se på de smertene, uten å kunne gjøre noe som helst. Og jeg grøsser selvsagt ved tanken på navlestrenger også. Pysete, vet du.
For å si det slik, 2,700 g er mer enn nok å skulle få ut.. ehm.. der.
Knut Sparhell: Joda, fødsel er mye mer enn smerter. I denne serien viser de også de første minuttene etter at babyen er født, og det ser jo litt koslig ut. Man kan se at mødrene (og fedrene) raskt glemmer smerten.
Angående min dyrebare vagina (UTEN anførselstegn, takk) er den faktisk ikke så elastisk. Det er derfor folk sprekker og må sy.
Lothiane: Ja, dette var tydeligvis et tema som engasjerer.
Jeg tenker faktisk ikke noe særlig på selve det å gå gravid. Det virker i grunn bare koslig.. ser villig for meg at jeg og pappaen kjenner det første sparket, kjøper de første sokkene og setter sammen barnesengen. Det blir verre når vesenet skal ut. :p
Tror nok ikke programmet skremmer de fleste. Som nevnt oppe her, så er de flinke til å vise det som er positivt også. Men det er selvsagt skremmende når man hører brøl, og ser guffe. ;)
Vibeke: Drømmefødsler! Enten har du høy smerteterskel, ellers så er du heldig. Denne kommentaren skal jeg huske på.
Tigerlilja: Hvorfor fjernet du innlegget? Jeg rakk å lese kommentaren.. syns den var koslig, jeg! Og jeg husker deg fra det andre dagbokstedet. :)
Care: Det er sant. Antageligvis derfor folk gjennomfører noe slik også. Man vet at det ender med en baby, og det er akkurat det man har gledet seg til.
Tankespinn: Ja, de snakker om epidural i serien også.. men de jordmødrene er veldig skeptiske til det. Virker som at man må stå litt ekstra på for at man skal få det.
Sorgenfri: Kan vel si at din opplevelse er friskt i minnet for min del. :) Men det betrygger meg at rotfylling er verre. Hehe!
Min svogers kjæreste, 17 år, var høygravid i mars. Plutselig krøkte hun seg i trappen og sa: JEG TROR BABYEN KOMMER NÅ! Svigermor og svigerinner sier beroligende: "Ånei da, det kjennes bare sånn ut,lille venn".
12 minutter senere var en stor og frisk jente født.
Oi! Det hørtes da fryktelig dramatisk ut! Stakkars.. også bare 17 år, da. Samtidig slapp hun ihvertfall timesvis med smerter. Ikke så galt at det ikke er godt for noe, eller hva de nå sier. ;)
For 34 år siden sa jordmoren til min mann, - Du, ta heller svart-hvitt bilder, - det blir så brutalt i farger.
Følgende historie er vel kanskje egnet til å skremme damer som ikke har født men... Ok, jeg tar sjansen ettersom det er poengtert nok at det ikke er uoverkommelig.
En kvinne jeg kjenner skulle føde sitt første barn. Hennes mann er en ihuge elgjeger. Han skulle være med å se på, men det var ganske tydelig at han grudde noe voldsomt.
Så da barnet ble født, ble han blek av blodet, og uttalte: "Fy faan. Dette er da pinade verre enn når man slakter en elg det."
Kona sa i etterkant at dersom hun bare hadde hatt noe å kaste på han da.... :)
Tonita: Hehehe! Nå måtte jeg le høyt. Jeg er redd den jordmoren hadde et poeng, altså.
Alf Ivar: :D Og da lo jeg enda litt til. Herlighet! Jeg kan jo bare tenke meg hvordan det der må ha vært for den stakkars mannen. Og fruen, for den saks skyld. Han burde antagelig ikke sagt det høyt, men det er vel ikke lett å holde tilbake.
Minner meg om den ene faren på denne serien. Han ble blekere og blekere, og begynte etterhvert å virre litt rundt i rommet. Veldig stas at jordmødrene måtte be han om å sette seg (og legge seg på gulvet faktisk.. men det gjorde han ikke) mens kona skrek og hylte over å presse ut flere kilo fra underlivet. ;)
Det eneste jeg kjenner når jeg ser på den serien, er at jeg har lyst på flere barn. Jeg blir rett og slett verpesyk;)
Altså, hilsen Synne. Flott blogg forresten. Endelig fant jeg den!
Noen ganger er det rett og slett helt greit å være mann..
Synne, jo! Så stas! Hvordan fant du meg? :)
Når det gjelder lysten din til å føde mer beroliger det meg litt. Det må bety at det ikke er så ille som det ser ut? Eller er det bare dette "vakre" som alle snakker om, som gjør at man glemmer det vonde når man får barnet i armene? Det er jeg nemlig noe skeptisk til.. ;)
Selvisk: Ja, det tror jeg på! Skulle gjerne vært mann selv, faktisk. Tenk å slippe både mensen og fødsler! Men så har jo dere barbering hver dag, noe de fleste damer slipper. :)
Gikk inn på bloggen til Hanne, hun har adressen lagt ut på facebook. Og fra henne er jo ikke veien lang til deg:)
Jeg vil på ingen måte kalle min egen fødsel vakker...Blodig og vond kanskje, men ikke vakker. -Og jeg har ikke lyst til å føde igjen. -Men det er som kjent en nødvendighet om man vil ha flere barn. Jeg hadde gjennomgått fødselen uendelig mange ganger til om det var det jeg måtte gjøre for å beholde Julie, det sier noe om hvor verdifullt et barn er for sin mor. -Og det er nok dessverre umulig å skjønne fullt ut for en som ikke har barn.. tror jeg da. Å ha et barn dreier seg rett og slett ikke om fødselen, den er bare et sekund verdt sett i den store sammenheng.
Så det mener jeg;) Hei & hå fra Synne
Ja, det var kanskje ikke så vanskelig å finne meg. :) Jeg er i grunn klar over at jeg ikke er så gjemt bort.
Det er veldig vakkert at du faktisk er villig til uendelig mange fødsler for å beholde Julie. Jeg vet jo hvordan det er å elske noen. Jeg hadde glatt tatt uendelige fødsler for søsteren min, f.eks.
Klem til Synne-mor :)
Legg inn en kommentar