Så har Esquil startet avstemning på "årets beste blogg".
Jeg merker at jeg ikke liker det. Det blir for mye fokus på å være best, og for mye fokus på at flest mulig skal lese. Et slikt fokus tåler jeg ikke. Jeg blir smålig, utrygg, usikker og misunnelig. Alle mine værste sider samles i en gedigen følelse. Ikke spesiellt hyggelig, men dog litt menneskelig.
Når jeg ser noen av de nominerte blir jeg nesten litt overrasket. Det står mange blogger på den listen som ikke er av mine favoritter. Og noen av de jeg liker best er ikke en gang nominert. Jeg kunne selvsagt rette opp i dette, men det byr meg i mot. Avstemninger minner meg om popularitetskonkurranser (noe dette egentlig er), og jeg vil ikke være med på det. Tenk om jeg glemmer noen, og det er en som føler seg såret over det? Det er ikke poenget med å skrive, syns jeg. (det føles ille nok å ha en bloggroll)
Vel. Vi er alle forskjellige, og vi liker ulike typer blogger. Noen blogger for å endre samfunnet, mens andre bare liker å skrive litt. Jeg tenkte jeg kunne fortelle dere hva jeg syns er en god blogg. Ingen nevnes, ingen glemmes. Dere kan heller bare kikke på kriteriene og se om dere fyller noen av dem.
1. Bloggen må oppdateres jevnlig. Det er ikke nødvendig med flere ganger daglig, men gjerne fire-fem ganger i uken. Jeg takler dårlig de som oppdaterer altfor ofte, fordi jeg blir lei. Man har neppe så mye fornuftig å skrive. Samtidig liker jeg ikke når folk bruker ukesvis på å oppdatere. Siden jeg følger med på ganske mange blogger, så vil de fort bli glemt.
2. Bloggen må være godt skrevet. Et selvfølgelig punkt, egentlig. Grei rettskrivning, og ikke for lange innlegg er hovedpoenget. Og skriv gjerne med humor. Jeg liker å smile/le når jeg leser. Det er forresten ingenting i veien med et skikkelig gråte-mens-man-leser-innlegg heller.
3. Jeg liker de personlige bloggene fremfor de faglige. Kanskje fordi jeg er et følelsesmenneske, kanskje fordi jeg ikke er spesiellt faglig av meg.
4. Et tvilsomt punkt, men dog... det er ikke alle bloggere jeg liker. Enkelte ganger greier jeg ikke å skille mellom blogger og blogg/kommentar. Ikke min sterkeste side, men jeg nekter å tro at jeg er alene om det. Så jeg vil nok helst lese blogger som har en likandes skribent.
Ja. Min høyst subjektive mening der. Og jeg ser at jeg selv brister på flere av punktene. For jeg tror faktisk ikke at jeg skriver drømmebloggen. Til det har jeg altfor lite å skrive om.
(Kanskje noen av de erfarne bloggerne kunne fortelle meg hvordan man holder motivasjonen for blogging oppe?)
mandag 24. september 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
28 kommentarer:
Befriende å lese, Mirakel!
Lei av slipstvang i Bloggosfæren
Men det viktigste med en god blogg er etter min mening selve innholdet
Ja, det er kanskje en popularitetskonkurranse, men jeg ser på det like mye som en måte å oppdage nye blogger.
Kjenner meg igjen i den usikkerhetsklumpen - men når det gjelder kåringene i bloggerbyen er jeg ganske avslappa og distansert. Mye fordi jeg vet jeg ikke kommer til å vinne, det er så mange andre bra blogger:) (Og det er virkelig ikke ment som en klage, kun fakta!!:)
Når det gjelder motivasjon:
Jeg tror det går i bølgedaler for alle. Jeg skriver nesten hver dag, men det er like mye fordi jeg porsjonerer ting. Jeg kan én uke ha femten ideer, og en annen uke ingen. Jeg har en mental sperre for mer enn to innlegg pr dag (egentlig ett, men jeg drister meg til to innimellom;)
Noen ganger skriver jeg øyeblikks-innlegg, mens andre ganger graver jeg i fryseboksen og finner noe jeg har kladdet før...og sånn går nu dagan...:)
=anja: Tror ikke du skal gi meg for mye kred. Hadde jeg vært en av de mest populære hadde jeg sikkert elsket slike avsteminger. ;) Og jeg er enig i at innholdet er viktig, sammen med hvordan man skriver.
Frøken Skavlan: Jeg skal ikke fristes til å si at jeg elsker bloggen din. Ehm.
Vel. Jeg må også bli mer avslappet. Vet ikke helt hvordan, men bør for det første ikke henge meg for mye opp i slike nominasjoner. Som du sier er det maaaange gode blogger der ute.
Jeg syns du oppdaterer akkurat nok. Dessuten er du flink til å ikke skrive så langt, som jeg av og til er fristet til å gjøre. I dag har jeg skrevet to på en dag, da. ;) Glasshuset, vet du. Vel vel.. jeg må prøve å holde på ideene mine, tror jeg. Pleier alltid å poste med en gang jeg har skrevet.
Og sånn går nu dagan, ja. Og nå er det leggetid snart.
Natta. :)
Jeg psyker ut på sånne avstemninger jeg også. Får det bare ikke til.
I følge deg, så går jeg nok under "oppdaterer alt for ofte" :)
Betty
Dette var en fin post, Mirakel.
Det er litt rart, egentlig. Da jeg startet bloggen min, ga jeg ikke linken til noen en god stund. Bloggen var bare mitt sted. Jeg skrev når jeg ville og jeg tenkte ikke så mye på andre. Det var bare et sted å samle skriveriene og, ikke minst, komme litt inn i det å skrive igjen.
Så oppdaget jeg etterhvert at blogging slett ikke var en solo-greie. Det var bloggsamfunn og meninger om gode blogger. En del av de som ble skrytt mye av, var et stykke utenfor det jeg personlig liker ved en blogg.
Jeg har sansen for de personlige bloggene. Bloggene der folk forteller litt om seg og sitt. Gjerne med snert eller humor.
Og jeg synes at mange blogger blir så dønn like noen ganger. En skrivemåte som passer bra for en, blir liksom ikke helt det samme når det kopieres.
Så jeg foretrekker de bloggene som viser meg mer av hvem som skriver.
Ser ut til at hvermannen er enig med deg. Istedenfor å "live opp" bloggverden med avstemmninger og påhitt, så skriv isteden en god post! Man vil få like mange lesere da, og ikke så mange som føler seg støtt eller utenfor.
Eller no sånt ;p
betty boom: Egentlig godt at det ikke bare er jeg som syns det er litt ubehagelig. ;)
Maria Mytterist: Tusen takk!
Lin: Syns du det var bedre den gangen du ikke var klar over bloggsamfunnet?
Og, jepp.. å være ekte er nok et viktig kriterie. Jeg prøver selv å være så ekte, ærlig og åpen som mulig. Samtidig må man holde noen ting tilbake, slik at man ikke viser for mye. Vanskelig balansegang. :)
Confiteor: Som skrevet i en annen kommentar så tør jeg ikke å være kjempe påståelig. Jeg vet at jeg hadde ELSKET å vinne en avstemning.. så for mange er nok dette positivt også. De får gode tilbakemeldinger på noe de bruker mye tid på.. men for oss andre, så blir dette unødvendig fokus på å være likt (ihvertfall for min del). Jeg hadde liksom håpet at jeg kunne slippe det fokuset her, når jeg ellers har nok fokus på det i virkeligheten. :)
Kjempebra metabloggepost mirakel Orakel :)
Jeg bryr meg ikke om sånne avstemninger, kanskje fordi jeg anser det som helt usannsynlig at jeg skal havne der.
Jeg tar det ikke så nøye å være populær eller berømt blogger.
Når jeg kjeder meg pleier jeg å surfe litt "neste blogg, neste blogg" til jeg finner en som jeg synes er fin å lese, personer jeg har noe til felles med, kjenner meg igjen hos.
Mot disse bloggerne er jeg ganske trofast :)
Målet med min blogg er å gi mennesker litt lys inni hjertet ;)
Ikke alle liker å lese på engelsk, derfor har jeg norsk blogg på vgb, og engelsk her på blogspot.
Bloggen din er bra!! Og nå skal jeg finne ut hva denne esquil driver med ;)
Takk for det, Nadiyya!
Jeg skal definitivt forsøke å endre tankegangen min. Leste akkurat den posten du skrev om hvordan vi avslører oss selv med hva vi misliker hos andre. Det er helt tydelig at jeg misliker andres suksess fordi jeg selv er en usikker blogger. Det skal vi ikke ha noe av. Så da blir det positive bloggtanker fra nå av. :)
Målet med min blogg skal være å få utløp for tankene mine. Intet mer, intet mindre.
Og etterhvert skal jeg kose meg med bloggavstemninger, fordi det gir meg tips til gode blogger. Jepp.
:)
Nja. Jeg vil ikke gi bloggsamfunnet skylda for det. Det er vel heller eget ego og feedback-junkien i meg som begynner å kludre det til, tror jeg. ;)
Jeg er veldig uenig med deg i det første punktet. Det er et motsetningsforhold mellom hyppighet og substans/kvalitet. Grovt sett: Jo oftere folk skriver, jo mindre andel av det er verdt å lese. Og man glemmer jo ikke en blogg man liker hvis man bruker feeds, eller blar gjennom f.eks. bloggrevyen e.l.
Apropos å holde motivasjonen oppe: Skriv aldri bare fordi du synes du bør (f.eks. fordi det har gått et visst antall dager siden sist). Skriv når du har noe på hjertet.
Når det gjelder disse konkurransene, ser jeg det mer sånn at det er en anledning til å trekke fram blogger som har fått ufortjent lite oppmersomhet. Nettopp fordi dette med å bli populær sier svært lite om kvaliteten. Selve rangeringen er uvesentlig.
Lin: Feedback-junkie og ego, ja. Kjenner igjen den. ;)
Abre: Jeg ser ikke at du er uenig, egentlig? Jeg skriver også at jeg ikke liker når det blir altfor ofte oppdatert. Men for min del er det viktig med kontinuitet. Jeg føler jeg blir lettere kjent med folk når de skriver noen ganger i uken.
Jeg bruker feeds, så de som skriver sjelden blir ikke helt glemt.. men jeg glemmer hvem som er hvem, og sletter de hvis de ikke oppdaterer på lengelenge. Men det er bare meg, da. :)
Og takk for tips. Skal huske på det. Jeg er dessverre utstyrt med altfor mye samvittighet, og liker ikke når jeg bruker for lang tid mellom hvert innlegg. Og da blir det pjatt, noe jeg egentlig ikke er sååå glad i.
Nja, uenigheten går kanskje bare ut på hva vi legger i "ofte".
Men det er sikkert jeg som er gammel og treg, og synes at det meste går for fort. :)
Jeg leste at 60 - 70% av alle blogger blir oppgitt før det har gått en måned, og at under 5% overlever det første året.
Og jeg som har hatt blogg i halvannet år, synes at jeg såvidt har kommet i gang, og at jeg så smått begynner å skjønne hva det går ut på. Kanskje man havner i eksklusivt selskap bare ved å være litt langsom av seg?
Jeg leste også det der. :) Bestemte meg selvsagt for å ikke bli en av de som gir opp.
Egentlig har jeg "blogget" i flere år, men det har vært på steder hvor det har vært mer dagbok-kultur. Jeg merker at jeg sliter med å ikke fortsette med det. Men jeg vet hva jeg liker best, og det er det jeg holder på med nå.
Kanskje jeg egentlig bare skal ta det litt roligere. Virker som det funker for deg, ihvertfall. :)
Takk for råd!
Helt enig med deg, Mirakel. Dette har jeg også kommentert i bloggposten hans.
Synes du har en fin balansegang mellom blogging/dagboking jeg:)
Jeg var på de samme stedene som deg før (men husker ikke i forbifarten om det var bare søsteren din sin dagbok jeg fulgte med på eller om det var din også)...
Dog, jeg fikk aldri helt dreisen på dagbokbiten og hoppa over til blogspot i stedet.
Alf Ivar: Jeg så du hadde skrevet kommentar. Må si jeg satte pris på nominasjonen, selv om jeg prøver å ikke bry meg om slikt. :)
Og der hadde visst frøken Skavlan skrevet også. Det gikk litt fort, gitt.
Jeg visste ikke at du var der også? Morsomt. :) Jeg skrev jo helt annerledes der, og stengte meg etterhvert inne i den private delen. Det var helt greit, men man blir lei av å analysere sine egne følelser hele tiden. Bloggen er litt mindre personlig, selv om den også tar for seg følelsene mine.
Og jeg elsker din blogg. Det er vel ingen hemmelighet. :)
Er der fortsatt, det vil si - leser der en gang i blant. Mest for underholdningens skyld egentlig, (huff, jeg er slem) for det er ganske mange rare mennesker der. Men det vet du vel alt om;)
Wow. Du er god medisin for å styrke selvtilliten min!!:)
Takk.
Hehehe. Joda, jeg vet at det er en del merkelige skruer der. Var en av dem selv en stund, men det funket ikke i lengden. Det var denne lille bagatellen med ytringsfrihet. ;)
Selvtillitsmedisin. Hah. Mitt nye yrke?
Ehhh, du kommer virkelig aldri til å være i nærheten av så merkelig som de folka der.
Ytringsfrihet og krig og fred og sånn er ganske viktig;)
Dr. Selvtillit med eget tv-show?
Nei, jeg blir nok ikke det. Til det er jeg altfor frisk. Høhø. Den var stygg. :p
Og dr. Selvtillit høres veldig bra ut! Må bare observere den godeste dr. Phil litt først, så tenker jeg det er i boks.
Hahaha. Stygg, men (dessverre) sann. Slem blir den ikke før man sier at den gjelder både fysisk og psykisk.
(Tror jeg skal komme meg i seng før jeg blir slemmere...Natta;))
Så fint du skrev denne posten. Jeg tror jeg må være en usikker blogger jeg også, i hvert fall liker jeg ikke popularitetskåringer. Det blir litt sånn: jeg nominerer alle mine venner og så nominerer de meg.
Men ja, det finnes mange gode blogger og det kan være greit å få anbefalinger, men det betyr vel ikke at man er nødt til å ende opp med at en er "best"?
Det blir som med kunst, det er ikke mulig å si at noe er bedre enn noe annet, det handler bare om smak og behag.
Jeg vet hvilke blogger jeg liker best og de besøker jeg jevnlig. De skriver morsomt og personlig, eller alvorlig og personlig. Jeg liker følelser, tydeligvis. :)
Og jeg liker deg og bloggen din!
Frøken Skavlan: Fant plutselig ut at jeg måtte legge meg jeg også. ;)
Lothiane: Jeg angrer litt på posten nå, for jeg virker sikkert kjempe svak og sutrete.. men det nå slik jeg føler det, da.
Og vi er følelsesmennesker begge to, tror jeg. Jeg liker også de bloggene best. :)
Klem klem
Jeg synes ikke du virker sutrete, men heller veldig ærlig og åpen om hvorfor du ikke er så glad i denne type kåringer. Og jeg tror du treffer noe hos flere med ordene dine. I hvert fall meg... men vi er neppe så innmari unike at det ikke er flere der ute som føler det samme. :)
Sant, sant. Vi er nok ikke så unike og spesielle, tenker jeg. ;)
Jeg må si at jeg ikke er så imot kåringen i dag, som jeg var da jeg skrev innlegget. Men det er vel slik når det har gått noen dager. Dessuten har kommentarer o.l faktisk gitt meg litt perspektiv på ting. Jeg må virkelig prøve å ikke bry meg SÅ mye om ting som skjer på nett.
Men men. Sårbar vil jeg nok alltid være. Og kanskje særlig når det er kåringer.
Legg inn en kommentar