Selvstendig Prinsesse

Man er da god nok til å være prinsesse.

I hele mitt liv har jeg drømt om å sove under et nett (i min verden kalles det prinsessenett, på Ikea kalles det myggnett). Nå har jeg realisert drømmen min. 80 kroner, et livsfarlig øyeblikk med montering, litt unaturlige krefter, og voilà. Jeg er herved utnevnt som Tornerose.

Joda, jeg er 23 år. Og, joda, jeg har en 08-16-jobb. Jeg burde strengt tatt være ferdig med slike drømmer. Men det er jeg ikke. Senest i helgen satt jeg og kledte på mine gamle barbiedukker. Ikke fordi jeg lekte, å neida. Jeg skulle bare pynte henne litt, slik at hun var verdig en plass i stuen min. For jeg pynter på stuen med de gamle lekene mine. Litt fordi jeg synes det er estetisk pent, litt fordi jeg vil ha de fremme, og ganske mye fordi jeg vet at jeg har muligheten. Jeg har ingen mann som gremmes over bamsene mine. Jeg har ingen stue full av (store) høytallere og en diger flatskjerm. Leiligheten min er romantisk innredet, full av bamser, puter, stearinlys, blomster, barbiedukker, den gamle settekassen min, og på soverommet har jeg lilla gardiner, samt feminint sengetøy. Og nå også prinsessenett. Fordi jeg kan, og fordi jeg vil.

Det var i grunn ikke like enkelt å henge opp dette nettet. Som tidligere nevnt måtte jeg risikere liv og lemmer, rett og slett. Jeg eier ikke verktøy, noe som vil si at alt jeg hadde var en enkel krok fra Rema 1000. Det er ikke så lett å skru i en skrue i taket. Og særlig vanskelig er det når man ikke når helt opp. Et umulig prosjekt, tenkte jeg først. Men jeg var kreativ, og plutselig sto jeg vaklende på en badebalje, oppe på sengen min. Vaklende er et stikkord her. Og enda var det hardt å skru. Et øyeblikk vurderte jeg å gi opp, men så kjente jeg gleden over å greie noe selv, og hentet uante krefter. Slike krefter som jeg tror mødre har når de redder barna sine fra diverse ulykker. Jeg ble sterk som en okse, telte til tre, også skrudde jeg. Innbitt. 17 tøffe runder, og skruen var inne. Jeg tror nettet mitt henger trygt nå, og det ble ikke mer enn et lite hull i taket. Og jeg synes ikke det gjør noe at det ikke ble helt midt på. Det synes ikke så godt.

Viser forøvrig til tidligere post. Jeg har atter en gang bevist at jeg er en singel jente med bein i nesa.

Og da er det bare å grue seg til en eller annen fyr tar meg med storm, og jeg villig fjerner prinsessenettet mitt. Inntil videre skal jeg stolt vise det frem til enhver som forviller seg i leiligheten min.