En ny venn

(ikke mitt bilde, dessverre)

I jobben min møter jeg stadig spørsmålet: "men hvordan skal jeg greie å skaffe meg nye venner nå? Jeg er ** år, og har ruset bort halve livet mitt!"

Jeg skal innrømme at jeg som regel blir svar skyldig. Det beste er å treffe folk gjennom skole, jobb, andre venner eller fest. Dette er dog ikke aktuellt for alle og enhver. Det er sosialt krevende å få nye venner når man har nådd en viss alder. Vi trenger sosiale antenner, og det er ikke alle som har lært seg de sosiale kodene når de har ruset seg fra barns ben av. Så jeg kommer altfor ofte med dårlige forslag om å dra på et treningssenter og forsøke å bli kjent med noen der. Jeg tror egentlig ikke det er så enkelt. Joda, vi kan saktens hilse på hverandre, og kanskje også slå av en prat (gjerne om været). Men hvordan går man videre? Det finnes ingen fasit på dette. Vi mennesker er så individuelle, og det er ikke alle som ønsker å bli kjent med nye mennesker.

Jeg har imidlertid fått meg en slags ny venn. Eller, rettere sagt: jeg arbeider med saken.

I vinter møtte jeg en jente. Jeg sto ute en kald vinterkveld og ventet på bussen min. Røyken var, som alltid, trofast i munnen min. Plutselig kom denne jenta og spurte om å få bomme en røyk. Jeg bestemte meg for å være snill, og hun fikk en røyk av meg. Hun røykte sammen med meg, og vi begynte å småprate.

Steg èn er altså å begynne å prate med noen. Høres enkelt ut. Du finner mennesker overalt, og det finnes mange hyggelige og høflige småpratere. Det kan dog være en fordel å finne en et sted du er ofte, ellers kan du risikere å aldri se din potensielle venn igjen. Kanskje det er noen ok folk i butikken du handler? Det kan være tricky er å finne riktig person å prate med, men se etter om noen smiler til deg. Et høflig smil kan være en invitasjon til å prate litt. Jenta jeg møtte på bussen traff rett person, meg, som kan skravle med stort sett alle. Det er lurt å begynne å prate om f.eks dyre varer, kaldt vær og andre enkle temaer. Ikke begynn med å fortelle at du har hatt en bedriten dag. Den første praten kan faktisk gjerne være kun om vær og vind. Hett tips: ikke bli for personlig denne første gangen. Vi mennesker er lette å skremme, og trekker oss fort tilbake dersom det blir for åpent med en gang.

Etter å ha delt en røyk er det høflig å hilse neste gang man møtes. Jeg og jenta møttes på bussen ikke så lenge etter første møtet, og det ble naturlig å snakke. Denne gangen mer om det personlige, og litt mindre om vær og vind. Vi delte enda en røyk, og lo av hvor kaldt det fortsatt var.

Det kan være fint å ta opp igjen tråden fra forrige samtale. Dette viser at du husker, og at du satte pris på samtalen dere hadde sist. Det andre møtet kan inneholde mer personlig informasjon, men du skal fortsatt ikke dele dine innerste tanker. Det holder å fortelle hvor du har vært og at du f.eks har hatt en hyggelig helg.

Tredje gangen jeg møtte jenta var det ikke på det vanlige stedet, og det var overraskende å se henne utenfor den normale konteksten. Jeg smilte til henne, og sa at det var rart vi skulle treffes andre steder enn der vi pleide. Denne gangen snakket vi enda mer om det private i livene våre.

Det tredje møtet blir som regel hyggelig. Nå er det avgjort at dere skal hilse, og det blir enda mer naturlig å prate. I mine øyne er det lov å være mer personlig her. Jeg vet jo ikke hva folk mener om slik, men jeg synes det er lov å dele litt av seg selv.

Vi møttes flere ganger. Noen ganger pratet vi, og andre ganger var det nok med et hei. En kveld møttes vi atter igjen på bussen. Vi hadde en samtale om kjærester, ekser, utroskap og andre erfaringer. Det var fint.

Man trenger ikke å prate hver gang man møtes. Å bygge vennskap tar tid, og det er viktig å ikke være "masete". Kommer du dit at dere deler noe privat har du brutt en kode. Dere har nå mest sannsynlig lyst til å bli venner begge to. Ta initiativ til å snakke, men se etter signaler på om du går for dypt.

Sist gang vi møttes var det bare en kort prat. Jeg spurte hvordan det gikk, og hun fortalte at det ikke gikk så bra. Det var slutt med kjæresten, og hun var trist. Jeg sa at det var leit å høre, og at hun bare måtte si fra hvis hun trengte å prate. Kanskje over en brus på brygga?

Finn et passende tidspunkt til å utvide bekjentskapet. Her må man være litt frampå, noe som ikke alltid er så enkelt. Strekk frem en hånd, og se om den andre tar den. Det værste som kan skje er at vedkommende sier at han/hun ikke har mulighet. Du kan derimot vinne en hel del på dette. Dersom personen sier ja har du skaffet deg en ny venn, og du er blitt mye rikere i livet.

---

Og det er i grunn hit jeg har kommet. Når jeg leser dette kan det se ut som at jeg har laget en oppskrift på hvordan man kan sjekke opp noen på bussen/i butikken, noe jeg ikke var helt klar over tidligere. Vi får håpe jenta ikke tror jeg sjekker henne opp. Kanskje jeg skal forsøke dette på et passende mannfolk?

Det er mye enklere å bare kline litt enn å gå igjennom hele denne prosessen.